Slik blir politiets storsatsing på droner

I dag ble det klart at politiet satser stort på droner fremover. Etter et vellykket pilotprosjekt det siste året skal nå samtlige politidistrikt få muligheten til å benytte seg av droner i sitt arbeid.

Det startet med 18 dronepiloter i Agder, Trøndelag og Troms i september 2019. Nå skal totalt 100 dronepiloter utdannes over hele landet.

– Det er veldig gledelig, og også den logiske slutningen etter evalueringene som er gjort, sier politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge, som har fagansvaret for politiets droneprosjekt.

– Evalueringen sier at dette verktøyet har en gevinst hvis det blir brukt på riktig måte. Og så er det en stor jobb som ligger foran oss, i første omgang med å utdanne totalt 100 operatører i politiet, med cirka seks operatører  per distrikt og særorgan. Det gjør oss til en av de største droneoperatørene i landet. Det er en spennende utfordring å få organisert det på en måte som gjør at vi får et godt utbytte, samtidig som vi opprettholder sikkerhetsnivået vi ønsker. På et personlig plan er det selvfølgelig kjempegøy at det jeg har jobbet med i lang tid nå gir gode resultater, sier han.

Hva kan du si om hvordan dette blir organisert?

– Vi skal ha en ansvarlig sentral organisasjon som skal sitte i Oslo med operatørtillatelsen ved en nyopprettet funksjon på Politiets Nasjonale  Beredskapssenter, og så vil vi sammen med Politihøgskolen utdanne piloter og gjøre nødvendig oppfølging. Hvordan vi skal sikre et opplegg som gjør at vi har nødvendig operativ kontroll over hele virksomheten og kan operere med høy grad av sikkerhet, er en spennende utfordring. Vi har allerede begynt å diskutere med en del andre store droneoperatører i Norge hvordan vi skal løse dette.

Et bilde fra politiets testprosjekt i Oslo i sommer, der Dronemagasinet var til stede.. Foto: Anders Martinsen

Hvilken type aktører sikter du til da?

– Både private og offentlige aktører. Der tenker jeg at erfaringene man har gjort innenfor for eksempel Veidekke, er aktuelle å sammenligne seg med. Vi jobber aktivt med private og offentlige organisasjoner om hvordan vi skal få dette til å trygt og effektivt som mulig.

Hvordan vil samarbeidet med dronebransjen arte seg fremover?

– Mitt inntrykk er at det vokser fram mer og mer profesjonelle organisasjoner, både privat og offentlig. Vi har mye å vinne på å samarbeide med dem, for å dele beste praksis og organisering. Det er veldig viktig for oss. Tidligere har vi stort sett samarbeidet med andre polititjenester, og vi skal fortsette med det, men når det gjelder bruk av droner som et luftfartøy og hvordan vi skal håndtere det på en sikker og effektiv måte – der har vi mye å lære av andre aktører.

Hva vil du trekke frem fra evalueringen som er gjort av testprosjektet?

– Etter hvert eneste politioppdrag er nytten av droner i oppdraget rangert på en skala fra 0 til 3, hvor 2 er en ganske god gevinst og 3 er en vesentlig gevinst, som for eksempel at dronen har vært med på å redde liv eller innhente viktige bevis. 75 % av de evaluerte oppdragene landet på 2 eller 3. Og vi har hatt cirka ett oppdrag om dagen hvor vi har brukt droner gjennom testprosjektet. Totalt er cirka 250 oppdrag evaluert, og så har vi en del som ikke har blitt ført i evalueringssystemet. Jeg mener at vi har et ganske bra datagrunnlag for å si at dette gir god gevinst.

Hvilke type oppdrag vil du trekke frem som aller viktigst når det gjelder dronebruk?

– Noen oppdrag gir alltid god mening å bruke drone i, andre har en begrenset verdi. Det vi har evaluert som de beste områdene er åstedsdokumentasjon, samt situasjonsforståelse under store hendelser og arrangementer. Det som ikke blir evaluert så høyt, og dette er litt vanskelig, er søk etter savnede. Grunnen til det er at vi har brukt droner i mange slike søk, og da er det slik at hvis droneoperatøren ikke finner noen, så skulle vi gjerne ha brukt ham til andre ting. Sensorene på dronene i dag er ikke så veldig gode når det gjelder for eksempel å titte ned i tett skog, så det er noen begrensninger som det er viktig for oss å vite om, slik at vi ikke overselger dette som verktøy. Men innen enkelte type oppdrag har det svært stor verdi.

Hvor mange oppdrag har dere hatt hvor dronen har bidratt til å redde liv?

Slik så det ut da en savnet kvinne i Mandal ble funnet av en politibetjent med drone og termisk kamera.

– Tallet ligger på mellom ett og fire tilfeller hvor dronen har vært helt avgjørende til å finne savnede. Usikkerheten er at vi ikke vet hva som ville skjedd dersom de ikke hadde blitt funnet akkurat da. Men de gangene vi faktisk finner noen, han jo dronen en enorm verdi. I samfunnsøkonomiske analyser er vel et liv verdt rundt 34 millioner kroner, så hvis man greier å redde ett liv i året så har det stor samfunnsøkonomisk verdi, samt enorm innvirkning for enkeltpersoner og pårørende.

Hvilke utstyr vil dere bruke fremover – og vil det bli gjort nye anskaffelser?

– Flåten vår består hovedsakelig av Mavic Enterprise og Matrice 210-droner nå. Vi ønsker etter hvert å gå over til blant annet Matrice 300, men dette er offentlige anskaffelser og vi kan ikke kravstille en konkret modell. Vi vil gå i gang med ny anskaffelsesrunde i løpet av våren, og vet naturligvis ikke utfallet av den enda. Strategien vår videre er å fortsette å gjøre det vi har gjort til nå – sikte oss inn på kommersiell hyllevare. Det er der vi mener vi får mest igjen for pengene. Til nå har pilotene våre fått en bred opplæring, nå vil det nok være naturlig å differensiere i større grad, både når det gjelder hva slags type maskiner ulike operatører skal ta i bruk, og hva slags type operasjoner de vil kunne utføre.

En oppsummering av veien videre i politiets droneprosjekt, presentert av seksjonssjef i Politidirektoratets Elisabeth Rise under UNC 2020.

Hva tenker du om den sosiale aksepten dere har fått for bruk av droner i politiet?

– Jeg vil si den er overraskende god, basert på undersøkelsen som ble gjort for UAS Norway i sommer. Vi prøver å være kloke når det gjelder hva slags type oppdrag vi benytter droner til, og ikke pushe grensene mer enn nødvendig. Vi vet at dronebruk i politiet kan sees på som kontroversielt og overvåkende av noen, så vi tar dette med små skritt. Vi skal ha gode grunner og gode juridiske vurderinger i bunn dersom  vi gjør noe som kan oppleves som overvåkende. Folks tillit må vi forholde oss til på en klok måte.

Har det vært noen utfordringer knyttet til dette i testprosjektet?

– Jeg vil ikke si utfordringer, men det har vært mange vurderinger underveis med hensyn til hva som er riktig bruk. Dette er et nytt felt for politiet, og vi må benytte lovverk som ikke var laget for droner i utgangspunktet. Disse vurderingene må vi fortsatt gjøre løpende. Den tabloide fremstillingen av droner som automatisk flyr over en by og følger med på alt og alle, er langt unna virkeligheten og hva som er teknisk mulig. De «verste fall»-scenariene som noen der ute er redde for, er ikke reelle.

Hva er neste skritt for politiets droneprosjekt?

Jørgen Lunde Ronge i september 2019, etter at de første dronepilotene var utdannet i politiet.

– Vi vil gradvis rulle ut droneprosjektet i flere distrikter. Det er lagt opp til at hvert distrikt skal få lov til å velge sitt eget tempo. De vil melde inn mannskap på kurs fortløpende etter vi begynner på neste fase. I beste fall vi vi være klare til å begynne å utdanne flere piloter over sommeren 2021.