Store utfordringer for politets droneprosjekt: Loven må endres før materiale fra politidroner kan lagres

I et brev til Justisdepartementet ber Politidirektoratet om å fly droner i «alle typer politioperasjoner der det anses hensiktsmessig». 

Men dette har de ikke fått. Nå starter politiet opp likevel, og må legge begrensninger på egen flyging.

– Vi starter opp, men må være restriktive i forhold til hva vi fotograferer og hvordan vi lagrer bilder. Vi vil ikke fly oppdrag som krever ny lovhjemmel, sier politiinspektør Per Øyvind Haugen, ansvarlig for droner i politiet i Politidirektoratet.

LES OGSÅ: 3 POLITIDISITRIKTER SKAL DELTA I POLITIETS DRONEPROSJEKT 

LES OGSÅ: NORSK POLITI VIL KJØPE POLITIDRONER SAMMEN MED SVENSK POLITI

Dokumenter UAS Norway har hentet inn viser at Justis- og beredskapsdepartementet har vært negative til spaning med droner og lagring av bilder til etterforskning. 

ØNSKER RASK AVKLARING Politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet ønsker en rask avklaring på utfordringene for politiet, men understreker at de inntil det er avklart må tilpasse seg nåværende hjemler for dronebruken. – Vi tilpasser oss nåværende hjemler, det er mye vi kan bruke dronene til, uten å komme i konflikt med lovverket.

Etter det vi erfarer pågår for tiden et hektisk arbeid mellom Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet

Armada av spørsmål

Til høsten starter tre politidistrikter med et forsøksprosjekt for bruk av droner i tjenesten. 

Selve tillatelsen for å kunne fly på andre måter enn sivile og kommersielle piloter kom i mål med en spesialtillatelse fra Luftfartstilsynet tidligere i år.

Men en større utfordring er informasjonsinnhentingen: hva og hvem politiet kan filme, hvordan man kan bruke materialet filmer, og hvordan man skal kunne lagre materialet.

Dette berører Politiregisterloven, Politiloven og også Straffeprosessloven.

Til forskjell fra helikoptre, som alle ser og hører, kan droner fly, fotografere og filme folk uten å bli lagt merke til. Derfor kan bruken omtales om mulig ulovlig overvåking og brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Sammenligner man med telefonavlytting, må politiet ha rettslig godkjenning for å avlytte og lagre telefonsamtaler mot intetanende brukere.

Fordi droner flyr, fotograferer og filmer uten at folk legger merke til dem, kan bruken omtales om mulig ulovlig overvåking og brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Dette har politiet vært fullt klar over i flere år, etter at rapporten «Politiets bruk av ubemannede luftfartøy» i 2014. Dette ble også gjort tydelig i Regjeringens dronestrategi for over ett år siden. 

Ba innstendig om lovhjemmel

Etter en lengre prosess skrev Politidirektoratet 19. september i fjor et langt brev til Justisdepartementet, for å gjøre det tydelig at man visste hva man ville, og hva man trengte. Dette har UAS Norway fått innsyn i:

«Adgangen til å benytte droner for informasjonsinnhenting handler om droner som en mobil plattform for ulike tekniske sensorer som f eks kamera som tar bilder eller film, herunder varmesøkende kamera, samt lydopptak, luktsensorer eller annet.» skriver POD, og viser til at filming kan innebære brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)s paragraf om privatlivets fred. 

I brevet resonnerer POD seg frem til en antakelse om at lagring trolig er det mest problematiske, mens bruk «der og da» trolig vil være ok overvåking. 

Men politiet ønsker jo nettopp å kunne fotografere, filme og gjøre opptak som de senere kan bruke i etterforskning og som bevismidler i straffesak, skriver politiet:

«I svært mange situasjoner hvor politiet har behov for å benytte droner for å skaffe oversikt og situasjonsforståelse som beskrevet over vil det imidlertid være nødvendig at det lagres informasjon om privatpersoner som det i ettertid vil være mulig å identifisere. Dersom slik filming anses å innebære et inngrep i noens privatliv, oppfatter Politidirektoratet at politiet i dag har en svært snever adgang til å filme ved hjelp av droner.»

Direktoratet er så tydelig som et underliggende organ kan være: «Spørsmålet må følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet», heter det.

Lanserer egne lovforslag

«For at politiet skal kunne utnytte potensialet som ligger i droneteknologien i forbindelse med oppdragsløsningen er det derfor avgjørende at det etableres en klar lovhjemmel som tydelig fastslår når politiet kan innhente informasjon ved bruk av sensorer på droner. Det er viktig at regelverket ivaretar politiets behov for å benytte droner i oppdragsløsningen, samtidig som personvernhensyn ivaretas i tilstrekkelig grad.»

Politidirektoratet foreslår selv hvordan Justisdepartementet kan ordne det: Justisdepartementet etablerer en klar hjemmel i politiloven som er teknologi-nøytral:

«Politidirektoratet anbefaler at det etableres en klar hjemmel i politiloven som regulerer politiets adgang til å innhente informasjon ved bruk av sensorer på droner, eventuelt andre mobile innretninger, herunder også politiets helikoptre. Det avgjørende i denne sammenhengen er ikke dronen som sådan, men muligheten til å innhente informasjon fra ulike mobile innretninger. Ordet «drone» bør derfor etter vår oppfatning ikke benyttes i lovteksten, på denne måte blir loven også teknologinøytral. Konkret foreslår vi en ny bestemmelse i politiloven § 6b som regulerer informasjonsinnhenting ved bruk av mobile innretninger.»

Sier man vil unngå generell personovervåking 

Deretter foreslår POD at hjemmelen innrettes slik at:

«droner/mobile innretninger bør være et verktøy som politiet kan benytte i alle typer politioperasjoner der det anses hensiktsmessig og forholdsmessig.»

Politiet legger dog en begrensning for seg selv, for å unngå mistanker om unødig kontroll og masseovervåking:

«Dette innebærer at informasjonsinnhentingen vil være knyttet til konkrete og målrettede politioppdrag, noe som innebærer at politiet f eks ikke vil ha anledning til å fly en drone/mobil innretning over Oslo sentrum med mindre de kan vise til et konkret og legitimt formål. Det innebærer samtidig at informasjonsinnhentingen vil være begrenset til oppdragene, og at det ikke åpnes for generell personovervåking eller masseinnhenting av opplysninger om store deler av befolkningen.»

Justisdepartementet svarer

Justisdepartementet har ikke ønsket å fortelle UAS Norway hvem som arbeider med saken, hvordan arbeidet foregår eller når det vil være ferdig. 

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund skriver i en epost at «vi kan sitere departementet på» at det jobbes aktivt med droneproblematikken også i norsk politi.

Det arbeides for å få et lovforslag på høring i løpet av 2019, skriver Bjørklund.

«Regjeringen vil starte et arbeid med å få på plass et regelverk som gjør at politiet kan utnytte potensialet som ligger i den nye teknologien innenfor regulerte rammer.» 

«Departementet jobber nå med oppfølgingen av PODs vurderinger og forslag til regelverk på området, med sikte på høring i løpet av året.» heter det i eposten fra Andreas Bjørklund.

Ber om teknologinøytralt forslag

Fra korrespondansen mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet er det likevel mulig å forstå litt mer av prosessen.

17. desember sender Justis- og beredskapsdepartementet ballen tilbake til Politidirektoratet, ved å bestille et oppdrag for å utforme et forslag til teknologinøytralt hjemmelsforslag i politiloven.

Men i oppdragsbrevet gjør departementet det klart at man vil konsentrere seg om å skaffe lovhjemler til informasjonsinnhenting og de mest operative hensyn, og ikke til senere bruk:

«Arbeidet med høringsnotatet avgrenses derfor mot bruk av droner i forbindelse med etterretning/spaning og etterforskning, hva enten dette er hovedformålet med bruken, eller formålet endrer seg underveis i en operasjon. Slik bruk av droner gir mer komplekse juridiske utfordringer og reguleringsbehov, og må ev. følges opp senere.» heter det i brevet.

Kan fly – men ikke lagre data

Politidirektoratet har derfor begrenset seg til å bruke droner i forsøksprosjektet til åstedsundersøkelser etter trafikkulykker og opprettholding av lov og orden. Det siste innebærer altså at man kan fly over folkemasser, men trolig kan man altså ikke lagre bildene, eller bruke dem til annet enn nettopp den pågående operasjonen.

Etter det vi kjenner til, har diskusjonene pågått mellom direktorat og departement, og kilder opplyser at man innstendig håper spørsmålene blir avklart før oppstart av forsøksprosjektet.

Etter det vi forstår mener direktoratet at man ikke trenger hjemler for å fly over folkemasser med droner hvis det er grunn til å følge med, for å opprettholde lov og orden og avverge mulige straffbare forhold, slik det heter i Politiloven.

Politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet svarer at de satser på at hjemlene kommer «snarlig på plass».

– Vi tilpasser oss nåværende hjemler, det er mye vi kan bruke dronene til, uten å komme i konflikt med lovverket. Vi tilpasser oss bruken, og vil unngå problemer med manglende lovhjemler.

Bruk av dronebilder til spaning og etterforskning er antatt å måtte hjemles i Straffeprosessloven, og lovendringer i dette området vil trolig måtte vente til senere.

– Det betyr at politiet ikke kommer til å lagre dronebilder?

– Ja, med mindre vi får avklaringer innen oppstart i september, sier Haugen.