Slik får du støtte til ditt droneprosjekt
Rune Nærland I Innovasjon Norge
– Det er lurt å snakke med rådgiver i Innovasjon Norge før man sender oss en søknad, da kan vi gi råd til hvordan man best går frem i søknadsprosessen, sier seniorrådgiver i Innovasjon Norge Rogaland,Rune Nærland.
Nærland sier at uansett om man er i driftsfasen eller planleggingsfasen av sitt prosjekt, er hans første råd å ta kontakt med en lokal Innovasjon Norge-rådgiver.
– Da kan vi guide deg videre til rett virkemiddel,
gi deg råd om søknaden og forklare hva som vil være prosessen videre.
Er du fortsatt på idéstadiet, vil vi henvise til Gründertelefonen. Det er et nasjonalt senter i Sogn og Fjordane som står for rådgivningen, og der vil du få tips om hva du bør gjøre videre. I tillegg finnes det et miniseminar som heter «Fra idé til marked», som handler om hvordan man bør bygge en forretningsmodell, og hva vi ser etter i en søknad.
Risiko
Når man er kommet så langt at man vil søke Innovasjon Norge om støtte, vil den første fasen være å søke om markedsavklaringstilskudd. Denne fasen dreier seg å finne ut om prosjektet har markedsaksept, om noen tar risiko sammen med deg og at det er en betalingsvillighet i markedet.
– Markedsavklaringstilskudd går til eksterne kostnader, for eksempel reiseutgifter, messedeltakelse, produksjon av en animasjonsfilm, eller lignende ting som gjør at du får vist fram prosjektet ditt samt å få verdifull tilbakemelding fra aktuelle kunder. I denne fasen handler det om å få en god markedsaksept, slik at vi får validert at det er interesse for tjenesten.
Neste steg på kontoret i Rogaland er «Pitch Friday». Her vil søker legge frem sitt prosjekt for kundebehandler, og presentere markedsaksept og kapitalbehov. Normalt vil vi da prosjektet vurderes for et kommersialiseringstilskudd eller et oppstartslån, som vil ta prosjektet videre i utviklingsfasen.
– Vi sender ut en mal i forkant av «Pitch Friday» på hva vi forventer at du skal presentere, og et forslag til hvordan en pitch kan se ut. Dette for å gjøre det enklere for våre kunder, sier Nærland.
Høy konkurranse
Normalt kan en få lån på opptil 1,5 millioner, eller kommersialiseringstilskudd på maks 700.000 kroner. Det vanlige er 500.000.
– Vi vil vurdere hva slags virkemiddel som gir best effekt for det aktuelle prosjektet. Det er mange gode prosjekter og konkurransen er høy, forteller rådgiveren.
Neste fase er vekst- og driftsfasen.
– Målet med et kommersialiseringstilskudd er å komme i posisjon til å gjennomføre et felles utviklingsprosjekt med kunden.
Det kalles innovasjonskontrakt eller miljøteknologiprosjekt.
I sistnevnte tilfeller må man bevise at det er en stor miljøeffekt av prosjektet, enten direkte eller indirekte.
I denne fasen kan Innovasjon Norge normalt dekke opp til 45 prosent av søkerens kostnader i prosjektet. Deretter, hvis kunden har levert etter avtalte parametere, og prosjektet er vellykket, vil det i de fleste tilfeller foreligge et produkt eller en tjeneste klar for salg.
– Da har vi noe som heter risikolån, hvor vi finansierer inntil halvparten av kapitalbehovet. Men da må du vise til en ordre – du må dokumentere en etterspørsel i markedet, sier Nærland.
Han slår fast at dette er hovedlinjene i prosessen. Det vil kunne være avvik, og man må alltid ha dialog med rådgiver underveis. Nærland understreker også at det kan være lokale forskjeller mellom de forskjellige kontorene.
Fikk støtte
Nærland sier at et droneprosjekt vil bli vurdert på samme måte som andre ideer.
– Prosjektet bør presentere noe nytt. Noe som er en forbedring fra eksisterende tilbud. Eksempelvis de som lager forretningsmodeller hvor dronen er et verktøy for å kunne utvikle leveransen, som inspeksjon av kraftlinjer, sier han.
Atilla Haugen i Trondheim Droneservice Foto: Stian K Hildebrand
Atilla Haugen i Trøndelag droneservice fikk 500.000 i kommersialiseringstilskudd til sitt prosjekt. Han er godt fornøyd med prosessen med Innovasjon Norge.
– Prosjektet vårt handler om kunstig intelligens og autonomi innen bygg og anlegg, og et CRM-produkt for droneoperatører som biprodukt.
Vårt langsiktige mål er å utvikle et system som gjør at hvem som helst med vanlig RO1-lisens kan trykke på en knapp og fly rundt i et anlegg, og bruke billedgjenkjenning, datainnsamling og dataanalyse.
Haugen har femten års erfaring fra byggebransjen, samt et stort nettverk og kunnskap om inspeksjon. Han kunne vise til at produktet hans ville ha en nytte for samfunnet ved å få ned vedlikeholdsutgifter, samt et miljøaspekt i tillegg.
– En må være sikker på det en skal selge, det må selges inn som et ferdig produkt. Man må presentere sin case grundig slik at konsulentene skjønner hva det går i. Når det gjelder innovasjonsnivået, må man forklare hvordan det er en utbedring fra dagens standard. Samtidig er de opptatt av at det skal bli en butikk, så du må overbevise om at det er et marked for produktet ditt, sier han.
