Statsbudsjettet: LT får 8 millioner til økt dronesatsing

– Det er i budsjett for 2020 bevilget i overkant av 8 millioner til dronesatsning i Luftfartstilsynet, forteller Wenche Olsen. Hun er direktør for fagavdelingen i Luftfartstilsynet, og dermed også øverste leder for seksjonen for ubemannet luftfart. Hun forteller at det for 2019 ble bevilget fire millioner og for 2018 cirka én million. Dette har resultert i at Seksjon for ubemannet luftfart er tilført fem årsverk de siste to årene.

Hva synes du om beløpet for neste år?

– Det er et beløp vi er fornøyd med. Vi synes vi har fått bra uttelling for innspillene vi har gjort på området gjennom flere år. Vi har bygget opp seksjonen for ubemannet luftfart basert på de tilleggene vi har fått i statsbudsjettet de siste par årene.

Hvor mye har dere fått sammenlignet med det dere spilte inn? Og hvordan fungerer den prosessen?

– Vi får naturligvis ikke alt vi ber om. For 2020 ble det spilt inn behov på i overkant av 12 millioner. Men vi synes vi har fått en bra uttelling i budsjettprosessen. Vi spiller inn områdene der vi ser at vi kommer til å trenge ekstra midler og ressurser, og det gjør vi på høsten – ikke for året som kommer, men for året etter. Pengene vi får for 2020, ble altså spilt inn i 2018. Alle de siste tre årene har vi fått ekstra penger for å bygge opp fagområdet for droner.

Hva kommer disse pengene til å bli brukt på?

– Det er opp til oss å gjøre de rette prioriteringene. Først og fremst vil det med nytt regelverk fra EASA komme nye krav om registrering av operatører, så vi må etablere en portal som er tilgjengelig for alle. I tillegg skal vi fortsette å bygge opp kapasitet og kompetanse. Det vil si vi må ha flere ansatte med kompetanse på droner, blant annet for å håndtere de store mengdene med søknader og for å føre tilsyn med operatørene.

Når kan vi forvente flere ansettelser?

–Luftfartstilsynet må nå raskt gjøre de nødvendige avklaringer vedrørende prioritering av disse budsjettmidlene. Hittil har vi prioritert ansettelser av operative inspektører, men vi ser også at det er behov for mer kompetanse på luftdyktighet og sertifisering, luftrom og U-Space/UTM

Føler du at midlene dere blir tildelt speiler utviklingen i bransjen?

– Ja, jeg føler at det er forståelse for den raske utviklingen, og at vi trenger ressurser deretter. Ikke minst for å følge kravene som kommer i det nye regelverket. Så vil det alltid være diskusjoner rundt hvor store beløpene skal være. Selv om det ikke er helt det vi ba om, så tror jeg bransjen vil merke forskjell. Det tar tid å lære opp nye inspektører, men vi er i god gang med å bygge oss opp til å få en god kapasitet på dette området.

Hvordan er midlene dere får, sammenlignet med andre nordiske land?

– Vi jobber tett med de skandinaviske landene, ikke minst med hensyn til regelverk, og når det gjelder ressurser ligger vi nok veldig godt an. Samtidig er droner et område med en helt annen utvikling her hjemme. Det er en mye større bransje i Norge enn i resten av Norden.

Seksjonen har økt fra én til syv personer på relativt kort tid, og det skal altså bli flere. Hva brukes de nye ressursene til?

– Punkt én er at vi jobber med det kommende regelverket, og forbereder alt som må gjøres hos oss og ut mot bransjen. Punkt to er at vi har veldig mange søknader om godkjenninger og det medfører at vi har relativt lang saksbehandlingstid akkurat nå. Punkt tre er at vi skal føre tilsyn med operatører, og det starter vi opp med allerede neste uke. Det er de områdene der Luftfartstilsynet kommer til å være mest synlig for operatørene. I tillegg er det krevende å bygge opp en helt ny seksjon, med tanke på opplæring og utdanning av inspektører, samt oppbygging av prosedyrer for godkjenningsprosesser og tilsynsprosesser, og tilpasning til et nytt regelverk. Det er mye internarbeid som må gjøres, det er viktig at vi har en like god forvaltning på droneområdet som på andre områder, og at aktørene behandles likt.

Dere vil altså bli mer synlige ute i feltet?

– Det er klart at når vi skal jobbe med implementering av nytt regelverk, så er vi også nødt til å være ute og informere, og jobbe med aktørene i bransjen. I tillegg vil selvfølgelig tilsynsvirksomheten øke.

Hva er tidsperspektivet når det gjelder det nye regelverket?

– Dette har tatt tid. Det må tas inn i EØS-prosessen, og det er fortsatt ikke gjort fordi det er en ny basisforordning som må inn i norsk rett før dette regelverket kan tas inn. Overgangsordningene tikker og går allerede nå, siden regelverket er tatt inn i Europa, og vi håper at det kommer så fort som mulig. Det ser ikke ut som det skjer før jul. Luftfartstilsynet vil holde markedet løpende informert.

Tidligere i år anmeldte dere to selskaper for ulovlig flyvning. Kan du si noe om status på rapportering av ulovlige droneoperasjoner?

– Det er fortsatt en betydelig mengde rapporter om ulovlig flygning. Luftfartstilsynet må gjøre en del avklaringer rundt hva vi skal gjøre, og hva politiet skal gjøre. Vi skal i utgangspunktet ikke drive med etterforskning hvis vi får rapporteringer med ukjente operatører. Dersom vi har konkrete personopplysninger kan vi utstede gebyr eller vurdere politianmeldelse, men mange henvendelser mangler slik informasjon. Vi bruker mye tid på dette, men må gjøre en vurdering rundt hva vi skal bruke tiden vår på, og når vi bør henvise til politiet. I utgangspunktet er det politiet som skal ta seg av ulovlig flyvning. Det er uansett viktig for oss å få frem at ulovlig droneflyving i verste fall kan være et alvorlig sikkerhetsproblem, og at useriøse aktører ikke skal ødelegge for dem som driver lovlig, sikkert og etter boka.