Skulle bli internasjonalt dronesenter, endte i millionsøksmålWoll-seier mot Hol etter flyplass-fadesen på Dagali
Hol kommune krevde 3,1 i millioner kroner av Bjørn-Arild Woll etter skandalesalget av Dagali flyplass i 2019. Men kommunen tapte så det sang, og må i stedet punge ut 278.750 kroner til Woll.– Jeg tar dommen til etterretning, men vil ikke komme med noen uttalelser før det foreligger en rettskraftig dom, skriver Bjørn-Arild Woll (56) i en e-post til Dronemagasinet.
Ordfører Petter Rukke besvarte onsdag ikke henvendelse fra Dronemagasinet, men sier til Hallingdølen at han er overrasket, og at kommunen vurder å anke.
Kommunen mente den tapte minst 2,5 millioner kroner, fordi salget til Woll på 12,5 millioner kroner ikke ble gjennomført, og kommunen måtte selge den for langt mindre til en lokal forretningsmann.
Hol gikk så til retten for å kreve differansen av Woll, men tapte så det sang. Retten sier hans tilslag på 12,5 millioner ikke var bindende:
«Budet og aksepten har snarere karakteristikk som en intensjon om å inngå en aksjekjøpsavtale.» skriver Buskerud tingrett.
Dronemagasinet har skrevet flere artikler om Bjørn-Arild Woll, som er underlagt konkurskarantene.
Les også: Planen om dronesenter havarerte. Nå vil Hol kommune undersøke salget til Bjørn-Arild Woll
Les også: 2 års konkurskarantene for dronesvindel mistekte Bjørn-Arild Woll
Les også: Woll opprettet nytt droneselskap etter karantene-krav
Les også: Drone-eventyr endte med krasjlanding. Nå anklager tidligere ansatte Bjørn-Arild Woll for svindel
Les også: Oppdrett og dronesenter til 2,5 milliarder kroner. Næringssjef: – Det var bare ljug
Les også: Vil ha konkurskarantene for Wool. Bobestyrer: – Han bør stoppes
Ellevilt
Hol kommune får hard medfart av Buskerud tingrett i dommen som ble avsagt 3. mai, etter salget av Geilo Lufthavn Dagali AS 30. april 2019.
Da ble Woll fra sykkelsetet med i en beinhard budkrig med 46 interesserte, for å slå kloa i den gamle flyplassen, som Hol kommune ikke ville ha lenger.
Første budet kom inn fra den lokale forretningsmannen Pål Georg Gundersen 26. april, på prisantydning 6,7 millioner kroner. Fire dager etter tok det av, og til slutt sto Woll og Gundersen igjen. De bød hverandre opp, inntil Gundersen la frem 11 millioner klokken 11.04. Men da Woll 14 minutter etter klasket til med 12,5 millioner 14 minutter senere, falt resten av, og Woll fikk tilslaget.
Deretter gikk alt galt. Kommunen ble bekymret over at Woll ikke kunne eller ville betale, og Woll utsatte stadig å innfri kjøpsforpliktelsene. Han skyldte også på at han fant ting som ikke var i orden.
Kommunen ble lei, og på høsten 2019 avlyste den salget, og gikk til nevnte Gundersen, som fikk kjøpe flyplassen for 9,6 millioner kroner i et dekningssalg.
Tabbet seg ut
Hol kommune mener Woll skylder dem mellomværendet, og saksøkte ham for til sammen 3,1 millioner kroner.
Men Buskerud tingrett oppfattet saken helt annerledes. Retten legger ingen vekt på at Woll ikke hadde finansieringen i orden. Tvert om burde Hol kommune forstått dette, og ikke minst tatt høyde for at prisen kunne blitt annerledes til slutt.
Utklipp fra dommen
Kommunen hadde nemlig satt gjennomgangen av flyplassens økonomi, en såkalt due diligence-undersøkelse, til etter salget.
Da kunne ikke kommunen kreve «selges som den er», men nettopp vente at prisen blir annerledes:
«En due diligence-undersøkelse er nettopp en utføring av kjøpslovens undersøkelsesplikt. Når saksøker i dette tilfellet la opp til en due diligence-prosess og åpning av datarom først etter sin egen aksept og godkjenning av én budgivers bud, kan saksøker ikke høres med at Geilo Lufthavn Dagali AS den 6. juni 2019 ble solgt «som den er», jf. kjøpsloven § 19. Due diligence-prosessen startet først 13. august 2019, ved at saksøker åpnet datarommet for saksøktes advokatfirma.» skriver tingretten i dommen.
– Kjent med risiko
At finansieringen heller ikke var i orden, ble fort kjent for kommunen, og det får følger:
«Kjent var også risikoen ved å akseptere saksøktes finansieringsplaner slik de da fremsto. Retten viser til saksøkers opplysning om at kun 235 500 kroner var dokumentert innbetalt per 22. mai 2019, og også ved aksept.» skriver retten videre.
Retten går langt i å kritisere kommunen for å selge et stort selskap som det skulle være hvilken som helst privat eiendom.
«Etter rettens oppfatning fremstår selve budprosessen gjennomført som et boligsalg. Selv om det i prospektet var opplyst at selger ikke var forpliktet til å anta det høyeste budet, viser både tempoet i budgivningen og sms-er fra megler til budgivere under budprosessen, at det var lagt til rette for budkrig hvor målet var ett vinnende bud.» […]«En selskapsoverdragelse er normalt en mer omfattende prosess», skriver retten.
Ved å legge til rette for due diligence burde altså kommunen visst at prisen kunne bli en helt annen til slutt enn budet til Woll. Og retten skriver også at kommunen høsten 2019 gikk til forretningsmannen Pål G. Gundersen og spurte om han sto ved budet på 11 millioner. «Det ønsket han ikke, men han kunne by 9,5 millioner kroner.» Slik ble det, selv om endelig salgspris lød på 9.629.851 kroner.
Må betale
I første påstand til Buskerud tingrett krevde Bjørn-Arild Woll 50 millioner kroner fra Hol kommune i tapte inntekter.
Senere reduserte han til å avvise kravet fra kommunen, og få dekket egne saksomkostninger. Han prosederte saken selv, og fikk godkjent 100 timer à 500 kroner, altså 50.000 kroner.
I tillegg hadde han ekstern rådgivning, som han fikk dekket, på 178.750 kroner. Til sammen må Hol kommune altså punge ut med 228.750 kroner.
