Tusenvis blir drept av slåmaskiner:Vil du bruke drone til å redde rådyrkalver? Slik går du frem

Det er estimert at 20-30 prosent av alle rådyrkalver blir tatt av slåmaskiner under slåtten i juni. Det er en dyretragedie som både dyrevenner, naturelskere, bønder og jegere ønsker å gjøre noe med. Og da er droneteknologi et svært effektivt og verdifullt verktøy.

Les også: Reddet åtte rådyrkalver med drone – på én morgen

Flere ulike aktører har hatt prøveprosjekter med drone de siste to årene, med stor suksess. Her får du en liten veiledning til hvordan du kan gå frem hvis du ønsker å ta et lignende initiativ.

En drone med termisk kamera fanger opp en rådyrkalv som ligger i gresset. Kalvene ligger urørlige og er ellers svært vanskelig å oppdage. Foto: Anders Martinsen

Forberedelser

• Finn gode samarbeidspartnere
• Planlegg i god tid

– Man må finne ildsjelen som er villig til å bruke tid på dette, og som er villig til å stå opp til ukurante tider for å bidra, sier vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune. Han reddet nylig åtte rådyrkalver på én morgen, og har vært med å redde over 40 totalt i år.

– Hvor mange bør man være?

Vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune. Her på oppdrag med en av rådyrkalvene han har reddet i sommer. Foto: Anders Martinsen

– Det varierer naturligvis etter omfang. I vår kommune har vi nå tre droner, og håper å få flere neste år. En av disse brukes av kommunen, og to av frivillige jegere. Vi har lagt dette i stor skala for hele kommunen, men det kan være lurt å begynne i det små med et lokalt bondelag, en jegerforening eller noe slikt, og så satse på lokale samarbeidsprosjekter, sier Svae.

Hvis man ønsker å utføre et slik prosjekt neste sommer, kan det være lurt å begynne forberedelsene i god tid.

– Jeg anbefaler at man begynner planleggingen før jul, slik at man får utført testflyvninger og får på plass de ulike tillatelsene. Da er alt klart den dagen man skal ut og lete, sier Per Kvalvik, som er involvert som dronepilot i prosjektet “Find Bambi” i Averøy kommune. Der testet de ut droneteknologi til å finne rådyrkalver i et års tid, og utarbeidet deretter en brukerveiledning.

Per Kvalvik (t.v.) sammen med sin kollega i “Find Bambi”-prosjektet, skogbrukssjef Dag Bjerkestrand. Foto: Odd Arne Lien

Finansiering

• Vurder aktuelle støtteordninger
• Undersøk muligheter for spleising

– En del kommuner har viltfond som kan brukes til å finansiere slike prosjekter, og noen kommuner har også andre midler. Hvis man inngår et samarbeid kan flere organisasjoner spleise på utstyr. Noen har naturligvis økonomi til å kjøpe drone på egen hånd, men hvis man samarbeider blir det overkommelig for flere, sier Svae.

Tillatelser og registrering

• Ta dronekurs og eksamen på nett
• Skaff ansvarsforsikring
• Registrer deg hos NSM hver gang du flyr med termisk sensor

Hvis man skal begynne å fly drone må man gå inn på flydrone.no, registrere seg der og ta nettkurs og eksamen. Dette er relativt fort gjort, hvis man har grunnleggende kunnskap i bunn.

Sørg for gyldig ansvarsforsikring og husk å merke dronen med operasjonsnummeret du får på flydrone.no. Dette kommer med en gang man har betalt registreringsavgiften, som er på 180 kroner i året. Du må ha funnet ut hvilken kategori du hører hjemme i, og hvilke regler du skal forholde deg til – så kan du dra ut og fly.

– I tillegg til «dronelappen» må du også ha tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, fordi du flyr med en sensor utover et vanlig kamera. Det er bare å gå inn på deres nettsider og registrere på kartet hvilket område du skal fly i og hvilken sensor du skal bruke. Da får du svar innen veldig kort tid, sier Kvalvik.

Utstyr

• Bruk drone med termisk kamera
• Finn riktig programvare
• Husk sikkerhetsutstyr

De to som er intervjuet til denne saken bruker en DJI Mavic Enterprise Dual, som har både termisk og optisk kamera. Det termiske kameraet registrerer varmesignaturer, mens det optiske brukes til å bekrefte funnet. Prisen på denne dronen starter på cirka 28 000 kroner.

DJI har imidlertid en nyere modell som kan brukes til dette formålet, nemlig Mavic 2 Enterprise Advanced.

Slik ser det ut med henholdsvis vanlig optisk og termisk kamera. Den gule prikken til venstre i det høyre bildet, er en rådyrkalv. Foto: Anders Martinsen

– Det har vært viktig for oss at dette skulle være kostnadseffektivt, slik at flest mulig kan gå til innkjøp av utstyr. Når man er ute og flyr så er resultatene man får ferskvare. Hvis man finner et rådyr må det slås på enga innen en par timer. Dermed kan du ikke dra rundt i en hel kommune og fly, du rekker bare et begrenset område på en dag. Det bør være flere bønder eller flere lag som går sammen om å kjøpe droner og utføre dette, sier Kvalvik.

Han bruker programvaren Dronelink, som programmeres via internett. Les mer om hvordan det gjøres i hans brukerveiledning.

Som sikkerhetsutstyr bør du bruke refleksvest og gjerne varseltrekant som markerer at du opererer drone i området.

Før flyvning

• Sjekk værmelding
• Gjør en risikovurdering

– Ta hensyn til været i planleggingen. Vind og nedbør er ikke ideelt når det gjelder droneflyvning, sier Svae.

Bruker du en DJI Mavic Enterprise Dual må dronen kalibreres før flyvning, og da siterer Kvalvik fra brukerveiledningen:

– Bruk dronens egen app og ta av ved siden av et av jordene du skal søke i. Fly opp til 20 meters høyde og posisjoner kameraet rett ned. La medhjelperen gå et lite stykke ut på enga og posisjoner dronen rett over. Be personen om å strekke hendene ut til siden. Velg så den beste paletten og juster «isotherm»-verdiene slik at hendene skiller seg ut og enga blir nøytral. Varmen fra hendene er en ganske god etterligning i forhold til temperaturen på en rådyrkalv.

Et annet viktig råd er å starte tidlig på morgenen, mens det er betydelig temperaturforskjell mellom bakken og eventuelle kalver i gresset.

– Når sola har stått på en stund blir temperaturforskjellen såpass liten at det er vanskelig å få øye på rådyr, sier Kvalvik.

Det operative

• Ha med kompetente folk
• Vær profesjonell
• Fly trygt og sikkert

– Hvis man ikke er ekspert på droner i utgangspunktet, er det lurt å få noen til å lære seg opp. Det er en del praktiske ting som det kan være fint å bli veiledet på av noen som har flydd før. Det må være profesjonalitet rundt dette, man skal tross alt forholde seg til liv og vilt, sier Svae.

Hvis man forhåndsprogrammerer på en god måte, får man med seg hele området under overflyvningen. Foto: Anders Martinsen

Hans erfaring er at det mest effektive er å fly i 20 meters høyde, i 10 km/t.

– Vi bruker Dronelink-appen og flyr dronen nærmest som en robotstøvsuger, i en grid som er programmert på forhånd. Den er satt til 50 % overlapp, slik at du får med deg området som er under dronen til enhver tid, sier Kvalvik.

Svae slår fast at det er essensielt å ha med seg folk som er vant til å håndtere dyr, som jegere eller bønder.

– Det aller viktigste er tross alt å ta vare på de små, sårbare kalvene. Man må blant annet beskytte hendene, slik at menneskelukt ikke overføres til dyrene. Da kan rådyrmora støte fra seg kalven, sier han.

Husk at når du flyr drone er du en del av luftfarten, og sikkerhet står alltid i høysetet.

Stor interesse

Det er traumatisk for maskinførere å skade eller drepe små rådyrkalver, og en stor lettelse å kunne redde dem før slåtten begynner. Foto: Anders Martinsen

For et optimalt resultat oppfordrer Svae til et samarbeid mellom grunneier, jeger, bonde og kommune.

– Få alle parter involvert med én gang man begynner å snakke om et slikt prosjekt. For det er et positivt tiltak for alle, sier han.

Og det er åpenbart et stort engasjement for å redde rådyrkalver fra å bli drept under slåtten. Per Kvalvik kan konstatere at hans brukerveiledning har vært til god nytte.

– Rapporten er lastet ned 70 ganger i løpet av den siste måneden. Det er stor interesse for dette, og vi har fått veldig mange henvendelser, sier han.