Nytt gebyrforslag møter motstand Veidekke: Frykter for sikkerheten i dronebransjen

– Gebyrforskriftene kommer for tidlig, og er altfor dyre, sier operativ leder Asle Gjøstein Resi i Veidekkes avdeling for ubemannede luftoperasjoner.

Med innføring av nytt europeiske regelverk har Luftfartstilsynet varslet ny gebyrforskrift. Forslaget er ute til høring med frist allerede 4. desember.

– Jeg vil nødig bruke ord som grådig om Luftfartstilsynet, men økningene oppleves sånn for oss. Mest av alt frykter jeg mange aktører nå vil gå under jorda fordi det blir for dyrt og komplisert, sier Resi.

– Jeg vil nødig bruke ord som grådig om Luftfartstilsynet, men økningene oppleves sånn for oss.

Luftfartstilsynet ønsker ikke svare på kritikken, og avviser forespørsel om intervju, utover generelle bemerkninger gitt i e-post, og henviser til at forslaget er til høring, med frist 4. desember.

Se hele svaret nederst.

Inviso: Forsvinner ut av kontroll

Dronenansvarlig Robert Holand i Inviso er minst like tydelig:

– Hoppet fra den nye klassen Åpen til Spesifikk er så stor at ingen tar det, med mindre de skal fly 50 kilo tunge droner utenfor synsrekkevidde, sier Robert Holand.

– GIR BLAFFEN: – 98 prosent kommer til å gi blaffen i Spesifikk. Med Åpen klasse og droner under 900 gram vil det meste være lovlig, sier dronenansvarlig Robert Holand i Inviso er minst like tydelig. Foto: Anders Martinsen

Han tror frilans- film, og fotobransjen kommer til å skaffe seg droner under 900 gram og fly på A1 og A2-tillatelse, som betyr at Luftfartstilsynet mister inntekter og kontroll

– 98 prosent kommer til å gi blaffen i Spesifikk. Med Åpen klasse og droner under 900 gram vil det meste være lovlig. Selv om jeg nå planlegger for Spesifikk, vurderer vi å gi det opp vi også, som andre, sier Holand.

Enorm kostnadsøkning

Kostnadene som følger av innføringen av det nye felleseuropeiske regelverket, og gebyrene som Luftfartstilsynet har satt er store.

Veidekke Entreprenør AS har rundt 60 piloter som flyr på deres operatørtillatelse. Selskapet har laget et regnestykke som viser at de utgiftene for dem øker fra dagens avgift, som består av RO3-gebyr på 11.850 kroner i året, til rundt 3 millioner kroner for 2021.

STOR OPERATØR: Veidekke er raskt blitt en av Norges største operatører og har jevnlige faglige samlinger for sine dronepiloter. Her fra samlingen på Gardermoen i februar 2020. Foto: Anders Martinsen

Veidekke kommer til å gå over til den kommende LUC-godkjenningen, som ennå ikke er klar, men anslår å måtte bekoste 40 timer for Luftfartstilsynet arbeid med tillatelse. Med oppgitt timepris fra Luftfartstilsynet vil dette koste Veidekke 52.000 kroner.

Deretter kommer selve operatørgebyret, som øker fra 11.850 i dag for RO3 fra år 2022, til rundt 40.000 kroner, en økning på nær 300 prosent.

– Helt uforståelig, sier Resi.

For å ha LUC trenger de Luftfartstilsynets godkjennelse av ledere. Veidekke håper klare seg med tre personer, og avgiften for dette blir ytterligere 6.500 kroner.

De regner også med drive skole for piloter, og dét gebyret er satt til 10.000 kroner.

Ikke nok med det: Pilotene må resertifiseres, og anslaget der 84.000 kroner i eksamensgebyr, samt forsiktig anslag på to arbeidsdager går bort på hver, som betyr 720.000 kroner til i internkostnad.

Men det kommer mere, fordi nytt regelverk fører til ny C-standard på dronene.

– Kort sagt betyr det at veidekke kommer til å måtte skifte ut hele flåten på sikt. Vi bør vel skifte ut halve flåten innen 2021. Velger vi 25 maskiner av billigste sort, innebærer det 500.000 kroner i utgifter kun på grunn av regelverket, sier Resi.

Ikke nok med det. Resi anslår at de kommer til å bruke minst ett årsverk på gjennomgang og endring i Veidekke for all tilpasning fra gammelt til nytt regelverk, og ett årsverk koster 1,5 millioner kroner.

– Med unntak av skolegebyret og operatørgebyret på til sammen 50.000 kroner er dette utgifter vi får for 2021 allerede, sier Resi.

Frykter andre ikke følger opp

Operativ leder Asle Gjøstein Resi i Veidekkes presiserer at Veidekke er et stort selskap, og har muskler til selv å klare overgangen, men han viser til at Luftfartstilsynet ikke er klare med verken eksamener, kurs, løsninger med videre, og at med det store kostnadsnivået vil mange gå under jorda.

– Vi er robuste, men det er utidig å øke utgiftene med så mye, når vi må bygge om hele vårt styringssystem, sier Resi.

Han anbefaler Luftfartstilsynet å utsette den obligatoriske innføringen av EASA to år, og videreført dagens gebyrforskrifter inntil alt er på plass om et par år.

– Luftfartstilsynet er ikke selv klare en gang. Fire uker før ikrafttredelse mangler registreringsordninger, kurs og eksamener. For LUC og Spesifikk finnes verken skoler, tredjeparts-godkjennere, kurs eller godkjenninger og vi vet ikke når det kommer. Dronebransjen og tilsynet som skal ha overoppsynet hadde hatt godt av lengre og mykere overgang. Da kunne de som har muskler, evne og vilje vært med og kvalitetssikret innføringen, sier Resi.

– Luftfartstilsynet er ikke selv klare en gang. Fire uker før ikrafttredelse mangler registreringsordninger, kurs og eksamener. For LUC og Spesifikk finnes verken skoler, tredjeparts-godkjennere, kurs eller godkjenninger og vi vet ikke når det kommer.

– Dette handler ikke om Veidekke, vi kan bære dette. Vår bekymring er at mange kommer til å la være å fly lovlig. En RO1-operatør som i dag betaler 350 kroner vil neste år betale 2000 kroner for Åpen kategori. Da blir det vanskelig å tro at mange vil betale 20.000 kroner i året for Spesifikk, i den grad det trengs for noen få flygninger i året, sier Resi.

– Sannsynligheten for å bli avslørt er lav, likeså straffen. Vi mener det er en reell frykt for at mange vil gå under jorda. Vi frykter for sikkerheten i bransjen. Det vil gå utover sikkerheten for de i luften og for de på bakken. Det vil bli et resultat at mange vil komme ut i markedet og fly ulovlig noe som vil påvirke dronemarkedet vesentlig. Det vil bli vanskeligere å drive på lovlig måte for flere, er vår påstand. Veidekke opererer til vanlig ikke ute på det åpne markedet, men prosjektene våre kan komme til å kjøpe eksterne dronetjenester fordi vår interne tilsynelatende kan bli for dyre. Mange vil få problemer med å konkurrere med ulovlige droneoperatører som ikke følger reglene. Det er ingen tjent med og det kan lede til en ond spiral der snarveier er metoden for å lykkes. Som totalentreprenør har vi har ansvaret på store byggeplasser, og risikerer underentreprenører som flyr uten korrekt godkjenning eller rett kunnskap.

– Sannsynligheten for å bli avslørt er lav, likeså straffen. Vi mener det er en reell frykt for at mange vil gå under jorda. Vi frykter for sikkerheten i bransjen. Det vil gå utover sikkerheten for de i luften og for de på bakken. Det vil bli et resultat at mange vil komme ut i markedet og fly ulovlig noe som vil påvirke dronemarkedet vesentlig.

– Veidekke er en stor operatør, som er avhengig av at andre operatører opererer legalt.

– At bransjen får dette trukket ned over ørene, og samtidig blir straffet økonomisk er verken bra for bransjen eller Luftfartstilsynet. Jeg tror de får en mye vanskeligere jobb fremover, sier Resi.

Luftfartstilsynets kommunikasjonsrådgiver Hanne Risa beklager at tilsynet ikke gir intervju, og viser til en oversendt kommentar, og skriver at flere fagfelt har vært med å utarbeide den:

«Kommentar til kritikk av gebyrer:

Luftfartstilsynets tilsynsvirksomhet er (i utgangspunktet) gebyrfinansiert. Gebyrforskriften fastsettes av Samferdselsdepartementet. Gebyrsatsene er fastsatt ut fra hvor mye tid og ressurser det medgår til godkjenning, tilsyn og veiledning, det vil si reelle kostnader skal dekkes. Prinsippene for gebyrfastsettelse innenfor droneområdet følger de samme prinsippene som gjelder for de andre luftfartsområdene.

For droneområdet skjer det en stor endring i 2021 med et nytt regelverk og med helt andre krav både til operatører og til oss som myndighet. Dette må gjenspeiles i gebyrsatsene for dette området. Droneområdet har vært i en rivende utvikling fra et lite marked med relativt enkle operasjoner til det som nå er en stor del av norsk luftfart og med til dels kompliserte operasjoner hos enkelte operatører. Gebyrsatsene basert på kravene i det norske regelverket har ikke tatt høyde for denne utviklingen og derfor ser vi nå en større endring i satsene basert på det som kreves fra 2021.

Det nye regelverket medfører mye jobb både for Luftfartstilsynet og operatørene og det er også etablert overgangsordninger på noen områder. Hvis det er spesifikke problemstillinger som avdekkes så oppfordres operatørene å ta dette opp direkte med Luftfartstilsynet. Regelverket skal først og fremst bidra til å ivareta flysikkerheten som er Luftfartstilsynets fremste anliggende. Generelt så forutsetter vi at droneoperatørene vil følge gjeldende regelverk og dette vil blant annet bli fulgt opp gjennom tilsynsvirksomhet. Vi oppfatter at vi har mange seriøse droneoperatørene som ønsker å følge reglene.

Vi i Luftfartstilsynet kan ikke gå inn i de spesifikke problemstillingene som det vises til nå siden gebyrforskriften for 2021 ennå er på høring. Når høringsfristen har gått ut, 4. desember, vil vi gå igjennom alle høringsinnspillene for å vurdere disse. Det er ennå tid for å komme med høringsinnspill.

Her er også litt informasjon fra selve høringsnotatet: (les hele her: https://luftfartstilsynet.no/horinger/2020/horing—utkast-til-forskrift-om-gebyr-til-luftfartstilsynet-for-2021/)
Det nye felleseuropeiske regelverket medfører behov for nye gebyrbestemmelser i tråd med kravene i forordningene. Luftfartstilsynet arbeider med å forberede implementeringen av det nye regelverket. I dette arbeidet inngår etablere løsning for elektronisk registering av droner og droneoperatører. Det må videre utarbeides nye interne prosedyrer, i tillegg til at det må utarbeides informasjons- og veiledningsmateriell og treningsmateriell. Etter implementeringsfasen vil Luftfartstilsynet ha nye drifts- og tilsynsoppgaver ut over det som gjøres i dag. Tilsynsoppgavene vil være de vesentligste. Reglene innebærer at den kompetente myndigheten skal føre tilsyn med alle registrerte droneoperatører i spesifikk kategori. For disse operatørene skal det utarbeides et årlig tilsynsprogram. Tilsynsprogrammet skal være risikobasert og skal utarbeides av den enkelte staten. Tilsynsomfanget er per i dag ikke klart, men det er på det rene at virksomhetstilsynsaktiviteten vil gå fra å være en liten del Luftfartstilsynets virksomhet på området til å bli en av hovedaktivitetene. Kostnadene knyttet til drifts- og tilsynsoppgaver etter de nye forordningene skal dekkes gjennom gebyrfinansiering fra dronemarkedet.

Dette innebærer at det er nødvendig å fastsette høyere gebyrer enn tidligere, i tillegg til at flere operatører enn tidligere nå får plikt til å betale gebyr. Forslaget innebærer at samtlige UASoperatører i åpen kategori som får plikt til å registrere seg – også mange privatpersoner – må betale et årlig gebyr for registreringen. Det er per i dag vanskelig å anslå hvor mange dette vil gjelde, i hovedsak fordi det er uklart hvor mange av de solgte dronene som er funksjonelle og i bruk i dag.

Det vil kunne komme endringer både i gebyrstruktur og gebyrnivået etter hvert som Luftfartstilsynet får erfaringstall fra arbeidet med det nye regelverket.»