Slik er politiets droneprosjekt – 3 politidistrikter skal teste droner

Allerede i 2012 var ulike politidistrikter i gang med å teste droner. Men Politidirektoratet ønsket sentral styring, og distriktene måtte avslutte. Troms, Trøndelag og Agder politidistrikter har alle valgt ut seks tjenestemenn hver som skal være med i prøveprosjektet for droner i politiet.

– Jeg ser at droner er fremtiden. Selv om noen mener vi er sent ute, er dette en start, og vi synes det er stas å være først ute, sier leder ved enhet for operative tjenester Gunn Berit Melvold i Trøndelag politidistrikt.

Til alle i Politiet i 2021

Til sammen 18 tjenestemenn skal teste ut droner i et pilotprosjekt som tar sikte på å fase inn droner til alle norske politidistrikter som ønsker dette fra 2021.

LES OGSÅ: NORGE KJØPER DRONER SAMMEN MED SVENSK POLITI

– Vi tar sikte på å avslutte pilotprosjektet neste høst, og fra 2021 eventuelt kunne rulle ut droner til politidistrikter som ønsker dette, sier politiinspektør Per Øyvind Haugen i politioperativ seksjon i Politidirektoratet.

FAGANSVARLIG I POD: Politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet har ledet arbeidet fra Politidirektoratet beredskapsavdeling sin side.

I dag er gjeldende krav at dronefører må holde seg innen synsrekkevidde til dronen, og ha maksimal flyhøyde 120 meter. Det er ikke lov å fly over festivaler, militære områder og sportsarrangementer.

Haugen sier Luftfartstilsynet har gitt politiet unntaksbestemmelsene de trenger, som å fly ut av synsrekkevidde.

– Vi har fått tillatelsene vi trenger for å dekke politiets behov når vi benytter droner. Tillatelsen gjelder hele Norge, og ikke bare tilpasset dette prøveprosjektet, sier Haugen. Politidirektoratet utarbeider videre en  instruks om bruk av droner i politiet, hvor det blant annet vil bli krav om at helikoptertjenestens operasjonsmanual  følges ved dronebruk.

Åsted og situasjonsoversikt

– Vi har i mange år brukt lang tid på for eksempel å skaffe oss oversikt på et ulykkessted: tatt bilder fra ulike vinkler og brukt målebånd. En drone kan gi umiddelbar oversikt, og kan også måle verdier, og samlet sikre oss tekniske bevis, sier Gunn Berit Melvold i Trøndelag.

Ved store arrangementer kan politiet med droner skaffe oversikt over området, finne kritiske punker for evakuering og gi god forståelse. De 18 tar i vår grunnkurs hos Luftfartstilsynet. Samtidig flyr de dronesimulator. Når dronene er på plass avsluttes treningen med ett ukeskurs på Politihøgskolen på Kongsvinger, og etter eksamen 8. september er det meningen dronene skal være operative i de tre distriktene.

Billigdroner for trening

I pilotprosjektet skal dronene brukes til å skaffe situasjonsoversikt i enkelte pågående operasjoner, og som redskap for åstedsgransking i etterforskning, altså avsluttede operasjoner.

– Vi har ikke fått dronene vi skal bruke ennå. De kommer trolig først i høst. Nå har vi startet med simulator, og vi skal skaffe noen enkle billig-droner til hver av de seks tjenestemennene, så de kan bli litt kjent med droner før vi får det ordentlige utstyret på plass, sier Melvold.

Fordi åstedsgransking er viktig, har Trøndelag tatt ut to krimteknikere, og fire fra operativ førstelinjetjeneste. En av disse er operasjonsleder, og har bakgrunn fra Luftfartsverket. Han har fått superbrukerstatus, og vil fungere som en koordinator, sier Melvold.

Skal være med i bilene

– Antallet droner vi får er usikkert. Det må bli flere enn en, for det er meningen at pilotene skal ha dronekoffert med i patruljebiler for å kunne bruke dem i tjenesten uten forutgående planlegging, sier Melvold.

Politiet har ikke fått ekstra ressurser, men hun sier distriktet er entusiastiske om nytt verktøy, selv om tjenestemenn får nye og ekstra oppgaver.

– Vi får verdien av å utdanne seks piloter, og ser frem til å kunne bruke disse. Vi vil være tro mot piloten for at politiet skal få full nytte av planleggingen, sier Melvold, som forventer at dronene vil ta tid:

– Det er mye arbeid også. All flyging skal logges, sier hun.

Ikke live overføring

I Troms har politiinspektør Morten Pettersen, som leder felles operativ tjeneste, ansvaret for dronesatsingen. Også han er positiv.

– Vi har valgt å satse på det politioperative miljøet, og har valgt ut seks personer som alle til daglig holder til på Tromsø politistasjon, og daglig kjører patruljer i distriktet, sier Pettersen.

Som litt lenger sør vil piloten også her konsentrere seg om åstedsgransking og behovet for oversikt ved pågående hendelser.

– Jeg ser for meg at typiske oppdrag vi kan bruke dem på er trafikkulykker, brann, naturhendelser, vi kan raskt dokumentere åsted, og få operasjonsforståelse på steder, sier Pettersen.

Pilotprosjektet vil ikke gi overføring i sanntid av bilder til operasjonssentralen, slik at kun den som opererer dronen, vil kunne ha glede av bildene der og da.

– Vi ser frem til å få testet droner som hjelpemiddel og nytt verktøy. Vi er et fylke med mange snøskred, og vi tenker oss at med drone kan vi raskt kunne gå inn i et område for å se etter spor inn og ut av raset. Får vi varmesøkende kameraer, og sensorer som kan kommunisere med skredsøker- og mottaker, vil vi kunne yte raskere og bedre innsats, tror jeg, sier Pettersen.

Ett problem er likevel ikke avklart for Tromsøs del:

– Hele Tromsøya er innenfor 5-kilometersonen til Tromsø lufthavn. Vi må sikre gode rutiner for å kunne fly droner uten å skape problemer for lufttrafikken, sier Pettersen.

Høyest mulig verdi

Politidirektoratet styrer prosjektet overordnet. Politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge ved Politiets helikoptertjeneste fikk i fjor fag- og metodeansvaret for bruken av droner i politiet.

DRONEANSVARLIG: Politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge er fagansvarlig for politiets dronearbeid.

– Droner kan brukes til mye, og formålet med pilotprosjektet er å avdekke hva de er nyttige til, sier prosjektleder Jørgen Lunde Ronge.

Han har i vår reist rundt til de tre politidistriktene og holdt informasjonsmøter.

De til sammen 18 pilotene fra politiet vil fly på RO3-lisensen til helikoptertjenesten.

– Vi ønsker å bruke droner til operasjoner med høyest mulig verdi, på områder som er gjennomførbare og tålig ukontroversielle. Jeg tror ingen vil reagerer på at vi flyr over områder hvor det har vært for eksempel en trafikkulykke, slik at vi kan måle og danne oss bedre situasjonsforståelse, eller om vi skulle fly i over Arendalsuka – ingen vil vel bekymre seg over at vi tar det i bruk til overvåking der, sier Lunde Ronge.

– Å? Er det ikke nettopp slik som flyging over Arendalsuka som kan skape bekymring?

– Nei, for dette vil være i et område hvor vi likevel har tydelig tilstedeværelse på bakken, og det vil da ikke komme overraskende at vi også har oversikt fra luften, forklarer Lunde Ronge.

– Planlegger dere å bruke til nettopp Arendalsuka?

– Nei. Vi har ikke landet på hvilke arrangementer vi vil bruke det til. I så fall vil det først være neste år, siden vi i august fortsatt ikke er klare med dronene, sier Lunde Ronge.

Ronge understreker at politiet også vil sikre at publikum er kjent med politiets bruk av droner i forkant av arrangementer.

Egen dispensasjon på plass

Politiets bruk av droner er ikke hjemlet i noen egen lov, men i oktober åpnet Luftfartstilsynet for modifikasjoner av droneforskriftenfor å kunne gi dispensasjoner i statsluftfart:

«Regelen om offentlige myndigheters bruk av droner for å utføre viktige samfunnsoppdrag, såkalt statsluftfart, blir også endret slik at Luftfartstilsynet kan gi individuelt tilpassede godkjenninger. Det gir igjen mulighet til å fly etter andre begrensninger enn de som ellers følger av forskriften. Dette kan for eksempel være aktuelt innenfor søk- og redningsoppdrag, hvor droner kan måtte flys i strid med sikkerhetsavstandene som ellers gjelder for å kunne lokalisere og antagelig på sikt endog kunne frakte personer ut av et farlig område. Bruk av droner i politiets arbeid er et annet eksempel hvor oppdraget ikke kan utføres effektivt dersom alle begrensingene i droneforskriften skal følges. Reglene om slik statsluftfart vil ikke bli erstattet av EU-regler.»

Endringen er i vår fulgt opp med dispensasjon fra Luftfartstilsynet til politiet, slik at man kan fly i åpent luftrom uten å lage spesialrestriksjoner, eller sende et såkalt notams-varsel tolv timer før bruk.

– Vi har fått dette på plass de siste ukene i samarbeid med Luftfartstilsynet, og vi kan nå koordinere flygingen vår direkte med Avinors kontrollsenter i Røyken, sier Lunde Ronge.

– Dere skal altså kunne fly når det passer dere?

– Nei. Vi har fått visse dispensasjoner til å fly friere enn andre, når samfunnsnytten er større. Det betyr ikke at man tillater større risiko, og innebærer at vi må kompensere økt risiko ved bedre sikkerhet gjennom andre virkemidler – som grundig opplæring, sier han.

I dag er gjeldende krav at dronefører må holde seg innen synsrekkevidde til dronen, og ha maksimal flyhøyde 120 meter. Det er ikke lov å fly over festivaler, militære områder og sportsarrangementer.

Dispensasjonen er ikke offentlig kjent, men han forklarer at politiet nå får tillatelse til å fly ved «tjenestlig behov», akkurat som politiet har egne tillatelser ved utrykning.

– Det betyr også at vi kan fly over et hustak, ute av synsrekkevidde, sier Lunde Ronge.

Ronge forklarer at de har ønsket dronene i tjeneste så langt ut i førstelinjen som mulig, derfor er åstedsgransking av trafikkulykker brukt som eget fokusområde i prøveprosjektet, samt for planlegging av større operasjoner, som gir tilgang til personell som ofte koordinerer andre styrker.

– Vi er opptatt av at vi ikke skal ha med cowboyene, men ha de med rette holdninger, variert bakgrunn og god risikoforståelse, sier Lunde Ronge.