Stor evakueringsøvelse på Svalbard:Unikt samvirke mellom droner og helikoptre - slik gjorde de det

Et cruiseskip med 200 mennesker om bord har havarert nord på Spitsbergen. Alarmen går hos Sysselmannen. Evakuering må igangsettes.

Dette scenariet var utgangspunktet for AMRO 2021 på Svalbard siste fredag, en fullskala-øvelse for masseevakuering i Arktis.

Forholdet mellom bemannet og ubemannet lufttrafikk kan fort bli en vesentlig del av fremtidige  redningsoperasjoner av denne typen. Derfor var dette også en sentral del av øvelsen for øvingsledelsen. Det var opprettet soner i luftrommet for tre operative droner, som var i lufta samtidig som fem andre lutfartøy opererte i øvingsområdet. Samtidig ble også ordinære avganger og landinger avviklet uten at dronene ble satt på bakken. Totalt var det opptil 7 luftfartøy i luften samtidig innenfor 5 kilometersonen til Svalbard Lufthavn i Longyearbyen.

– Vi gjennomførte hele øvelsen uten at vi trengte å bruke noe som helst form for kapasitet på at det var droner i nærheten. Det var laget egne fastsatte soner som dronene skulle holde seg innenfor, og i tillegg var det en buffersone rundt dem. Så lenge vi holde oss utenfor den, så var vi hundre prosent trygge. Det fungerte utmerket, sier Henry Høgi, fartøysjef på et av Sysselmannens helikoptre.

Se hele saken i ukas Dronenytt:

Stig Onarheim– også han fra Lufttransport – og fartøysjef på et annet av Sysselmannens helikoptre, hadde samme opplevelse.

– Oppdraget vårt besto i å evakuere folk fra området og fly dem til en samleplass. De ulike «droneboksene» som var opprettet påvirket ikke vår jobb i det hele tatt. Det var toveiskommunikasjon via 123.1 på flyradio, mellom helikopter, dronepiloter og tårnet, og flyvningen vi utførte gikk helt strøkent. Vi fløy utenom boksene og jeg tenkte egentlig ikke på dronene i det hele tatt. Det fungerte meget bra, og vi hadde fullstendig oversikt over det som skjedde i luftrommet, sier han.

Tenker sikkerhet

Fra venstre: Espen Olsen (Sysselmesteren på Svalbard), Stig Onarheim (Lufttransport), Henry Høgi (Lufttransport), Frank Bendiksen (Lufttransport) Jørgen Vassli og Kåre Nordvik (Trøndelag brann- og redningstjeneste) Kenneth Landsem (Avinor) og Øyvind Andersen (Kystvakten). Foto: Anders Martinsen

Det er som kjent ikke lov å fly droner nærmere enn fem kilometer fra flyplass uten spesiell tillatelse. AMRO-øvelsen foregikk innenfor denne fem-kilometers-grensen på Svalbard. Kåre Nordvik og Jørgen Vassli fra Trondheim Brann- og redningstjeneste var blant dronepilotene, og leverte dronebilder inn til øvingsledelsen.

– Vi er vant til å kommunisere med helikopter, og her er ting satt veldig godt i system. Så dette var ikke noe problem, sier Nordvik.

– Det er vår oppgave som en ny aktør at de skal bli trygge på det vi holder på med, slik at de ikke trenger å bruke energi eller ekstra kapasitet på oss, sier Vassli.

Dersom noe uforutsett skulle skje for dronepilotene er løsningen for eksempel funksjonen «Emergency shutdown», som gjør at dronen sendes rett i bakken umiddelbart, men i første omgang ville man sende blindet ut på 123.100 “Drone fly away Reveneset, XXX feet, heading XXXX (direction)” til andre på samme kommunikasjonsform.

– Man ofrer selvfølgelig dronen hvis nødvendig. Vi tenker også sikkerhet, vi ønsker ikke å ha et helikopter i bakken vi heller, konstaterer Vassli.

Var skeptisk

Dronesoner ble etablert for å skille helikopter fra droner. Man planla ut i fra antatt rute som helikopter ville benytte og la oss nødvendig separasjon for å ivareta sikkerheten.

Øyvind Andersen fra Kystvakten var luftromskoordinator under øvelsen. For ham var det første gang med droner og helikoptre i lufta samtidig.

– Vi er vant til at helikopteret går ned når dronen går opp. Jeg var skeptisk til å begynne med, men måten det ble gjort på med soner og buffere fungerte. Og så lenge helikopterpilotene er fornøyde, må jeg også si meg fornøyd. Ikke bare klarte vi å gjennomføre dette uten at vi fikk noen hendelser som truet sikkerheten – det påvirket heller ikke effektiviteten. I tillegg fikk vi levert livefeed fra dronene inn i operasjonsrommet ombord hos Kystvakten, og det har jeg aldri vært med på før. Vi konkluderte med at vi fikk økt situasjonsforståelse på grunn av det dronepilotene kunne levere til oss. For meg som luftromskoordinator gir det økt sikkerhet at jeg får økt situasjonsforståelse fra stedene der helikoptrene skal lande, sier han.

Ønsker standardisering

Revenest var stedet hvor det var mest konsentrert trafikk i luften under øvelsen. Her kunne det være opptil to helikoptre i luften og på bakken samtidig som drone opererte i. ulike høyder i området merket rødt. Maks høyde når annen lufttrafikk var i området var 1000 fot AGL for dronepilotene.

​Kontrolltårnet på Svalbard måtte også håndtere regulær lufttrafikk, i tillegg til «øvelsestrafikken». Og sonene under øvelsen var ikke publisert ut som egen NOTAM.

– Tanken i forkant var at man skulle sette dronene på bakken hvis man fikk annen trafikk. Men det er vår jobb i kontrolltårnet å formidle til trafikken at vi har en drone i lufta, og så er det opp til fartøysjefen om det er greit at den er der. Når den var langt ute av veien var det ikke noe problem for dem, forklarer Kenneth Landsem i Avinor, som er operativ leder i kontrolltårnet på Svalbard, og også i øvingsledelsen under AMRO.

Spørsmålet er naturligvis, hvis dette hadde vært en reel hendelse ville de geografiske sonene og kommunikasjonslinjene fungert som en effektiv metode for en slik operasjon?

– Ja, med et godt planverk som gir god forståelse for begge parter, så ser jeg ingen problemer med det, sier Landsem.

Flere droner i luften samtidig under evakuering fra havaristen. Flere droner var i luften samtidig som evakuering pågikk. God kommunikasjon og avklarte områder for hvor droner skulle operere var tydelig avklart. Avstand til havaristen på bildet her er omslag 500 meter, i luften en Matrice 300 og en Mavic 2 Enterprise Advanced

Standardisering mangler imidlertid for slike typer operasjoner. Og det er naturligvis noe alle parter ønsker seg og som et naturlig punkt for oppfølging etter øvelsen er ferdig evaluert.

Kommet videre

Sysselmesterførstebetjent på Svalbard, Espen Olsen, er øvelsesleder for AMRO 2021 og har allerede hatt mye erfaring med droner i sitt virke. Han var derfor klar over gevinstene ved denne teknologien.

Espen Olsen under planleggingen av øvelsen dagen før masseevakueringen. Planlegging av øvelsen har foregått i snart to år og mange av landets organisasjoner og etater var i arbeid for å gjennomføre øvelsen.

– Som øvingsleder har vi et behov for å forstå hva som foregår på bakken. Meldinger på radio gir ikke nok informasjon. Dronene gjorde at jeg kunne se hvor enkeltmennesker befant seg, og hva de drev med. Det ga et stort fugleperspektiv, og dronene var som forventet et veldig godt verktøy.

Totalt deltok 400 mennesker i øvelsen. Sysselmesteren stilte med redningshelikoptre, Hurtigruten, Kystvakten og Kystverket med skip, Lufttransport med helikoptre og UAS Norway med droner. Olsen påpeker viktigheten av samarbeid for å kunne utføre avanserte redningsoperasjoner.

– Man legger frem en problemstilling, diskuterer og finner løsninger. Det fungerte kjempefint her, og alle er fornøyde. Vi er kommet videre med tankesettet rundt hvordan man skal utføre operasjoner med bemannet og ubemannet luftfart. Og den ubemannede luftfarten er en stor del av fremtidens redningstjeneste, sier han.