Slik blir droneåret 2025

– 2025 blir året for å sette sterkere fokus på å dokumentere at dronebransjen er profesjonelle. At vi også er en aktør som trenger luftrom, sier Anders Martinsen.

UAS Norway-sjefens juleferie ble kort denne gangen. For det ligger mye på bordet hans. Mye han gleder seg til å ta fatt på. Det viktigste i 2025 handler om sikkerhet og dronens posisjon i luftrommet.

– Dronemagasinet skal publisere resultatene fra Norsk dronebarometer som ble gjort ferdig i slutten av 2024, og bruke det aktivt i sikkerhetsarbeidet vårt. Deretter skal vi matche det opp med deteksjonsdata vi har innarbeidet fra flere steder i landet. Dette er for å få en åpen og ærlig diskusjon om droner, som er basert på harde fakta, sier Martinsen.

Stolt over medlemmer

Kampen for at droneoperatører får forholdsmessig tilgang til luftrommet – og ikke forskjellsbehandles, er en viktig del av Martinsens arbeidshverdag.

– I dag sitter vi fortsatt med et inntrykk av at droneoperatører får dobbel straff, sammenlignet med andre. I luftfarten i dag blir du berømmet hvis du erkjenner at du kan eller har brutt enkelte luftfartsregler, dersom det ikke var tilsiktet. Du blir anerkjent for å rapportere og fortelle at du gjorde en feil, mens en dronebruker som kommer i samme situasjon kan bli satt på glattcelle og fratatt dronen, og i verste fall kastet ut av landet. Den uforholdsmessigheten må vi utfordre, samtidig som vi gjør vårt for å bekjempe ulovlig droneflyvning, sier Martinsen.

Etter at Luftfartstilsynet foreslo at det skal kreves tillatelse for all droneflyvning i hele kontrollsonen rundt Norges 20 største flyplasser, slår Martinsen fast at «nok er nok».

– Nå aksepterer vi ikke mer regulering, uten at det kan dokumenteres hva som er situasjonen i dag. Nå må vi se effekten og sikkerhetsgevinsten av politikken som drives, før vi kan gå videre. Derfor er arbeidet vårt med å samle inn data og analysere dette, utrolig viktig – også for at vi skal ta ut potensialet ved fjernstyrte droneoperasjoner, som er et veldig viktig satsningsområde for oss. De to tingene henger tett sammen, sier han.

En annen oppgave for bransjeorganisasjonen er å bidra inn i arbeidet med å utvikle Norges dronestrategi.

– Vi skal fortsette dette arbeidet i 2025, ved å involvere bransjen til å gi sine innspill på hva en dronestrategi bør inneholde, sånn at vi også kollektivt kan sette en retning på bakgrunn av bransjens behov. Jeg må si vi er stolte over alle de medlemmene som ser viktigheten av å være samlet i dette, sier UASN-lederen.

Videreutvikler møteplassene

UAS Norway har de siste årene skapt mange møteplasser, både nasjonalt og internasjonalt. Martinsen forteller at organisasjonen har funnet en form som fungerer, som vi vil se mer av i 2025.

– Vi har blitt tydeligere på å skape møteplasser som ikke bare er for én sektor eller ett bruksområde. Vi går nå inn og lærer metodene som omhandler ett område, for eksempel kartlegging, for at det skal kunne speiles over i flere sektorer. Når vi snakker om fjernstyrte droneoperasjoner så begrenser vi det ikke til nødetater, vi løfter og utvider konseptet, slik at det har gevinst for mange allerede fra dag en. Vi må ha en helhetlig tilnærming, sier han.

UNC-konferansen er trolig Nordens viktigste møteplass for droneaktører. Her kan man knytte nye nettverk og oppleve noen av bransjens beste foredragsholdere. UNC 2025 finner sted 28. og 29. januar, og arrangeres i samarbeid med Microsoft.

– Vi skal innom et bredt spekter denne gangen også, og jeg tror folk kommer til å få litt bakoversveis av alle de fantastiske initiativene som skjer i Norden, sier Martinsen.

– Vi skal også ha gode lederdiskusjoner og også høre fra selskaper som Nordic Unmanned, KVS Technologies og Robot Aviation. Hva skjer egentlig når man raser fra 800 millioner til 30-40 millioner i verdi? spør UASN-lederen.

Dronelevering har lenge vært utprøvd og snakket om. I 2025 står det også på agendaen på UNC-en.

– Det ble spådd til å bli det neste store, og folk kunne nesten ikke vente med å få pizza og øl levert på stranda. Men i dag ser vi at det fortsatt testes, testes og testes. Vi undrer på hvordan vi skal få dette til å bli den bærekraftige tjenesten som mange etterlyser. Vi skal ta noen vanskelige samtaler og belyse dette, og prøve å lære av de som har stått i det i mange år. Forhåpentligvis kan det gi oss nye perspektiver, sier Martinsen.

Ny funksjon i safetofly

Internt i UAS Norway satses det blant annet på bedre og mer omfattende kundeservice i 2025.

– Pågangen har blitt større, og i perioder har vi ikke vært tilgjengelige nok. Derfor skal vi styrke kundeserviceteamet med flere personer. Vi håper det gir resultater ganske fort, og at folk opplever også at de får bedre veiledning og kjappere svar på det de lurer på. I tillegg skal vi ha regelmessige nybegynnerkurs og videregående kurs. Vi skal ta på alvor at mange sliter med å komme i gang med droner, og hjelpe dem i gang med det viktigste de trenger både for å starte sin egen dronevirksomhet, sier han.

Noe av det viktigste man trenger er kunnskap om å fly sikkert. Da er det anbefalt å bruke Safetofly, som er et verktøy med informasjon fra flere kilder om hvor det er lovlig og trygt å fly. Dette verktøyet vil få en ny og viktig funksjon i 2025.

– Vi vil nå få opp sanntidsdata fra Safesky, som er en flyinformasjonstjeneste for alle piloter. Dermed vil man også se alle bevegelsene til bemannede luftfartøy som helikoptre og småfly, og kunne planlegge sin egen flyvning ut fra denne informasjonen. Bruker de HemsWX eller Ninox i tillegg, vil de få opp posisjonen til andre planlagte droneflyvninger i det samme kartet. Dette mener vi vil gi en betydelig sikkerhetsgevinst. Safetofly kommer til å gå over til å være en medlemsportal, slik at medlemmer får tilgang til alle funksjoner. Vi jobber også med å etablere et basistilbud som kan fungere for ikke-medlemmer, forteller Martinsen, som håper oppgraderingen er på plass på nyåret. UASN-lederen oppsummerer sitt blikk inn i krystallkula slik:

– 2025 blir et viktig og spennende år for alle som brenner for droner. Det som er avgjørende for videre utvikling er at vi drar lasset sammen.