Svea-området skal tilbakeføres til naturen:Slik blir droner brukt i miljøoppryddingen på Svalbard

I over hundre år har det vært gruveaktivitet i Svea, innerst i Van Mijenfjorden 45 kilometer sør for Longyearbyen. Det har vært et samfunn med betydelig infrastruktur, inkludert flere hundre sengeplasser, kraftverk og flystripe.

Nå skal alt bort. Det er en av norgeshistoriens største miljøoppryddinger, og området skal i størst mulig grad tilbakeføres til sitt opprinnelige utseende.

Sveaområdet er cirka 45 kilometer sør for Longyearbyen på Svalbard. Illustrasjon: Store Norske

Droner har hatt en viktig rolle i kartlegging og dokumentasjon, kunne Morten Johansen konstatere under seminaret «Droner og miljø» torsdag.

Du kan se opptak av “Droner og miljø” her

Han er assisterende prosjektleder i Miljøprosjektet Svea og Lunckefjell, som ledes av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (mest kjent som Store Norske).

– Det har i stor grad handlet om skaffe det riktige datagrunnlaget. Det å få god dekning av Svea med høyoppløselige dronebilder var viktig for oss, for å få kontroll på hvor ting var og i hvilket omfang. Svea er et stort område, og vi er avhengige av et godt fotogrunnlag for å få oversikt, sier Johansen.

Lever videre digitalt

Kapp Amsterdam, slik området fremstår i 2020. Neset markerer det nordvestlige innløpet til Sveabukta som fortsetter nordover til Sveagruva. Illustrasjon: Store Norske

Det var i 2018 Stortinget besluttet at gruvedriften i Svea skulle legges ned og området ryddes opp. Fase nummer én av prosjektet, tilbakeføring av området rundt den gamle kullgruva Lunckefjell, ble ferdigstilt i 2020. Fase to nærmer seg fullført, og da gjenstår ytterligere én. Store Norske har gjennom prosjektet et tett samarbeid med Sysselmannen, som er flittige brukere av droner i sitt miljøarbeid.

– Dette er ikke kompetanse vi sitter på, eller skal sitte på. Så vi har fått god hjelp av Sysselmannen, spesielt i områder som er knyttet opp til kulturminner. De har også hjulpet oss med oppdaterte bilder, som vi blant annet har brukt til å lage oppdaterte terrengmodeller, forteller Johansen.

I tillegg er droner brukt til dokumentasjon. For selv om det gamle gruveområdet forsvinner, skal Svea fortsette å eksistere digitalt.

Kapp Amsterdam, slik det er ønsket at området skal fremstå i 2025, når det er tilbakeført til naturen. Illustrasjon: Store Norske

– Vi hadde et ønske om å ta vare på dagens Svea og kontaktet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) om et dokumentasjonsprosjekt for hele området. Per i dag er  122 bygninger og installasjoner skannet og fotografert fra alle mulige vinkler, inkludert ovenfra. Vi har 170 000 stillbilder som skal settes sammen til en 3D-modell som vi ønsker å tilgjengeliggjøre, i hvert fall her i Longyearbyen – og kanskje i en light-versjon på nett. I forbindelse med dette har droner vært benyttet for å skaffe gode bilder ovenfra, sier Johansen.

Sammenligningsgrunnlag

Morten Johansen, assisterende prosjektleder i Miljøprosjektet Svea og Lunckefjell. Foto: Anders Martinsen

Johansen forteller at enkelte har hatt noen GPS-utfordringer med dronebruken, noe som ikke er helt ukjent i disse områdene. Men droneteknologi vil bli brukt også i det videre arbeidet, ikke minst i sluttføringen.

– Vi har som mål å dokumentere sluttresultatet. Området skal til slutt se ut slik det gjorde før. Det å få gjort en sluttdokumentasjon, også i form av bilder og terrengmodeller, er viktig. Et av hovedprinsippene i dette prosjektet er at vi skal hjelpe naturen til å hjelpe seg selv – få i gang de naturlige prosessene. Da er det viktig å skaffe gode nok sluttmodeller til at man kan gjøre sammenligninger med jevne mellomrom i tiden som kommer, slik at man kan se at de naturlige prosessene faktisk begynner å virke, sier Johansen.

Banebrytende metode

Lise Loktu er arkeolog hos Sysselmannen, som altså har ansvaret for miljøforvaltning på Svalbard og at miljøhensynet er ivaretatt i Svea-prosjektet

– Droner har blitt brukt mer og mer i arkeologien de siste ti årene, og i Svea var det helt naturlig å bruke dem til å kartlegge. Vi fløy over rutenettet og laget georefererte ortofoto over hele området vi hadde ansvar for å kartlegge. Så la vi kartene inn i et program som heter ArcGIS Collector, slik at arkeologene kunne gå rundt og legge inn alle beskrivelsene digitalt, forteller hun.

Alt blir oppdatert i sanntid, slik at ulike team kan følge hverandres bevegelser. Samtidig kan de som sitter på kontoret følge med på fremdriften – og begynne etterarbeidet.

– I denne settingen tror vi at droner er en ny og banebrytende måte å jobbe på, sier Loktu.

Innsamling og etterarbeid

Arkeolog Lise Loktu hos Sysselmannen. Foto: Anders Martinsen

Skulle kartleggingen av det enorme området på Svea blitt gjort med konvensjonelle metoder, ville det blitt betydelig mer tungvint – og ressurskrevende.

– Kartfesting er viktig når man skal drive med arkeologi – det å kartfeste ting som er fredet, for det har betydning for tiltakene som skal gjøres. Tidligere gikk man ut med landmålingsutstyr og satte punkter på hvert eneste kulturminne for å få det kartfestet, med droner blir datasamlingen mye mer effektiv. Etter en halv time har vi fått samlet inn dataen vi trenger og kan dra inn på kontoret og gjøre etterarbeidet der, sier Loktu, som oppsummerer med at droner har vært en stor suksess i hennes jobb – ikke minst på grunn av fugleperspektivet.

– Man ser strukturer og sammenhenger som er vanskelig å se på bakken. I tillegg kan man kan lage 3D-modeller og vise hvordan ting har sett ut. Når alt er borte her, kan man se hvordan Svea så ut i 2018, konstaterer hun.