Truer droner sikkerheten?

–Vi bruker, og har brukt droner i våre operasjoner, men det er selvsagt potensiale for å bruke dem mer. Det er en teknologi som vi holder under tett oppsikt, sier Kjetil Skaugset, sjefsforsker i oppstrømsteknologi i Statoil. Både på Kårstø og på Statfjordfel.tet har det norskeide selskapet brukt droner i enkeltstående tilfeller. Da for å gjøre visuelle inspeksjoner på fakkelen.

– Alternativet er å benytte folk til å klatre opp og inspisere. HMS-ge.vinsten ved å bruke droner er dermed stor, påpeker Skaugset. Droneteknologi vil øke effektiviteten ved inspeksjoner i olje- og gassindustrien. Det er også et marked for droner innen beredskap og sikkerhet. Likevel sitter altså bransjen på gjerdet. Kjetil Skaugset sier sik.kerhetshensyn er den største årsaken til at droner ikke blir benyttet i større omfang. – Vi skal drive sikkert. Da må vi være dønn sikre på at den teknologien vi introduserer, for eksempel droner, ikke innebærer en økt risiko, påpeker han. Skaugset tenker da blant annet på brann og eksplosjonsfaren, hensynet til andre farkoster som helikopter og personellet på oljeplattformen.

Strenge sikkerhetskrav

– Er EX-klassifiseringen en bremsekloss for at den ubemannede teknologien kommer inn?
– Ja, det er en innovasjonsutfordring for de som ønsker å komme inn på våre anlegg. Vi er en konservativ bransje med strenge sikkerhetskrav, sier Skaugset. Han ser at olje- og gassbransjen bør jobbe aktivt for å få ned den risikoen som droner representerer. Nettopp for å dra nytte av fordelene for eksempel i forhold til HMS, inspeksjoner, beredskap og sikkerhet.

– Har dere hatt noen uønskede hendelser med droner hittil?
– Nei, ikke som jeg vet. Statoil er tungt inne som partner i NTNU AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems). Forskningsresultatene herfra skal, ifølge hjemmesiden deres, bidra til å utvikle intelligente skip og havkonstruksjoner, autonome ubemannede farkoster (under vann, på vann og i luften) og roboter for å kunne operere med høy presisjon og sikkerhet i ekstreme situasjoner. Standardisering må til Skaugset mener følgende faktorer må være innfridd for at droneteknologien skal få fotfeste i bransjen: -Åpne brukergrensesnitt.

– Standardiserte kommunikasjonsprotokoller.
-Plug – and play i forhold til en sensorplattform, enten det er drone eller andre ting.

–Jeg mener standardisering bidrar til innovasjon. Det betyr at de som jobber med sensorutvikling, kan spesialisere seg og jobbe med det de er best på, sier han. Sjefsforskeren mener det i dag er for mange systemer. Standardisering er derfor nødvendig.

– Det er også viktig å ha fokus på hvilken enkeltstående oppgave dronen skal gjøre. Hvis du har en drone som ser etter oljesøl, så har du en oppgave, og da er det verdien, sier sjefsforskeren i Statoil. Fokuser på tjenester Rune Schlanbusch er seniorforsker ved forskningsinstituttet Teknova. Han er helt enig med Skaugset og mener bransjen må tenke mer tjeneste enn teknologi.

– Olje- og gassbransjen er ikke interessert i å kjøpe teknologi, men en tjeneste. Leverandører må derfor forstå behovet til bransjen og tenke på hvordan man kan gi merverdi ved å utvikle nye tjenester. Dette gjøres først og fremst ved å redusere kost.nader og ved å øke effektiviteten og tilgjengeligheten, sier Schlanbusch. Han minner om de tre D-ene Dangerous, Dirty and Dull som beskriver arbeidsoppgaver som heller kan gjøres av droner eller roboter. Her står Dangerous for sikkerhet. Dirty for oppgaver som mennesker ikke vil jobbe med. Dull omhandler repetitive oppgaver som fører til at mennesker blir ukonsentrerte og uinspirerte og dermed øker risikoen i operasjonen.

– Om de autonome systemene vil gi billigere og bedre tjenester enn de automatiske gjenstår å se, sier Schlanbusch. Intelligente droner Mange misforstår begrepet autonom og blander det med automatisk. Det er imidlertid to helt forskjellige ting. Seniorforskeren beskriver forskjellen på følgende måte: – En oppvaskmaskin er automatisk. Den kjører et sett med pre spesifiserte programmer på rekke og rad. Et autonomt system derimot, er selvgående og klarer seg helt uten menneskelig påvirkning. For å få god autonomi må det være en viss intelligens i systemet. Dronen må kunne tolke verden og ta gode avgjørelser.

Nylig ble Phantom 4 lansert. Dronen er nyskapende med sitt Obstacle Avoidance-system. – Vil du si Phantom 4 er det første nivået på intelligente droner? – Jeg vet ikke om OA-systemet er spesielt intelligent, men dronen har blitt mer autonom fordi den greier å unngå hindringer basert på innsamlet data, sier Schlanbusch. Han sier autonomi er inndelt i ti nivåer. Hva de ulike nivåene inneholder varierer litt fra bransje til bransje.

– Phantom 4 er på nivå to, mener han. Seniorforskeren ved Teknova mener ny sensorteknologi vil tilret.telegge for mer autonomi i årene som kommer. Det er her hindringene ligger nå.

Autonomt = trygghet

Knut Roar Wiig er daglig leder i droneselskapet Nordic Unmanned. De har som mål å bli den ledende distributøren av industrielle droner innen olje og gass. Wiig er enig med Schlanbusch i at det er et stort utviklingspotensiale på sensorsiden.

– Magnetometer og GPS er store svakheter med systemene slik de er i dag, sier Wiig. I likhet med Kjetil Skaugset i Statoil tror han standardisering er veien å gå for å få større aksept for droner i olje– og gassindustrien. Bransjen trenger enkle standarder å forholde seg til. Wiig mener også at systemene bør bli mer autonome.

– Det gjør det tryggere og lettere for sluttbrukeren og forstå dem. De kan forholde seg til enklere prinsipper. Vi kan ikke forvente at de skal sette seg inn i teknologien, mener Wiig. Han kommer med følgende eksempel: En drone skal lande i sterk vind. Et autonomt system vil da ha store fordeler i forhold til dronen med pilot. Her vil systemet (gyroene, autopiloten og algoritmene) jobbe sammen og lande trygt mye hurtigere enn en pilot kan gjøre.

– Autonome systemer er tryggere, enklere å ta i bruk og kravet til opplæring og flykunnskaper hos pilotene vil synke, forklarer Wiig. Regelverket sinker Han mener Norge ligger langt foran andre land, for eksempel USA, i forhold til hvor liberalt regelverket er for bruk av ubemannede fartøy. – I Norge kan vi ta store UAV i bruk til kommersiell aktivitet. Det krever riktignok en del i forhold til dokumentasjon, men vi har flere muligheter enn mange andre land, sier Wiig.

Han savner imidlertid en avklaring i regelverket på hva som er greit i forhold til autonom flyging og uttesting av det. Stein Grinaker er forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han ledet for noen år siden et arbeid for å se på FFI strategiske satsning på ubemannede systemer. I 2013 ble han sitert på at han ønsket en større satsning på ubemannede systemer. Her har forsvaret vært veldig sene.

– Vi mener teknologien nå er moden nok til at vi kan ta den i bruk. Regelverket er et problem og en sinke, sier Grinaker. Han har stor tro på at autonome systemer også kan tas i bruk sivilt, for eksempel på oljeplattformer. Tør ikke Knut Roar Wiig tror det er flere årsaker til at olje- og gasssektoren er sene med å benytte seg av teknologien droner representerer.

–I dag har offentlige etater som Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Statnett kommet lengre i å kartlegge mulighetene som droner representerer. De har invitert bransjen med for å kartlegge. Olje- og gasssektoren har ikke helt turt å ta teknologien i bruk. De mangler for eksempel mye kunnskap rundt produktspesifikke faktorer. Dermed er det vanskelig å få gjennomslag for å gå i gang, sier Wiig. Han er imidlertid sikker på at også den bransjen vil komme på banen: – De kommer og jeg tror det vil skje veldig fort. Om det skjer i 2016 eller 2017, vet jeg ikke, men det skjer, sier daglig leder Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned optimistisk.

– Vi er fullstendig klar over at droneteknologien har et stort potensiale, men vi har strenge sikkerhetskrav, sier Kjetil Skaugset.