Styrker atomberedskapen med tre nye dronepakker - Kystverket tause om dronebruken langs Norskekysten

– Siden fartøyene i indre kystvakt opererer hele døgnet langs hele Norges fastlandskyst, og siden måleutstyret også er mobilt og kan tas med ved behov, så er dette en betydelig styrking av beredskapen, sier seniorrådgiver Øyvind Aas-Hansen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til Dronemagasinet.

De tre sensorpakkene koster 2,2 millioner kroner. Direktoratet har dermed brukt 3 millioner kroner på sin edel av Kystverkets satsing på droner med ulike sensorpakker til fartøyene i Indre Kystvakten.

Les mer om atomsensorene lenger nede i artikkelen.

Les også: Kystvakten har fått vinger

Les også: Nordic Unmanned vurderer erstatning

Vil ikke snakke om prosjektet

Dronemagasinet har det siste året skrevet en rekke artikler om hvordan Sjøforsvarets fem fartøy i indre kystvakt skulle få hver sin overvåkingsdrone.

Med ulike, utskiftbare sensorpakker skulle kystvakten opplæres til å måle miljøgifter, utslipp og radioaktivitet for Sjøforsvaret, Kystverket og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, (tidligere Statens strålevern).

Prosjektet skulle koste 14 millioner kroner. Det kom inn i problemer.

Første klaget et selskap som mente det burde vunnet kontrakten, hele saken til Klagenemda for offentlige anskaffelser. Her vant Nordic Unmanned frem, men har så vidt Dronemagasinet er kjent med ikke funnet en løsning med Kystverket.

Kystverket har også slitt med installeringen, og kraftige forsinkelser.

Dronemagasinet har en rekke ganger forsøkt å få intervjue så godt som alle aktørene som er involvert i det store nybrottsarbeidet med bruk av droner. Men Kystverket har som prosjekteier ikke ønsket dette, og har skyldt på klagesaken i KOFA.

Nå som den er over, og fordi atomdirektoratet har anskaffet ytterligere tre droner i prosjektet, har Dronemagasinet på nytt kontaktet Kystverket for å høre bredere om droneprosjektet.

Svaret nå i 2021 er at prosjektet faktisk ble avsluttet i 2019, og at Kystverket ikke har mer informasjon enn det som ble opplyst i Dronemagasinets artikkel fra 2019, publisert 13. januar 2020.

«Vi har ikke noe nytt her, og henviser til tidligere intervju og korrespondanse som beskriver det brede bildet. Dette er ikke et pågående prosjekt for Kystverket. «Prosjektet» ble avsluttet når det siste RPAS systemet var implementert om bord på IKV’ene (slutten av 2019). Avrop, eksempelvis fra DSA håndteres altså fullt ut av DSA, og Dronene er tilgjengelig på fartøyene for multi-bruk.» heter det i e-post fra seniorrådgiver Ove Njøten i Miljø- og planleggingsseksjonen ved Kystvaktens beredskapssenter.

SKYRANGER: Sensorene i Kystverkets prosjekt festes i utskiftbare pakker til dronen SkyRanger R70, som forhandles av Sola-selskapet Norse Asset Solutions.

I reportasjen fra januar i fjor fortalte Norse Asset Solutions AS at de brukte dronen Skyranger R70 fra Aeryon Labs, nå overtatt av Flir. Driftsdirektør Joachim Hovland omtalte dronen den som en «taxi» for utstyrspakkene. Dronen skal kunne ta av fra Kystvaktskipet med én av fire utstyrspakker om gangen. Det vil si: Den vil alltid ha seks ulike kameraer som filmer, og i sanntid sender bilder med optiske- termiske kameraer. I tillegg vil det utfra behovet byttes på fire systemer.

Det ble siden levert en avansert gassmåler for eksosutslipp for Sjøfartsdirektoratet, og en måler for radioaktiv testing for Statens strålevern.

Hvor mye utstyret er brukt, om det har vært vellykket og hva man har funnet er altså ikke kjent, ettersom Kystverket ikke ønsker å dele erfaringene.

«Dere kjenner godt til utfordringene som var med implementering, og begrunnelser rundt forsinkelser og implementering er kommunisert, i dybden fra Kystverkets side.» er det eneste svaret Njøten vil gi om erfaringer.

Strålevernet

Mye tyder i alle fall på at dronene er i bruk. 11. desember 2019 underskrev seniorrådgiver Øyvind Aas-Hansen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) under på aksept av testen for den radioaktive måleren.

GODKJENT: Payloaden, altså sensorpakken til Direktoratet for strålevern og atomberedskap ble godkjent av direktoratet i slutten av 2019. FOTO: Faksimile rapport.

Direktoratet frykter russiske atom-drevne skip og radioaktiv lekkasje, og bestilte én sensor til KV «Heimdal», som opererer i nordområdene fra Tromsø.

– Russerne bruker mye atomkraft til fremdrift, så vi har flytende atomkraftverk langs hele norskekysten fra St. Petersburg i Østersjøen til Murmansk østenfor Vardø, sa Aas-Hansen i fjor.

Han er også seksjonssjef for strålevernets Nordområde-seksjon.

Hver sensorpakke koster 718.250 kroner. 26. november i fjor valgte altså direktoratet å bestille ytterligere tre radioaktivitetsmålere, for 2.156.250 kroner.

Dermed har direktoratet bestilt fire slike sensorer fra Norse Asset Solutions, og vurderer å kjøpe inn en femte og siste innenfor rammene. Leverandøren har ikke besvart våre henvendelser.

– Vil bedre atomsikkerheten

Øyvind Aas-Hansen håper droneprosjektet kan bedre kapasiteten for måling av radioaktivitet ved hendelser på havet.

FRYKT: – Russerne bruker mye atomkraft til fremdrift. Slepet av det flytende atomkraftverket «Akademik Lomonosov» langs hele norskekysten viser hva vi må forholde oss til. Frykten er jo selvsagt at noe sånt skal havne i fjæresteinene, sier Øyvind Aas-Hansen i Direktoratet for strålevern og atomberedskap.

– Skjer det i dag en hendelse med en atomisbryter, eller skip med radioaktiv last eller en atomubåt, kan hele redningsaksjonen stoppe opp fordi vi ikke har måleutstyr til å nærme oss, av frykt for farlig stråling. Det samme gjelder ved nødslep av slike fartøy, sier Øyvind Aas-Hansen.

Mens Sjøfartsdirektoratet har vært mest opptatt av å utplassere utstyret i Sør-Norge, er det motsatt for Aas-Hansen, som har blikket festet på allierte og russiske atom-drevne skip og radioaktiv lekkasje.

– Ja, vi er særlig opptatt av nord, med tanke på atomdrevne fartøyer og fartøyer med radioaktiv last, sier Øyvind Aas-Hansen.

Han viser til rapporten «Endringer i trusselbildet – Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap» fra 2018.

«Det er en økende aktivitet i nord med militære reaktordrevne fartøy, med økt fare for at Norge kan bli berørt av hendelser som rammer slike fartøy i nærheten av Norge, i norske farvann eller i norske havner. Norge kan bli berørt av hendelser som rammer fartøy som bærer kjernevåpen. Det er økt trafikk langs kysten av Norge av fartøy med reaktorer eller radioaktivt avfall om bord. Klimaendringer har ført til åpnere farvann i nord, og norske myndigheter forventer at trafikken til sjøs mellom Europa og Asia langs Nordøstpassasjen kan øke i framtiden. Dette kan gi økt trafikk av reaktordrevne fartøy og fartøy med radioaktiv last langs kysten av Norge og i nære havområder. Slep og bruk av flytende kjernekraftverk innebærer en ny aktivitet som norske myndigheter følger nøye.»

Flytende kjernekraftverk langs kysten

Rapporten omtaler også slepet av det flytende kjernekraftverket «Akademik Lomonosov» fra St. Petersburg i Østersjøen, langs hele norskekysten og opp til Murmansk.

– Russerne bruker mye atomkraft til fremdrift. Slepet av det flytende atomkraftverket langs hele norskekysten viser hva vi må forholde oss til. Frykten er jo selvsagt at noe sånt skal havne i fjæresteinene, sier Aas-Hansen

Direktoratet informerte om det planlagte slepet i god tid i forveien, og Norge klarte etter press å unngå at russerne gjennomførte slepet uten reaktorbrensel om bord.

Fra før har strålevernet målesensorer som kan tas med i Sea King helikoptre og via Orion overvåkingsfly. Men avhengig av type stråling, gir tilgang til droner nye målekapasitet.

– Dette handler slett ikke bare om russiske fartøyer, men også allierte. KV «Heimdal» operer i farvannet som vurderes for ny havn for allierte atomdrevne fartøyer, sier Aas-Hansen.

Mangelfull kapasitet

– Vi hadde mangelfull målekapasitet til sjøs. Trusselvurderingen fra kriseutvalget for atomberedskap viste at vi hadde for lite kapasitet til å måle særlig trafikk med atomdrevne ubåter og fartøyer, sier Aas-Hansen.

Mens gamma- og nøytron-stråling virker over lange avstander, er radioaktive partikler farlig å puste inn, og virker over korte avstander. Måling fra en drone gir en åpenbar fordel.

– Målinger med droner vil gi oss informasjon som er helt nødvendig. Sammen med meteorologiske data vil vi kunne danne bedre bilde av hvordan et utslipp vil bevege seg, hvor farlig det er og hvilke tiltak som bør iverksettes, sier Aas-Hansen.

Utstyret han skal ha med de nye dronene innebærer sensorer for alle typer radioaktiv stråling, inklusive hva slags type nuklider. Den skal også ha en nøytronteller. Samlet skal dette vise hvor farlig situasjonen er og hvor nærme man kan gå. Informasjonen vil ikke bare være tilgjengelig om bord på skipet som høster dataene fra dronen, men vil i sanntid også bli overført til situasjonsrommet til DSA på Østerås. Dette vil gi unik informasjon ved atomhendelser langs norskekysten.

Selv om utstyret er plassert på Indre kystvakt, som bare går inntil tolv nautiske mil fra kysten, sier Aas-Hansen utstyret gir muligheter ved hendelser.

– Det er en fordel at ved behov kan utstyret flyttes til andre områder, både til lands og til sjøs. Vi kan tenke oss en til bruk i Ytre kystvakt i nord senere, hvis erfaringene blir gode, bekrefter Aas-Hansen.