Kritiserer nytt droneforslag. Det skal være lik tilgang til luftrommet. - Vi trenger en holdningsendring som sidestiller ubemannet med bemannet luftfart

– Bemannet luftfart har i utgangspunktet ikke noe å gjøre under 500 fot. De foreslåtte reglene er helt unødvendige. Det hadde holdt lenge med en varslingsplikt i Ninox for flyging i kontrollsonene, sier Stig Idsal i Norse Asset Solution (NAS).

Idsal er flight operation manager i NAS i Sandnes. Han begynte i bransjen i 2009 mens han var pressefotograf i Stavanger Aftenblad. Han har nylig avsluttet et treårig forskningsprosjekt i EU om nødmedisin-frakt med droner.

– For oss profesjonelle vil forslaget føre til tyngre arbeidsdager. For hobbyflygerne spår jeg stor frustrasjon og mer ulovlig flygning. Ubemannet luftfart bør samle seg og motsette seg de nye reglene, sier Idsal.

Har du tips i saken, kontakt vår journalist.

Ut mot Luftfartstilsynet

Dronemagasinet har i en rekke reportasjer omtalt Luftfartstilsynets ønske om å avvikle dagens søknadsplikt for droneflygning 5 kilometer rundt flyplasser. Grensen foreslås erstattet med betalt søknadsplikt i det digitale systemet Ninox – men kun innenfor tårnets åpningstider.

Mange har meldt seg på i diskusjonen. I tillegg til Idsal har tidligere flyoperativ inspektør Atle Brokjøb i Luftfartstilsynet gått ut mot sin tidligere arbeidsgiver:

«Et bedre forslag er å kutte kontrollsoner slik at luftrommet utenfor 5 kilometer ikke er kontrollert under 500 fot, hvor bemannet lufttrafikk generelt ikke har noe å gjøre» skriver Brokjøb på diskusjoner om temaet på Facebook.

Han ønsker ikke å utdype uttalelsene sine overfor Dronemagasinet.

Les også: Erstatter 5-km-soner med kontrollsoner

Les også: Berører områder med 1,1 millioner nordmenn

Les også: Foreslår faste åpningstider og betaling

Les også: Advarer: Forslaget skaper lovbrytere fra dag én

Les også: Nyhetsbransjen krever døgnåpen adgang

Nederst på listen

Selv om «lik tilgang til lufta» er uttalt politikk, viser praksis noe annet. Droner er plassert nederst på rangstigen i prioriteringen i rekkefølgen av tilgang til luftrommet ifølge norsk luftromstrategi: På 7. plass: «Droneflyging til kommersiell bruk.» 8. «Allmennflyging til fritidsbruk, herunder luftsport.» 9. og siste plass: «Droneflyging til fritidsbruk.»

På sikt ønsker Norge å bedre tilgangen til droner, gjennom moderne tjenester som Ninox, og styring gjennom U-space og UTM.

Stig Idsal skjærer gjennom dette, og tar bort behovet for forslagene om ny regulering.

– Trenger holdningsendring

– Tanken bak forslagene henger ikke på greip. Det skal være lik tilgang til luftrommet, og vi trenger en holdningsendring som sidestiller ubemannet med bemannet luftfart, sier Idsal.

Dagens bemannete luftfart skal i utgangspunktet ikke fly under 500 fot fra bakken, som tilsvarer 152,4 meter. Dette er godt over dagens regelverk, som tilsier at droner ikke skal fly høyere enn 120 meter.

– Tanken bak forslagene henger ikke på greip. Det skal være lik tilgang til luftrommet, og vi trenger en holdningsendring som sidestiller ubemannet med bemannet luftfart, sier Idsal.

– Det finnes unntak med landing og takeoff, men der fungerer dagens 5-kilometersgrense fint nok som det er, sier Idsal.

Men tilbake til hans hovedpoeng: Bemannet luftfart flyr unntaksvis og på dispensasjon under 500 fot. Det har de kunnet gjøre, fordi det ikke har vært trafikk under. Nå som dronene har kommet, mener Idsal det er å snu argumentene på hodet når man lager hindringer for dronene.

– Det er jo bare å forholde seg til dagens hovedregler, som sier at bemannet luftfart ikke skal fly under 500 fot, sier Idsal.

Feil medisin

I dag har flygelederne ansvaret fra bakken og opp i kontrollsonene. Dermed forstår Idsal utmerket at de ønsker verktøy for å håndtere dronetrafikken. Men medisinen som er foreskrevet er til feil sykdom, ifølge Idsal.

– Jeg kritiserer ikke flygelederne, poenget er at de skal ikke behøve å kontrollere luftrommet under 500 fot. Det som skjer nå vil gi enorm pågang på flygeledere, som vil bli nedrent for å gi tillatelser, med mindre man får et bedre system. Derfor må reglene endres, sier Idsal.

Idsal mener også dagens Ninox egentlig er ubrukelig, siden det ikke viser live-situasjonen.

– Falsk trygghet

– I Ninox melder man planlagte flygninger, men det går ikke an å koble den til live-feed, altså nettverkskoblet remote-ID, som ville kunne gitt et sanntidsbilde av faktisk flygning. Dermed gir Ninox et falskt bilde av det som faktisk foregår i luften, altså er det falsk trygghet, sier Idsal.

Han fortsetter. Som profesjonell droneflyger er han titt og stadig på jobb i dagens 5-kilometer fra norske flyplasser, og melder seg i Ninox. Men, og her kommer en annen kraftig innvending:

– Avstandsgrensene, som kalles segregasjonslinjer i luften, er spesielle for droner. Jeg kan vente i en halvtime fordi tårnet sier det skal komme inn et fly 2,5 kilometer unna. Jeg som flyr en drone må vente til det har landet, mens et annet fly får ta seg inn i sonen etter kontakt med tårnet. Og jeg skal bare 40 meter opp i lufta, og vurderes altså som en fare. Det er dyrt å vente, og jeg frykter at hobbyflygere med droner kommer til å gi blaffen. Én sak er at dette skjer i dagens 5-kilometers soner, men når dette skal utvides til hele kontrollsonen blir dette nesten komisk, sier Idsal.

– Men i høringsforslaget er ikke segrasjonslinjene beskrevet?

– Nei, nettopp, og det gjør det enda vanskeligere å ta stilling, og viser hvor lavt prioritert droner er i virkeligheten. Men jeg frykter mer av det samme vi har i dagens 5-kilometere. Vi profesjonelle må stå på bakken og vente på klarering mens taksameteret går, inntil vi ikke lenger tjener penger på det vi gjør. Det vil også bli mange frusterte hobby-piloter. De gidder ikke vente en halv time, sier Idsal.