Riksadvokaten godkjenner politiets dronebruk – Datatilsynet varsler tilsyn med helikopterbruken.

Tilsynet som Datatilsynet nå skal gjennomføre, omfatter også hvilke risikovurderinger som ble gjort da politiet kjøpte sine droner fra den kinesiske produsenten DJI. Det var NRK som først meldte dette.

Rett før påske sendte Datatilsynet et brev til Oslo politidistrikt der de blant annet blir bedt om å svare på hvilke rettslig grunnlag politiet har for å bruke droner.

Datatilsynet ønsker å se på politiets bruk av droner til forebygging, etterforskning, søk og redning, pågripelser/skarpe situasjoner, oversiktsbilder fra demonstrasjoner/konserter, skjult overvåkning og om droner har blitt brukt mot enkeltpersoner eller miljøer.

Dette bildet er tatt i hangaren på politiets nasjonale beredskapssenter, der man i desember i fjor markerte at det foreløpig siste kullet med dronepiloter i politiet var uteksaminert. FOTO: HANS O. TORGERSEN

– Har fulgt dronebruken gjennom flere år

– Er det faktum at politiets droner er produsert i Kina som er utløsende årsak for denne tilsynssaken, eller er det uavhengig av det?

– Det er primært to ting som har utløst vårt tilsyn. Vi har fulgt dronebruken gjennom flere år, og ble gjennom medieoppslag oppmerksom på bruk av uidentifiserte droner under demonstrasjoner. I noen tilfeller har det kommet frem at det var politiets droner, og vi er opptatt av personvern og ytringsfrihet, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet til Dronemagasinet.

Det andre momentet som utløste tilsyn er den generelle debatten som pågår om hjemmelen til politiets metodebruk når det gjelder innsamling av personopplysninger. 

– Vi ønsker også undersøke hvilke sikkerhetsvurderinger som er gjort knyttet til personopplysninger, altså bilder og lyd som man fanger opp med sensorer på droner, sier Nielsen.

– Politiet har i dag hjemmel til å gjennomføre til dels svært inngripende overvåking, slik som skjult kamera, romavlytting og kommunikasjonskontroll. Hva er det som skiller bruken av droner fra dette?

– En ting er bruk av skjulte overvåkingsmetoder, men vi er først og fremst opptatt av den åpne dronebruken, hvilken hjemmel man har til det. EOS-utvalget påpekte overfor PST at de ikke hadde hjemmel til bruk av skjult drone. Det var også en faktor for at vi satte i gang våre undersøkelser. 

Leder av politiets droneprosjekt, Jørgen Lunde Rogne, fotografert under test av en politidrone over Oslo sentrum i 2020. FOTO: ANDERS MARTINSEN/UAS NORWAY

Kan ikke sammenlignes

Mjønes understreker at skjulte etterforskningsmetoder ikke kan sammenlignes med bruk av droner. 

– Det er absolutt ikke det samme. Bruk av skjult overvåkning skal være strengt regulert og underlagt domstolskontroll.

– Hva med politiets bruk av droner til søk etter savnede personer?

– Det er også en del av dette. Når det gjelder søk og redning er kanskje ikke hensynet til personvernet like sentralt, man samler ikke inn informasjon om enkeltpersoner til bruk i etterforskning.

Politiets helikoptertjeneste brukes til overvåking av blant annet mistenkte overleveringer av narkotikapartier, og har en kamerakapasitet som langt overgår den som politiets droner har, etter det Dronemagasinet vet. 

– Er det slik at politiet i dag har egne hjemler til slik bruk av helikopter? 

 – De samme hensynene gjør seg gjeldende for bruk av helikopter. Vi har ennå ikke vurdert det, men å se på bruken av helikopter er en naturlig fortsettelse av det tilsynet vi har nå. 

– Er det noen forskjell mellom droner og helikopter i denne sammenheng?

– Nei, prinsipielt ikke. Det eneste er at helikopter kan være mer synlig. Når det er sagt, så er ikke Datatilsynet i mot at politiet bruker ny teknologi, men vi er opptatt av at det skjer i ordnede former og med tilstrekkelig hjemmel. 

Prosjektleder for droneprosjektet i politiet, Jørgen Lunde Ronge, tar av med en av politiets droner i Oslo sommeren 2022. FOTO: TRYGVE INDRELID/ UAS NORWAY

Sterk kritikk av PST-bruk av droner

EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, rettet i fjor høst sterk kritikk mot at PST (Politiets sikkerhetstjeneste) i fire saker hadde brukt droner i forebyggende arbeid. 

«Bruk av mobile og fjernbetjente kamera (droner) for å samle inn informasjon gjennom bilde- og eventuelt lydopptak vil utgjøre et inngrep i privatlivet. Dermed krever bruken hjemmel i lov, jf. Grl. §§ 102 og 113, og EMK art. 8. PST har opplyst at tjenesten har benyttet droner som metode i fire forebyggende saker. Utvalget kan ikke se at PST har hjemmel for slik bruk av droner. Praksisen er ulovlig og bør stoppes omgående.» skrev utvalget til PST.

Riksadvokaten, som har det øverste ansvaret for politiets straffesaksbehandling, altså etterforskning av lovbrudd, merket seg EOS-utvalgets kritikk. 

«Etter riksadvokatens oppfatning er den hjemmelsproblematikk EOS-utvalget reiser, relevant også for politiets bruk av mobile kamera i etterforskning…» skriver Riksadvokaten i et rundskriv med tittelen «Midlertidige retningslinjer for bruk av mobilt kamera (drone mv.) i etterforsking.»

Riksadvokaten skiller, i motsetning til Datatilsynet, mellom drone og helikoptre.

«Med “mobilt kamera” menes kamera med eller uten opptaksfunksjon som kan anbringes i observasjonsposisjon uten montering på fast eiendom eller andre stedbundne gjenstander, eksempelvis drone med kamera. Disse retningslinjene regulerer likevel ikke håndholdt kamera, eller kamera montert på bemannede enheter i bevegelse, som biler eller helikoptre.»