Varslet om ulovlig droneflyvning – hengt ut på nett

«Dude, what the fuck????» «Are you not in Oslo right now? Looking into things that are none of your business?» tekstet Benoît Finck i filmselskapet House of FPV til Matias Braathen, da politiet stoppet filmingen hans i Oslo onsdag 5. desember.

Benoît Finck holder til i Paris, men ble orientert fra crewet sitt i Oslo. Finck leder også Facebook-forumet FPV Cinelifters, for 8000 dronefilmere over hele verden. Her langet han ut samme dag:

«Folkens, ikke bland dere inn i andres operasjoner. Dette er bare det dårligste trekket noen kan gjøre.» skrev Benoît Finck på forumet, før han kastet varsler Matias Braathen og en kollega ut av forumet.

«You guys have lost the benefit of this community’s support for being jealous snitches», skrev han til dem.

Har du tips i saken, kontakt reporter Ole Dag Kvamme.

Finck svarer: Legger ansvaret på norsk produsent og Luftfartstilsynet

VIDEO: Matias Braathen filmet det franske teamet som bruker cinelifterdronen Alpharay i Oslo sentrum 5. desember. Like etter ble filmingen stoppet.

Oppgjørets time

– Jeg kan telle på en hånd antallet seriøse aktører i min bransje, det er flere titall som ikke flyr med tillatelsene de trenger, sier Matias Braathen.

Han er både oppgitt og forbannet, noen dager etter hendelsen som skapte bølger i droneverdenen.

Han fikk stoppet filminnspilling i Oslo sentrum 5. desember, hvor franskmenn fløy en 7 kilos drone med knivskarpe karbonblad, og mennesker i nærheten. Han mener det var helt nødvendig å si fra, og tar nå et knallhardt oppgjør mot det han opplever som useriøs bransje.

DRONEN: Det franske teamet fra House of FPV brukte denne dronen. FOTO: Matias Braathen

Dette er ikke hyllevare, men en racingdrone med 8 motorer med tre karbonblader på hver. Vi kaller det en cinelifter med gimball, og de propellbladene kutter gjennom hva det skal være, sier Matias Braathen.

Det norske produksjonsselskapet Wemake hadde ansvaret for filmingen, og sto som ansvarlig søker for tillatelsen fra Luftfartstilsynet. Daglig leder Eivind Sæther Asphaug i Wemake film vedgår at de signerte søknaden, men avviser at filmprodusenter skal ha oversikt over flyregler.

Han gir varsleren Braathen det glatte lag.

– Jeg kan ikke holde oversikt over droneregler. Hadde Braathen tatt kontakt med oss på forhånd, hadde vi løst dette på et knips. Nå sørget Braathen for å stoppe oss på opptak, slik at norsk filmindustri fremstår som idioter. Det skader hele den norske filmproduksjonen, sier Sæther Asphaug.

Internasjonale opptak

Historien starter 17. oktober. Da tikket det inn en søknad til Luftfartstilsynet om filmopptak i Oslo 5. desember. Avsender var det norske produksjonsselskapet Wemake.

Det internasjonale dekkonsernet Michelin skulle ha en reklamefilm. De hadde engasjert filmbyrået Tulipes & Cie fra Paris. Innspillingen skulle i sin helhet foregå i Norge. Dermed engasjerte Tulipes & Cie det norske produksjonsselskapet Wemake for å fikse lokasjoner, sminke, lys, utstyr og tillatelser.

Noen av opptakene skulle gjøres med droner. Normalt sett ville Wemake brukt nordmenn, men Tulip ønsket å bruke dronefilmskaperne i House of FPV i – Paris. De skulle bruke sine to nære medarbeidere i Paris: Nicolas Gaillard Grosleas og Nolan Joigne. Senere ble Joigne erstattet av Brieuc Le Mercier.

Grosleas bekrefter dette, når Dronemagasinet ringer.

– Det norske selskapet satte mitt navn på søknaden. Jeg hadde ikke noe med den å gjøre. Jeg er frilanser og var bare innleid for House of FPV i Paris for å fly, sier Grosleas.

Søknaden

Søknaden til Luftfartstilsynet om å fly i Oslo sentrum tirsdag 5. desember mellom klokken 09 og 16 var satt til åpen kategori A2.

Stedet var spesifisert til Lokalgata, Rostock-gata og Oslo Barcode.

OPERATØR: Wemake oppførte den franske dronepiloten som operatør. Piloten sier han ikke hadde noe med søknaden å gjøre. Oppførte Nolan Joigne ble før opptaket ble gjort erstattet av Brieuc Le Mercier. FAKSIMILE

Ansvarlig søker er Samuel Kirby hos den norske filmprodusenten Wemake i Oslo. Operatøren oppgis å være Nicolas Gaillard Grosleas. Han er oppført med telefonnummeret til Samuel Kirby.

Grosleas oppgis i søknaden også å være dronepilot, sammen med sin kollega Nolan Joigne, ifølge Grosleas også frilanser for House of FPV. Ifølge hjemmesiden til House of FPV er begge profilerte piloter tilknyttet byrået.

Søknaden sier Grosleas og Joigne skal fly tre typer droner: Alpharay, Fincky QAV Prowhoop og Fincky Hook. Den første oppgis med en vekt på 3785 gram, de andre med 1116 og 800 gram.

Her går det galt. Alpharay-dronen med sine nær fire kilo kan ikke fly i Åpen kategori, A2. Reglene er like i Frankrike og Norge. Kategorien krever at droner som mangler C2-merking må være mindre enn 2 kilo, og holde minst 50 meter horisontal avstand til andre mennesker.

Alpharay-dronen har ikke europeisk C2-merking, som denne oversikten viser.

SØKNAD: Wemake søkte om å fly i Åpen kategori A2 med en drone på 3785 gram. FAKSIMILE

Flyvingen krever en tillatelse i Spesifikk kategori, for å kunne fly i nærheten av folk. Det betyr også at piloten må kunne dokumentere sikkerhetsvurderinger i henhold til sin operasjonstillatelse.

Reglene er like i Norge, Frankrike og EU, ettersom reglene kommer fra det europeiske byrået for flysikkerhet (EASA).

Vekten på 3785 gram stemmer ikke med vekten på den som skal fly. Med utstyr veier den nærmere 7 kilo. Som produsenten selv skriver: «Ideal for 3kg payloads/gimbles/or anything that requires speed.»

Ikke Luftfartstilsynets ansvar

Luftfartstilsynet omtaler tillatelsen som «beklagelig», men tar ikke ansvar for den gale tillatelsen.

«Ved vurderingen av om noen skal få lov til å fly i EN-R102 skal normalt sett dronens vekt også tas i betraktning, i dette tilfellet ble den tyngre vekten dessverre ikke fanget opp. Dette er beklagelig, men gir ikke operatøren anledning til å fly operasjoner denne ikke har sertifikat til.», heter det i en uttalelse sendt til Dronemagasinet.

Vi har bedt om utdyping, og fått det:

– Hovedpoenget er at de søkte om å fly i restriksjonsområdet EN-R102 rundt Oslo. Det ga vi tillatelse til. Om vi har kapasitet, veileder vi også søkerne om de oppfyller kravene de søker på. I dette tilfellet var vektklassen oppgitt i søknaden. De skulle dermed ikke fått tillatelse til å fly med den oppgitte dronen på nær fire kilo, sier flyoperativ inspektør Geir Magnus Hardeland i Luftfartstilsynet.

Men det er altså piloten som har ansvaret for å fly med riktig drone innenfor rammene av den kategorien man har oppgitt på søknadsskjema, sier Hardeland.

– Hvorfor slapp dere søknaden igjennom?

– Vi har ikke alltid kapasitet til å sjekke alle kravene operatørene skal forholde seg til, ettersom det er piloten sitt ansvar. I forbindelse med søknad om å fly i et restriksjonsområde, er det først og fremst vilkårene for dispensasjonen som vurderes, ikke alle de operative begrensningene som operatøren selv erklærer at den skal forholde seg til, sier Hardeland.

På spørsmål om hvor alvorlig det er å fly en sju kilos drone på en tillatelse for 2 kilo, svarer Hardeland litt forsiktig:

– Det er alvorlig nok til at det blir stoppet. Men slik flygning er jo lov, hvis man har tillatelsene i orden. Kravene øker når risikoen øker, sier Hardeland.

Just culture

I Oslo sitter så Matias Braathen i Above Media, som også driver med dronefilm. Han har med stigende irritasjon opplevd piloter og selskaper som flyr på feil tillatelser. Inspirert av Just culture-kurs, ønsker han fokus på rette droner i rette omgivelser.

Han ber om innsyn i søknaden, og ser feilen umiddelbart.

– Jeg så jo at umiddelbart at de skulle fly cinelifter. Og den dronen de skulle møte opp med veier ikke 3800 gram når kamera og gimball er på. Da er det rundt 7 kilo. Det vet alle i bransjen. De ville ikke kunne gjøre opptaket som var planlagt med en totalvekt under 2 kilo, sier Braathen i dag.

VARSLET: Matias Braathen i Above Media var det som varslet politiet da han ble vitne til ulovlig droneflyvning i Oslo 5. desember. FOTO: Privat

8. november henvendte han seg derfor til Luftfartstilsynet på nett, som har en egen fane på fremsiden for bekymringsmeldinger. Det han ikke vet, er at meldingen ikke går til en saksbehandler, men går inn i tilsynets ordinære post, og først flere uker senere blir saksbehandlet. Braathen får altså ikke svar. Han bestemmer seg derfor å møte opp på flyvningen. Her blir han overraskende vitne til at de franske pilotene sender en rundt 7 kilos drone i luften.

– Jeg kunne gå rett inn i området. Ingen stoppet meg. De var opptatt av å komme i gang, og mer stresset av å få opptaket enn å passe på rundt seg. Det var heller ingen politi der, tjenestemannen sto i en gate de skulle fly inn i, sier Braathen.

Han ser mennesker gå forbi mens dronen er i luften. Han tar selv bilder og video av flygningen.

– Det sto mye folk å så på dronen tok av. Det var en kjempestor, tung FPV-drone med fullformat kinodkamera på toppen, og en gimball. Dette er ikke hyllevare, men en racingdrone med 8 motorer med tre karbonblader på hver. Vi kaller det en cinelifter med gimball, og de propellbladene kutter gjennom hva det skal være, sier Braathen.

«The point is: When it comes to permits and shit, just take care of your own business. You don’t know what people have going on.» Benoît Finck of House of FPV.

Dronemagasinet får bekreftet at flygningen krevde en tillatelse i Spesifikk kategori, både i Frankrike og Norge. En slik tillatelse koster mye mer. Regelverket er europeisk. De franske flygerne skulle dermed hatt tillatelse i Frankrike, og sørget for at de også hadde en cross-border-tillatelse.

Dronemagasinet er ikke kjent med om pilotene i Frankrike besitter en tillatelse i Spesifikk kategori.

– Vi bruker selv rundt 100.000 kroner mer i året på å ha korrekte tillatelser, enn om vi skulle fløyet i åpen klasse, sier Braathen.

Han sier pengene er én ting. Noe annet er årsaken til tillatelsen:

– Problemet med slik flyvning med folk i nærheten er at en sju kilos drone kan være direkte livsfarlig. Her har de i klart å få en tillatelse, og attpåtil politiet til å hjelpe seg å sperre av trafikken. Alle tenker jo da at alt er i orden. De har spart tid og penger på å ikke skaffe seg den korrekte tillatelsen. Men det er potensielt farlig, og det er urettferdig overfor oss seriøse aktører, som skaffer oss de rette tillatelsene. Jeg har jo sett hvordan House of FPV og for så vidt også andre kan fly mye i ulike land på kort tid, og jeg har lurt på hva slags tillatelser de faktisk har. Nå fikk jeg ved selvsyn se at et profesjonelt selskap oppga feil vekt, og fløy i feil kategori, sier Braathen.

– Men Luftfartstilsynet ga dem lov?

– Droneoperatøren og piloten skal kjenne disse reglene. Jeg mistenker at de gjør det for å spare tid og penger. Området skulle vært sperret av. Jeg sier ikke at flyvningen i seg selv var useriøs. Med en Spesifikk tillatelse kan pilotene gjøre slike flygninger på lovlig vis.

– Var det en drittpakke?  

Luftfartstilsynet fører ikke tilsyn med aktører innenfor åpen kategori. De med Spesifikk tillatelse kan selv gjøre sikkerhetsvurderinger etter SORA.

– Ja, jeg er engasjert i dette. Operatører som oss legger innsats i ha tillatelsene i orden. Det bør også bransjen sørge for, sier Braathen.

“Hva er målet hans? Ta oss med buksene nede? Hvis det var så farlig som han mener, burde han varslet oss på forhånd.” Eivind Sæther Asphaug i Wemake.

Da han hadde observert flyvningen, gjorde han politimannen oppmerksom på at det hele var ulovlig. Vedkommende kontaktet så Luftfartstilsynet, som bekreftet dette, og politimannen sørget for at opptaket ble stoppet.

MELDINGER PÅ FACE: Matias Braathen ble uthengt og kastet ut av droneforum.

– Du konkurrerer i samme markedet. Var dette en drittpakke for å snakke ned konkurrenter?

– Formålet med varslingen var ikke å gå etter Wemake film. Jeg har forklart hendelsesforløpet til dem. Det er beklagelig at han og deres selskap ikke ble varslet av Luftfartstilsynet. Da jeg gikk ned, viste resultatet noe helt annet. Det gav meg ikke noe annet valg enn å opplyse politiet om hva som foregikk. For bransjen handler det om at operatører i et marked skal ha de samme reglene. Hvis noen velger å ikke forholde seg til det for å spare tid og ressurser, er ikke det fair konkurranse. Og jeg er minst like opptatt av å få frem at Luftfartstilsynet ga feil tillatelse, og peke på at politiet ikke kan reglene de skal følge, sier Braathen.

– Mer villige til å ta risiko

I tillegg er han opptatt av en sunn rapporteringskultur.

– Vi trenger en bedre, Just culture, rundt rapportering av uønskede hendelser. Man skal ikke bli straffet når man gjør feil eller opplyser om det, men man skal bedre sikkerheten for seg og andre, sier Braathen.

Han levner liten tvil om hva han synes om de som flyr på gale tillatelser.

– Vi ser at de som flyr i kommersiell sammenheng er mer villige til å ta risiko ved å bryte regler, for det er mer penger involvert. Som her flyr man større droner i nærheten av mennesker, man velger altså å gjøre det fordi de får bedre betalt for det, sier Braathen.

– Er dette et generelt problem i bransjen?

– Ja, jeg vil si at andre operatører med viten og vilje flyr feil droner i kategoriene, for å spare penger. Vi betaler opptil 100-150.000 kroner for gebyrene våre i året. Jeg har ikke tall på det, men jeg kan telle konkurrenter som opptrer seriøst på en hånd. Det er sikkert ti til tjue som ikke gjør det. Det er rett og slett et stort problem bransjen må ta tak i, sier Braathen.

Meldinger fra Benoît Finck

Han ble i alle fall selv tatt tak i. Samme dag fikk han melding fra franskmennenenes oppdragsgiver Benoît Finck, sjefen i filmselskapet House of FPV.

PILOT: Braathens bilder viser en dronepilot med blikket i en lukket VR-brille. Folk passerer når flyvningen foregår ved Barcode i Oslo. FOTO: Matias Braathen

Først på instagram, og deretter la Finck ut på Facebookgruppen for bransjen. Her påpeker han de hadde tillatelse, og at det var Luftfartstilsynet som hadde gjort feil.

«Shoutout to Mathias Braathen (tagget, red. anm.) and Above Media for calling on Civil Aviation on us today while we had a permit», skriver Finck.

Han bemerker at de fikk gjort opptaket ferdig med GoPro-kamera på mindre drone. Mange kaster seg på, og uttrykker negative bemerkninger mot Braathen.

Finck fortsetter:

«The point is: When it comes to permits and shit, just take care of your own business. You don’t know what people have going on.»

Braathen og en kollega fikk ikke anledning til å forklare seg. Da dette ble forsøkt, ble de i stedet kastet ut.

Benoît Finck legger på når Dronemagasinet prøver å stille spørsmål rundt hendelsen. Men før det, sier Finck at hele feilen ligger hos Luftfartstilsynet, og at han ikke trenger å kommentere noe mer.

Dronemagasinet har sendt en rekke spørsmål til Finck per epost.

Senere svarer Benoît Finck i dette intervjuet.

– Må kunne stole på dronepiloter

Tilbake i Oslo er Wemake frustrert. Produksjonsselskapet tok imot ti filmfolk fra Paris, jobben var stor. De hadde fikset lys, sminke og alt var bra, inntil politiet stoppet opptaket. Daglig leder Eivind Sæther Asphaug vil ikke kommentere det som skjedde på internett. Han mener han som filmprodusent må kunne stole på dronepiloter og tillatelsene de får.

– Ja, vi står som ansvarlig søker, og Samuel Kirby hos oss settes som produksjonsleder, og jeg er produsent. Samuel hjelper med søknaden i samarbeid med Benoît Finck som er eier av House of FPV. All informasjon vi ble gitt og fylte ut i søknaden, kom fra Finck i House of FPV, sier Sæther Asphaug.

– Har ikke dere kompetanse om droneregler?

– Overhodet ikke, den eier ikke vi. Den sitter ute i miljøet, sier Sæther Asphaug.

Han forklarer hva som skjedde:

– Vi sto midt i et komplisert opptak, med politi og sperringer. Så får vi beskjed gjennom en telefonsamtale med Luftfartstilsynet under opptak at en av dronene er for tung. Men vi har ikke kunnskap om det, vi må stole på informasjonen vi får og tillatelsen som foreligger.

Han mener Matias Braathen satte Wemake i en unødvendig, vanskelig situasjon.

– Etterpå forstår jeg han hadde vært klar over feilen i flere uker. I stedet for å varsle politiet kunne han kontaktet oss. Det er litt dumt at han som sitter med kunnskapen ikke gir oss beskjed. Hva er målet hans? Ta oss med buksene nede? Hvis det var så farlig som han mener, burde han varslet oss på forhånd, slik at vi kunne gjort det etter boka, og det har jeg også sagt til ham etterpå. Det er ingen filmprodusenter som kjenner til dronereglene, sier Sæther Asphaug.

– Reglene er vel like i Frankrike og Norge, dronepilotene kunne tatt med seg tillatelsene sine?

Sa de kunne fly slik i Paris

TYDELIG MELDING: Sjefen Benoît Finck ga klart uttrykk overfor Matias Braathen, hva han synes om varslingen. SKJERMDUMP

– Det franske droneteamet sa de kunne fly slik i Paris, og sa det er lokale forskjeller i Åpen kategori, etter hva jeg har forstått. De hadde ikke kapasitet til å sette seg inn i lokale regler, når de flyr over hele verden, og det forstår jeg godt. Da jeg snakket med dem, sa de at reglene som gjaldt her ikke var implementert i Frankrike ennå. Inntil nylig skal droner på inntil fire kilo ha vært lovlig å fly i denne kategorien, blir jeg fortalt, men jeg kan altså ikke disse reglene, sier Sæther Asphaug.

– Det heter at dronen er under 4 kilo, men en cinelifter som her veier rundt 7 kilo, får vi oppgitt?

– Det har ikke jeg kunnskap om. Franskmennene flyr over hele verden. De sier de ikke kan ha kunnskap om særregler i Norge, og det forstår vi. Nå var vi heldige at vi klarte å gjøre oss ferdig med en GoPro-drone, sier Sæther Asphaug.

– Bør ikke en produsent kunne reglene for opptak på stedene man er?

– Det er alltid produsenten som har ansvar dersom noe går galt. Men å sjekke om en drone er over eller under den og den vektklassen er ikke normalt å vite. Jeg må søke kunnskap hos dem som flyr drone. Det er lastebilsjåføren selv som må vite om lastebilen er lovlig å kjøre, sier Sæther Asphaug.

Dronemagasinet har også forelagt Braathens uttalelser om ukultur i bransjen, og at han ikke var ute etter Wemake. Sæther Asphaug svarer:
– Dessverre er det Wemake som blir lidende for måten Braathen går frem på. Verken House of FPV eller Wemake har valgt å ikke forholde seg til regler for å spare tid og ressurser, så det blir ren spekulasjon fra deres side. Vi har søkt og fått nødvendig tillatelse. Det er ingen på denne produksjonen som flyr større droner i nærheten av mennesker fordi de får bedre betalt for det. Vi flyr drone i flere av våre andre produksjoner, da med norske operatører. Vi har inntrykk av en åpenhetskultur som er villig til å dele kunnskap og erfaringer. Vi står i dette sammen, sier Sæther Asphaug.

Oppdatering: I en tidlig versjon av artikkelen het det at en av de franske dronepilotene var Nolan Joigne. Det stemmer ikke. Han var oppført i søknaden, men ble erstattet før opptak av Brieuc Le Mercier, fast ansatt i House of FPV.