Undersøker planters helse med drone

Du kan spare gjødsel og utnytte avlingspotensialet på åkeren bedre med et slikt kart. Og hvis du tar GPS-baserte jordprøver, så kan du basere de prøvene på kartene vi lager og sammenligne hvor du har god og dårlig avling – og finne suksessfaktoren, forklarer Erik Løvmo, daglig leder i Sandefjord-bedriften Agrodrone A/S. Han befinner seg i Grimstad, på en workshop som er satt i sving for å gi bønder og andre relevante aktører et innblikk i hvordan droneteknologi kan være nyttig i landbruket. Løvmo driver selv en gård, ved siden av full jobb som elektroingeniør.

– Mitt anliggende var å få til noe som kunne kartlegge hva som skjer i åkeren. Man får ingen god oversikt ved å bare gå og se selv, sier han. Med et konsept som er utviklet av sveitsiske SenseFly, begynte han derfor å lage såkalte plantehelsekart, som er en disposisjon over hvilke planter i åkeren som har god og dårlig helse. Dette gjøres ved å måle nivået av lysrefleksjon fra plantene, ved hjelp av en drone.

Klorofyllmåling På workshopen i Grimstad, som er et samarbeid mellom Teknova, Norsk landbruksrådgivning og Nibio, skal Løvmo demonstrere hvordan produktet hans fungerer – på en åker i bygda Reddal, noen kilometer fra Grimstad sentrum. Det blåser i Aust-Agder denne dagen, og det byr på utfordringer for Løvmo. Men han klarer å få eBee-dronen sin til værs på andre forsøk, og kan demonstrere for de fremmøtte hvordan prosessen fungerer.

Til Dronemagasinet forklarer han det slik:

– Jeg flyr over åkeren med en drone og gjør en optisk klorofyllmåling. Etterpå tar jeg med bildene hjem, det blir kanskje 1200 bilder i et område på 350 dekar, og så kjører jeg dem gjennom et etterbehandlingsprogram. Alle pikslene får geo-referanse, slik at hele jordet blir kartlagt i forhold til hvor det ligger i verden.

Så produserer vi et kart, som kalles plantehelsekart. Der vil røde felter markere dårlig med klorofyll, mens grønne felter betyr at det er bra. Så blir vi enige om hvor mye gjødsel bonden vil spre på de forskjellige punktene. Deretter lager jeg et tildelingskart som han mottar på mail og tar over på en minnepenn som han kan stikke inn i konsollen i traktoren. Når han da kjører inn på jordet, kommer verdiene opp på de områdene han befinner seg i, og forteller hvor mye sprederen skal spre ut. Det skjer automatisk, forklarer han.

– Kan bonden gjøre denne operasjonen selv?

– Ja, man kan jo kjøpe en drone selv, men så lenge du skal bruke den i næring må det være registrert hos Luftfartstilsynet, så det er en liten terskel. Og utstyret er ganske dyrt, sier han. Konkurrent Erik Løvmo sier alle som har grønne vekster er i målgruppen for produktet hans.

– Hjemme i Sandefjord har jeg begynt med kornbønder. Da er det snakk om store arealer. De bruker mye penger på gjødsel, så det å få sånne variable gjødselkart som gjør at man kan gjødsle der det trengs, og la være der det ikke trengs, kan være en stor fordel. Foreløpig har han holdt på med dette i en måned, og vært på tre oppdrag. Han tror det ville komme adskillig flere, etter hvert som flere får øynene opp for teknologien.

– Min største konkurrent er 780 kilometer opp i lufta, sier han, og referer til CropSat, et gratis verktøy som viser variasjonen av biomasse i en åker, beregnet fra satellittbilder.

– CropSat gjør det samme seg som jeg gjør, men jeg kan bruke kartene mye mer detaljert. Over hele verden er det nå en dreining mot dette med presisjonslandbruk, og det tas enda et hakk videre med denne type sensordata. Inspeksjon Neste skritt for Løvmo er å få R03-godkjennelse.

– I utlandet kan man fly over store landbruksarealer, mens Norge er bygd opp av masse småjorder innimellom husklynger og boligfelt. For å være effektiv nok må jeg ha en operasjonsmanual og godkjenning som tilsier at jeg kan fly over hus, sier han. Og forteller at han også har som mål å gjøre andre operasjoner med droner.

– Jeg er interessert i industriell inspeksjon. Norge har for eksempel 3000 demninger, og 82 av dem er i konsekvensklasse fire, som betyr at det er lovpålagt at man må ha et system for at den er trygg. Daminspeksjoner med drone kan være en mulighet.

En av tilhørerne som har tatt turen til workshopen i Grimstad, er Jan Terje Håkedal fra Arendal. Han driver et gårdsbruk på 300 mål, med korn- og frøproduksjon.

– Droneteknologi og generelt mer avansert teknologi innen landbruket er noe jeg i fremtiden vil prøve å investere i, både for å få bedre økonomi og kunne redusere gjødsel og sprøytemidler. Det er et miljøaspekt ved det, som jeg synes er viktig, sier han. Håkedal er imidlertid foreløpig avventende.

– Det er én ting å bruke droner til å analysere grønn vekst og nitrogenbehov der og da, men det er avgjørende å kunne vite hvordan man kan behandle dataen, lagre den, og bruke den over en lengre periode for å se resultatene av det man har gjort. Gårdbrukeren må ha kontroll på en database slik at han kan se over tid hvilke mengder som er sådd og hvilke mengder som er analysert og funnet å være svake. Det føler jeg at man ikke har god nok erfaringsdata på foreløpig.