Antidrone-øvelsen på Gardermoen:Slik kan politiet stoppe droner som flys ulovlig

Samfunnsgevinstene med droner er i ferd med å bli store. Teknologien blir bedre og bedre og bruksområdene flere. Samtidig viser det internasjonale bildet at flere flyr ulovlig- ofte i nærheten av flyplasser, og flere blir vurdert til å kunne ha onde hensikter. Derfor satses det også stadig mer på systemer som skal detektere og stoppe uønskede droner.

– Trusselen øker, og det kommer mer og mer penger inn i innovasjon på dette området, sier Fredrik Andersen i norske Siphon, som leverer løsninger for deteksjon og mottiltak mot droner. Andersen var blant de 170 deltakerne på antidrone-øvelsen på Gardermoen i september, som var den første i sitt slag i verden – på en sivil flyplass i full operativ drift.

– Tidligere var det slik at man bygde gjerder rundt det man prøvde å beskytte. Enten for å holde noen inne, eller for å holde noen ute. For droner er det lett å komme seg forbi den type barrierer. Og hvis du ser på de fleste kamerainstallasjoner i dag, så peker de fra bygget og ned på bakken. Veldig få peker opp mot eventuelle trusler som kommer ovenfra, sier Andersen.

Fengsler og flyplasser

Siphon samarbeider med blant andre australske Droneshield, norske Squarehead Technology og svenske Saab. Løsningene består av ulike sensorteknologier som radar, RF, termiske og optiske kameraer og akustikk. De tilbyr også mottiltak mobile og faste systemer når en dronetrussel er identifisert. Disse systemene kan blant annet brukes av politi og forsvar, men også som et verktøy for å beskytte flyplasser og fengsler.

– Fengsler er etter hvert blitt en veldig reell problemstilling. Både i Sverige og Danmark har det vært mange hendelser med droner som har flydd inn med våpen, penger, narkotika, mobiler eller beskjeder. I Norge har man et annet syn på droneproblematikken foreløpig. Men et problem i Sverige og Danmark eksisterer naturligvis også i Norge, sier Andersen.

Han forteller at etterspørselen de siste tre årene i stor grad har dreid seg om bistand til offentlige myndigheter, for å få økt forståelse for bruk av droner og den mulige trusselen den kan utgjøre for befolkningen og organisasjoner.

– Vi ønsker alle at alvorlige hendelser aldri skal skje. Da må risikoreduserende tiltak komme på plass, både i lovverket og i form av at myndighetene har de verktøyene de trenger. Når det gjelder konkrete investeringer kan man trekke paralleller til elektriske biler. Norge var tidlig ute med Think og alle syntes det var kult – men ingen kjøpte den. Så hadde man ulike innovasjoner, før Tesla endret hele markedet. Jeg tror noe lignende kommer til å skje med antidrone-systemer. Kanskje vi må ha en hendelse nært på kroppen før myndighetene forstår verdien i å investere i slike systemer, sier Andersen.

Fredrik Andersen fra Siphon var en av leverandørene under IDIEX 2021 på Gardermoen. Foto: Anders Martinsen

Drone fanger drone

Nathaniel Prows representerer Fortem Technologies fra Salt Lake City i Utah, USA. De har blant annet solgt sine systemer til bruk under OL i Tokyo i år, og i forbindelse med innsettelsen av ny keiser i Japan i 2019. i tillegg skal noen av deres løsninger brukes i neste års fotball-VM i Qatar.

– Vi bruker radarer til å digitalisere luftrommet og gjøre ulike aktører oppmerksom på hva som flyr i deres luftrom. Hvis noen flyr i området de ikke har lov til å fly, har vi en egendesignet drone – DroneHunter – som kan fly og fange disse dronene med et nett, og returnere dem trygt til bakken, forteller Prows.

Systemet kan også brukes ved flyplasser og i forbindelse med en UTM-løsning. Dersom en drone flyr utenfor sin korridor, kan systemet brukes til å uskadeliggjøre denne.

Fortem har ulike radarmodeller som til en viss grad er modulære. Man kan altså bruke flere av disse hvis man trenger oppsyn over et stort område. Når det gjelder selskapets DroneHunter kan den fange en farkost som går opptil 20 meter i sekundet.

– For de som går fortere enn dette har vi funnet opp noe som kalles «defence mode», som gjør at dronen går inn foran farkosten og kaster nettet bakover. Vi har fanget fixed wing-droner i opptil 30 m/s med denne funksjonen, sier Prows.

På IDIEX2021 var det en rekke leverandører som hadde utstyr for direkte mottiltak mot droner. Her er et utvalg av leverandørene. Foto: Anders Martinsen

Overvåker toppmøter

Rohde & Schwarz Norge var til stede på Gardermoen med sin antidrone-løsning Ardronis. RF-systemet kan både detektere droner og med tilleggsmoduler utføre mottiltak ved hjelp av jamming.

– Under øvelsen har vi montert såkalte retningsfinnende antenner på mast. Det vi gjør er å monitorere ulike bånd for å detektere droner samt demodulere dem for å finne ut hva slags droner det er. Hvis man bruker flere antenner kan man også få lokasjon, såkalt krysspeiling. Da vil vi kunne spore dronen i lufta, og dessuten lokalisere piloten, som er noe av det fine med å bruke et RF-system, sier Jo Torger Skjerdal, salgssjef i Rohde & Schwarz Norge.

På IDIEX 2021 ble det demonstrert en rekke løsninger for deteksjon og mottiltak. Her Jo Torger Skjerdal, salgssjef i Rohde & Schwarz Norge.

Disse systemet er ikke utviklet spesifikt for dronedeteksjon, utstyret brukes også i andre type operasjoner med radiomonitorering.

– Vi har mottager og antenner som vi lager selv, og som er laget for enda mer kompliserte oppgaver enn dette. Så utstyret vi bruker i mast, mottager og antenner er det samme, men vi har tilrettelagt programvaren vår slik at det blir mer operatørvennlig. Løsningen vår er ikke låst til båndene droner vanligvis opererer i – hvis noen har modifisert frekvensen på en drone, vil vi plukke opp den også, forteller Skjerdal.

Rohde & Schwarz har også partnere som integrerer selskapets RF-sensorer inn i sine multisensorløsninger. R&S er i tillegg en av aktørene bak systemet Guardion, som er blitt brukt til å overvåke G20- og G7-møter i Europa, blant annet i samarbeid med norske Squarehead.

– Politi og forsvar er foreløpig de mest aktuelle brukerne av dette systemet. Alle steder hvor mennesker samles vil man ønske å ha kontroll på hva som er i luften, sier Skjerdal.

Totalt var det 17 leverandører som prøvde ut teknologien sin under antidrone-øvelsen på Gardermoen. Resultatene fra testene skal etter planen være klare i november, og vil etter planen bli publisert etter UNC-konferansen samme måned. Deretter skal Interpol lage en veiledning om antidrone-systemer, delvis basert på disse resultatene. Denne vil bli publisert til alle Interpols medlemsland neste år.