Ulovlig å fotografere og filme på turistattraksjoner?Vi tok diskusjonen i DRONENYTT

Deltagere:

Espen Frøysland – Direktør – Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum.
Pål Hals, daglig leder Lista fyr AS.
Cornelius Poppe, fungerende fotosjef NTB
Bente Heggedal, seksjonssjef på seksjonen for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet.
Daglig leder Anders Martinsen i UAS Norway

Martinsen: Prekestolen ville helst forby dronebruk, og i tillegg nekte å ta bilder til kommersiell bruk, hvorfor opprørte det deg, Poppe?

– Jeg stiller spørsmål ved det å nekte å bruke bilder kommersielt. Jeg lurer på hvilken lovhjemmel, hvordan man tenker man skal begrense at man fotografere og hindre bruken, sier Poppe.

Martinsen: – Er det ikke naturlig at vi ikke skal fly på Prekestolen, hvor det er masse folk, eller hos Espen Frøysland på Lindesnes fyr?

Heggedal: – Jeg tenker det er viktig at man følger reglene som er gitt, med den begrensningen som privat eiendomsrett selvfølgelig gir. Det er avstandsbegrensninger, hvilket utstyr man kan bruke når man flyr nærme mennesker, og vi håper og tror vi har laget et regelverk som er så godt at det holder, og at man ikke behøver å lage tilleggsregelverk over mange områder, for vi har også tenkt på det at det er områder som er veldig tett med mennesker, sier Heggedal.

– Luftrommet over kan ingen nekte deg å bruke. Det følger av veldig gamle konvensjoner, førkrigskonvensjoner faktisk, videreført i Chicago-konvensjonen, så overflygning er et viktig prinsipp i luftfarten. Så kommer det andre ting til med dronen: Er den truende, setter den eiendommen din i fare, setter den andre mennesker i fare? I så fall vil det komme inn visse begrensinger som er knyttet til andre typer regulering. Det er samme prinsipper som om du skulle dra en waier over naboens eiendom, sier Heggedal.

Martinsen: – Hva skjedde på Lindesnes, ble droner så stort problem at dere bare måtte sette opp et skilt?

Frøysland: – Hos oss har det vært veldig økning i droneflygningen, og vi har vært litt opptatt av dette med sikkerhet, men også opplevelsen av fyrstasjonen som en visuell opplevelse, som et fredet anlegg, og som et anlegg som ikke er påvirket av biler eller annen typer forstyrrelse av opplevelsen av Norges eldste fyr. Vi har vært veldig opptatt av at vi har et linsehus, og en del installasjoner i forhold til mobilnettet, som vi er redd skal ta skade, og utfordringen hos oss er at over 200 dager i året er det minst kuling styrke vind. Vi er på sydspissen, og vi har både sjø og vind er uforutsigbar.

– Vi har hatt endel henvendelser av folk med sertifikater og kompetanse til å fly droner, og vi har sagt ja, men vi er litt mer engstelige til noen av de 25.000 tyske bobilturistene som kommer med ett eller annet utstyr som vi ikke ha noen anelse om de kan bruke hos oss eller ikke, og det er noen dager som vi kanskje må si fra til fire, fem stykker om droneflygning, hvor det er summelyden over deg hele tiden, hvor den etter min oppfatning er litt plagsom for de som er hos oss, forstyrrende. Det har nok vært et oppsett med skilting, som har gått mye på den 150-metersregelen som en har sett på som en viktig føring, sier Frøysland.

Martinsen: Det er i kontrast til dere på Lista, for dere har begge fyr på fredet anlegg, eid av Kystverket?

Pål Hals: – Ja, det stemmer, vi viser disse (viser plansjer). Vi har ikke 25000 tyske bobilturister, men vi har ganske mye besøk gjennom året, og det er kanskje ikke fullt så ettertraktet å fly med droner her. Men vi har hatt situasjoner der vi har hatt tv-produksjoner, og da har jeg bistått med å skaffe dispensasjoner. Det er hva vi prøver å fortelle folk: De må være klar over at Avinors retningslinjer for droneflygning i nærhet til flyplass som har konsesjon og drift, der er det fem kilometer, så veldig mange områder her ute på Lista vil være dispensasjonspliktig på grunn av det. Så har vi disse plante- og fuglefredningsområdene, og da er man dispensasjonspliktig overfor statsforvalteren på det området. Da har jeg hjulpet folk å finne frem i det. Så er det helt klart at man har hensyn til sikkerhet, befolkning og besøkende å ta. Som sagt, vi har ikke stor pågang av droneflygere når det er mye besøk, men vi kan godt tenke seg at å overholde disse 150 meterne med mye folk inne på et begrenset område vil være vanskelige. Da vil det være bedre å få en dispensasjon fra statsforvalteren til å fly i fuglefredningsområdene utenfor. Det kan være forstyrrende for fugl i hekketiden, men det er nå så. Jeg ser problemet, og har fått tilbakemeldinger, særlig i begynnelsen. Jeg tror det handler om at folk ikke kjenner regelverket, og endringer skjer såpass fort at man har hektet seg på droneregelverket og reglene for modellfly, det ligner kanskje, man har ikke et ordentlig regelverk for el-sykkel ennå, el-sparkesykkel er et godt eksempel på det, at man prøver å tilpasse lovverket og gjøre det allment kjent. Men det er klart det er brukere som ikke har peiling på verken at det er dispensasjonspliktig eller 150-meters regel, eller de har kjøpt seg drone på Elkjøp, og sånn. Det har nok vært et problem, ikke i stor grad her på Lista fyr, men noen tilfeller har vi hatt, sier Hals.

Se hele sendingen:

Martinsen: – Bente, denne 150-metersregelen, er den i endring? Denne 249 grams drona, hva gjelder?

Heggedal: – Ja, dette året her, så er det vel det vel ca 1600 som fortsatt flyr på det gamle regelverket, som må holde de gamle avstandsbegrensningene. Så er det det nye regelverket, som dronen du holder opp nå, (viser frem drone under 249 gram) da kan du overfly folk, men ikke grupper. Så har vi andre droner, som også gjelder overgangsregler. Det er på vei nytt regelverk med CE-merking av droner, men som da kan fly inntil et menneske, men du må holde samme avstand i utstrekning som oppover, du må altså opp en meter for hver meter inntil. Det kommer nye regler, og de vil være mer liberale, enn de som er i dag. De som flyr dronen, har da fått bedre opplæring, og de har også måttet ta eksamen, så alt i alt skal ikke regelverket gjøre at det blir mer utrygt å være på bakken eller gjøre det mer utrygt for objekter på bakken. Men det kan kanskje se sånn ut for publikum og det er ikke så lett å bedømme lenger om det er lovlig eller ulovlig flygning. Dette vil rette seg etter et par år, for vi får noe som heter elektronisk identifisering. Men vi er ikke helt der ennå. Så dette er en sånn periode hvor man må ha litt sjenerøsitet med hverandre, og prøve å se om det er gode intensjoner med det som foregår, for om droneflygning og resultatet av det er fint eller ikke, det er jo selvfølgelig veldig subjektivt, og de som eier grunnen, altså grunneieren, har rett til å bestemme om å ta av eller landinger. Er dronen stor nok, eller har nok tid som den kan fly, så er det klart at da kan du få overflygninger likevel, sier Heggedal.

Martinsen: – Da kan Cornelius Poppe bare bestemme seg for å stå på utsiden, og filme eller fotografere stedet, men det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig. Men Poppe, nå har vi hørt fra Heggedal, Lindesnes og Lista. Dere er en stor organisasjon som har dronepiloter, og utfører stort antall oppdrag over hel landet. Er det komplisert å forholde seg til dronereglene i år?

Poppe: – Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å forholde seg til dronereglene når man har satt seg inn i det. Det jeg oppfatter er hvordan man skal håndheve regelverket, og hvem som er satt til det. Alltid når man er ute og fotograferer, gjelder allmenne regler, man skal opptre hensynsfullt overfor andre, og man skal være minst mulig til sjenanse overfor andre mennesker. Ved å fly over et område hvor det er mange, og du kanskje ødelegger naturopplevelsen, så tenker man seg om før man gjør det, og om det strengt tatt er nødvendig å gjøre det på dette tidspunktet hvor det er mange mennesker til stede eller hvor man kanskje er til sjenanse. Det er sånn som hver enkelt må tenke over, og gjøre en vurdering av før man sender opp en drone.

– Så kan det være situasjoner som gjøre at man har behov for å fly, og det gjelder for eksempel aktører som oss, som har et annet behov enn en tysk bobil-turist, som skal ha bildet til sin minnebok.
Når det gjelder håndheving av regelverket, har vi myndigheter som er satt til å gjøre det, og det er de man skal forholde seg til. Så er det sånn som private eller kommersielle aktører som drifter et sted, så kan man mene og ha oppfatninger om bruken, det har jeg full forståelse for, men det er litt der debatten handler om, om dem som er satt til å håndheve det, og det at ting er lov, tilsier ikke at det er lurt hver gang, sier Poppe.

Heggedal: – Jeg tenker at det er mulig å få et flyforbudsområde over spesielle verneverdige områder. For eksempel Mongstad har det. Det finnes områder som har det permanent, hvor man gir enkelte tillatelser ut fra det feltet. Da er det sånn at man spør grunneieren om det er greit at den og den flyr, og så er det Luftfartstilsynet som gir eventuell tillatelse til å fly i området. Det kan man få, det er bare å søke så er det mulig å få vurdert hos oss.

Martinsen: – Frøysland, jeg skjønner at tyske bobilturister og folk med annen adresse enn Norge, har vært et problem for dere?

Frøysland: – Generelt opplever jeg at de gangene vi har vært i kontakt med folk som har drevet med droneflygning hos oss, så er ikke det nødvendigvis folk med sertifikater og papirene i orden, som kan det. Det kan godt hende det er en eller annen Jula-løsning som tutler rundt, og det kan godt hende det er 200 meter over hodet på oss også, men jeg tenker at så lenge det er en person som kan det, og som ønsker å fly drone hos oss, så har vi sagt ja til det. Og jeg har jo ingen kompetanse på hva som kreves for en fra Nederland, Danmark, Tyskland eller Norge for den del om hva slags løyve man skal ha eller om dronen skal være så eller så stor, så for vår del er det vel, så oppleves det som at de som er ordentlig seriøse, de kommer og sier fra, at de har et ønske om å gjøre det i en eller annen forbindelse. Det har vært folk fra reklamebyråer eller andre medier som har spurt om overflygning, og ta bilder eller annet, og det har vært helt greit. Det er mer når vi oppdager en som står godt gjemt bak sjøbua og sender opp en drone som vi ikke har noe oversikt over i det hele tatt som vi opplever som mer utfordrende. I fjor hadde vi gjennomsnittlig 1500 besøkende hver dag i anlegget vår i juli, så det skal det ikke så mye til før det farlig, eller som publikum opplever som usikkert, sier Frøysland.

Martinsen: – Har dere noen rapporterte hendelser med droner hos dere?

Frøysland: – Vi har ikke hatt noen ulykker med droner hos oss.

Poppe: – Et av grunnprinsippene for oss i media som forholder oss til Vær varsom-plakaten, er å gi seg til kjenne, og legge premissene kjent overfor de man forholder seg til og fotograferer. Nå er ikke det alltid nødvendig når man fotograferer hus og bygninger, men vi er åpne om det, og står ikke gjemt bak et skur og blir oppfattet som å drive lyssky virksomhet. Det vi driver med er vi åpne om.

Martinsen: – Et nytt felleseuropeisk regelverk åpner opp for å kunne dokumentere at piloter er registrert i sitt eget hjemland?

Heggedal: – Ja, det er det. Registeret skal være åpent, så alle kan se om vedkommende er registrert, og hvor personer er registrert. Reglene skal være like i hele Europa. Noe forskjell vil det selvsagt være, på hva vi definerer som befolkningstette områder, men det vil ikke være vesentlig i dette tilfellet her. Men et sertifikat er ikke et bevis, det jeg ville anbefale dem er å vise frem droneplakaten vår. Den er tilpasset det nye regelverket. Vi skal sende den til alle landets kommuner. Den er ute digitalt nå, og vil sendes også til Visit Norway og andre instanser. Så kan man henge den opp og vise turistene.

Martinsen: – Om et sertifikat ikke er et bevis, så viser den kompetanse?

Heggedal: – Jeg er usikker på om å sjekke bevisene til folk er veien å gå om jeg skal være ærlig. Jeg tror det er mange måter å gi denne informasjonen på, også slik at grunneieren vet hvilke regler som gjelder, og kanskje roer seg litt på at de som flyr har forhåpentligvis god kontroll over det de skal gjøre. Vi kommer til å sende den rundt i A3.

Frøysland: – Jeg tenker at hvis folk gir seg til kjenne og ønsker å fly, så stiller saken seg annerledes for oss også. Vi har fyrvoktere som er til stede 24/7, og prøver følge opp med informasjon, så kunne fyrvokterne si at «i dag blåser det så sterkt, at vi anbefaler at du ikke flyr akkurat ved tårnet». Utfordringen er at vi ikke vet noe før vi ser drona over hodet på oss. Når vi ikke vet hvor personen står i et landskap med knauser, så for oss tror jeg det viktigste er at vi vet hva som skjer. Hvis det betyr at man har sertifikat, diplom eller hva du vil, og kommer fra Nederland eller Tyskland, så er ikke det noe problem for oss. Problemet er når vi plutselig har en farkost over oss, og ikke har anelse om hva som egentlig foregår, sier Frøysland.

Martinsen: – Det forstår jeg. 10.000 piloter er registrert, og mange har det som levebrød. Det er vel vedkommende flyver som har ansvaret. Vi er som bransje opptatt av at de som flyr tar sikkerhetsansvaret, og kommunikasjonen er viktig. Kanskje kan man få noen bilder for ekstra tilrettelegging.

Poppe: – Litt av bakgrunnen for denne samtalen var slik jeg oppfattet det var en turistattraksjon, eller grunneier, som ønsket å begrense bruken av bilder som blir tatt i et område, og det er jeg litt interessert i, kan godt høre hva som ligger til grunn for det, og hvordan man tenker man skal håndheve det.

Frøysland: – Alt som viser bilder av Lindesnes fyr er helt flott. Vi ønsker velkommen bruk av bilder fra vår destinasjon. Det som ligger som begrensning hos oss er det ikke vi som styrer, men Kystverket. De ønsker litte grann kontroll med bruk av sine fyrstasjoner i rene reklamesammenhenger. Men dette er ikke noe vi forholder oss til. Ved forrige valg hadde alle partier Lindesnes fyr enten på forsiden eller på side 2. Nå liker ikke jeg alle partiene i Agder, men det er helt strålende, for det betyr bare at vårt sted er et viktig symbol på hele Sørlandet og hele Agder. Det er klart det er ikke noe som vi eksklusivt har en rett til å vise frem, og det er bare alles fordel at bilder kommer. Og er det gode dronebilder, så er det knallflott. Det er ingen grunn til ikke å bruke det i alle mulige sammenhenger, synes jeg.

Pål Hals: – Jeg har ikke noe å tilføye. Bilde av fyret vårt brukes i alle mulige sammenhenger, det er flott og en del av engasjementet som folk føler for stedet. Vi er glad i stedet, og ønsker å bruke det i nasjonale og internasjonale kanaler.

Poppe: – Det er et viktig prinsipp i landet vårt: det er lov å fotografere, og det å innhente informasjon og fotografere hus, bygninger, områder og som her turistattraksjoner, så er det noe man kan gjøre i Norge. Ingen har en slags rettighet til det og kan nekte noen å fotografere på et område i landet vårt, med unntak av noen militære installasjoner.

Martinsen: – Kan det være dere fjerner forbudsskiltet deres på Lindesnes?

Frøysland: – Vi har gjort en første oppdatering på plakaten etter at vi ble gjort oppmerksom på at det lå en feil logo der. Vi har satt opp på lista at vi vil ha en prat med Bente, så vi får ting riktig og innafor, for jeg har fått med meg at det er noen overgangsordninger og regelendringer, og plakater skal vi helst ha hengende et par år av gangen. Så vi tar en full runde på det nå i slutten av denne måneden.