Tema på UNC 2024: KI, fjernstyrte droneoperasjoner og just culture
Hva er fellesnevner for foredrag om kunstig intelligens, fjernstyrte droneoperasjoner og hvordan dronebransjen skal kontrolleres? Du får foredrag om dette og mer til på UNC2024 31 januar og 1 februar i Oslo.
De som tror at teknologi løser alle problemer og sikrer mot feil, kan få et annet perspektiv på dette etter å ha hørt på Bente Heggedal Løvold fra Tiepoint. Hun er for mange i dronebransjen kjent fra sin forrige jobb som sjef for avdeling for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet.
Løvold forteller til oss at hun vil snakke om skyggesiden av en rettferdighetskultur. I en rettferdighetskultur vil man etter en hendelse spørre om «hva som gikk galt» i stedet for «hvem som forårsaket problemet». En rettferdighetskultur er det motsatte av en skyldkultur.
– I skyggesiden av prinsippet om rettferdig kultur ligger å anerkjenne menneskelig feil, som er en iboende del av alle sektorer, inkludert luftfart. Den anerkjenner at systemer som krever feilfri menneskelig ytelse er mangelfulle. Det gjelder så vel menneskelige feil hos piloter som regulatorer og systemutviklere, sier hun.
Når man hører innlegg og leser om rettferdighetskultur, blir det ofte fremstilt som om det er «de andre», og særlig de på et lavere nivå, som må rapportere bedre, ha mer avanserte systemer for å fange opp og ivareta en rettferdighetskultur.
– Man må se en helheten. I «sammen for sikker luftfart» ligger det en intensjon fra myndighetene om å skape en helhetlig kultur, men hvor langt har vi egentlig kommet, spør Løvold.
SE OPPDATERT PROGRAM OG KJØP BILLETT TIL UNC2024 HER
Politi fra både Norge og USA
På scenen under UNC 2024 vil vi få se representanter for svært ulike deler av dronebransjen. Lovens lange arm, altså politietaten, vil være godt representert, både fra USA og Norge.
Fra norsk politi deltar både Jørgen Lunde Rogne, som leder politiets sentrale droneenhet, og hans kollega Jan Otto Johansen, som leder norsk politis antidrone-enhet.
Jan Otto Johansen, som leder norsk politis antidrone-enhet, på jobb under Arendalsuka 2023. FOTO: POLITIET
Hvem, om noen, skal føre kontroll med alle dronepilotene? Det spørsmålet kommer Johansen til å stille under sin innledning.
– Med rekordmange droner i lufta og fremveksten av autonome droner øker også behovet for luftromskontroll. Aldri før har så mange nordmenn hatt tilgang på én eller flere droner, forteller politiets antidrone-sjef.
Han peler på at til tross for et nytt felleseuropeisk droneregelverk viser tall fra Avinor og politiet at mange likevel flyr ulovlig.
– Hvem sitt ansvar er det å bidra til at samfunnsnyttige droneoperasjoner kan foregå så trygt og sikkert som mulig i tiden som kommer, spør han.
SE OPPDATERT PROGRAM OG KJØP BILLETT TIL UNC2024 HER
Kritisk infrastruktur
De siste årene har droner blitt et sentralt verktøy for en lang rekke bransjer, ikke minst de som opererer kraftlinjer og annen kritisk infrastruktur. Både norske Statnett, med fagansvarlig Thomas Negård, og svenske Vattenfall, med Anders Lindström.
Inspeksjon av kritisk infrastruktur med drone kan også skje i mørket. FOTO: ANDERS MARTINSEN
Paneldebatt om KI
Droner i Datasfæren: Kunstig Intelligens og Fremtidens Luftrom er temaet for en av paneldebattene under UNC. Debatten om KI skal ledes av Rune Schlanbusch, seniorforsker ved NORCE.
– Året 2023 vil av mange bli husket som året der KI ble «stuerent» hos den store opinionen. Spesielt lot mange seg begeistre seg over regenerativ KI gjennom de mange verktøyene som ble tilgjengeliggjort for produksjon og manipulasjon av tekst, bilder og video, sier Schlanbusch.
Paneldebatten dreier seg selvsagt om KI og droner.
– Gjennom denne paneldebatten vil vi å sette søkelys på hvordan dronebransjen jobber for å ta opp og adaptere slike nye teknologier, hvilke utfordringer og hindringer som må løses for å tilrettelegge for økt bruk, og forstå hvordan gulroten i enden av tunnelen egentlig ser ut.
SE OPPDATERT PROGRAM OG KJØP BILLETT TIL UNC2024 HER
