Skal redde 1000 rådyrkalver ved hjelp av droner. – Det gir meg mye å redde dyrene

– Jeg syns det er morro å kunne hjelpe. Det er for mange rådyr som blir slått ihjel på Sørlandet og min motivasjon ligger i å kunne forhindre dette, sier Morten Tjørve fra Lyngdal.

Tjørve representerer Farsund og Lyngdal jeger- og fiskerforening og har deltatt på de omfattende rådyrkursene. Denne kursdagen ble holdt i Kristiansand og inneholdt både teori og droneflyging i praksis.

Den nasjonale rådyrdugnaden ledes av UAS NORWAY (UASN) og tar sikte på å redde flest mulig rådyrkalver fra slåmaskinene ute på gressengene rundt om i landet. De nyfødte rådyrkalvene gjemmer seg for rovdyr i det høye gresset, men om lag 10.000 rådyrkalver blir hvert år offer for slåmaskinens kniver. For å redde dyrene bruker de frivillige mannskapene droner med termisk kamera for å finne dyrene før slåmaskinen kommer.

Fredag var også Arild Westmoen og Oddvar Flottorp fra Lyngdal deltakere på avsluttende kurs i søk etter rådyr med drone. Godt utstyrt med både teori og praksis, skal deltakerne i juni forsøke å redde så mange rådyrkalver som mulig i sine nærområder.

– Jeg driver et eget takseringsfirma og bruker droner i forbindelse med jobb. så jeg tenkte hvorfor ikke kombinere dette for å redde rådyr. Jeg er selv jeger og kjenner godt til dyr. I tillegg har jeg sett skadet og lemlestede dyr, og det er ikke noe man ønsker. Det gir meg mye å redde dyrene, sier Flottorp til Dronemagasinet.

LES ALT OM RÅDYRSØK: 

Alt du trenger vite om dronesøk etter rådyr

Se ekspertenes metode og hvordan de bruker dronen til å finne rådyrene

Slik bruker du drone for å redde rådyr

Deltakere på rådyrkurs, f.v. Morten Tjørve, Oddvar Flottorp og Arild Westmoen t.h. får kyndig veiledning av kursholder Anders Martinsen fra UASN (midten). Kurset ble holdt på Gill like utenfor Kristiansand. FOTO: Petter Emil Wikøren

Behovet øker i takt med jordene

I takt med at mange gårder har økt i størrelse målt mot eldre tider, er behovet for å redde dyrene blitt større. Fra gammelt av eide hver gressbonde ofte mindre områder som gjorde det mulig å gå manngard før slåtten. Nå er jordene ofte store og tidspresset gjør at effektive slåmaskiner har tatt over arbeidet.

-Bøndenes jorder er nå så store at man mister oversikten. Før gikk vi manngard for å sjekke, men det går ikke lenger. Nå er det store maskiner som er 8-10 meter i bredden som gjør jobben og da er det fort at dyrene havner i slåmaskinen, sier Tjørve.

Selv har Tjørve allerede A1/A3 sertifikat, men har en plan om å avlegge A2 eksamen før rådyrsøkene tar til.

– Jeg har flydd en del for Lindland Maskin der jeg jobber og jeg har allerede A1/A3 godkjenning. Jeg mangler A2 og den vil jeg forsøke å få på plass i løpet av kort tid, sier han.

Oddvar Flottorp gjør klar dronen før han tar av. Under rådyrkurset fikk deltakerne trening i å finne dyr ved hjelp av drone med termisk kamera. FOTO: Petter Emil Wikøren

Doblet målsetning

Under fjorårets rådyrdugnad ble det flydd 333 droneflygninger og over 2000 kilometer total lengde. Det ble reddet 500 rådyrkalver av de ulike ekvipasjene rundt omkring i landet. I år er målsetningen et minst dobbelt antall reddet dyr. For Oddvar Flottorp er målsetningen hovedsaklig å lære seg metode og teknikk.

-Dette er første året jeg deltar og målsetningen nå i starten er først og fremst å få meg litt erfaring. Jeg ønsker å lære meg å gjennomføre søkene på mest effektive måte, sier Flottorp.

Rådyrsøkene foregår med droner med termisk kamera. Under søk på morgenen, når temperaturforskjellen er høy, ser man da lett dyrene på tross av høyt gress. FOTO: Petter Emil Wikøren

Flottorp har egne jorder som han skal søke på og sier han har selv opplevd nestenulykker med rådyrkalver.

-Jeg har egne jorder og har klippet dem med en liten maskin. Selv da har jeg opplevd å være centimetere unna å ta rådyrene, så man kan enkelt forestille seg hvor fort ulykken skjer når man bruker store landbruksmaskiner, sier han.

Den nasjonale rådyrdugnaden består av personer med stor kompetanse etter å ha deltatt på UASN sine kurs. Så langt i år er 120 personer utdannet i rådyrsøk.

LES ALT OM RÅDYRSØK: 

Alt du trenger vite om dronesøk etter rådyr

Se ekspertenes metode og hvordan de bruker dronen til å finne rådyrene

Slik bruker du drone for å redde rådyr

Kursholder Mathias Weber og deltaker Arild Westmoen før take off på kursets praktiske del. I bakgrunnen gjør Oddvar Flottorp sin drone klar til å ta av. FOTO: Petter Emil Wikøren.

Praktisk kurs

Rådyrkurset som ble avholdt i Kristiansand inneholdt også en praktisk del hvor deltakerne fikk prøve de varmesøkende (termiske) kameraene til å finne dyr. På Gill, like utenfor Kristiansand sentrum hadde kursleder Anders Martinsen fra UASN gjort klart til praktisk flygning og søk. Selv om det ikke var noen rådyr i området, utgjorde sauer og lam på gården markører for dronepilotene.

Flottorp sa før avgang at han følte seg trygg på selve flygingen, men var mer uerfaren i selve søket etter dyr.

-Jeg føler at jeg er trygg og har nok kompetanse til å fly. Jeg har hatt droner i 6 år, men teknikken og metoden man bruker for å finne rådyrene har jeg ingen erfaring med. Det ser jeg frem til å lære og jeg tror jeg også kan bruke den kunnskapen i jobbsammenheng, sier Flottorp.

Det praktiske kurset lot deltakerne få innføring i flysikkerhet, hvordan fly for å finne dyrene, samt hvordan man forbereder seg før flygningen og i etterkant. Deltakerne i rådyrdugnaden blir oppfordret til å registrere bilder og rapporter på dugnadens egen rådyrside på nett. Der kan publikum følge utviklingen av dugnaden og se hvor mange dyr som er funnet og hvor. Kartløsningen i programvaren viser også hvor i landet søk og funn er gjort.

Viltforvalter Pål Sindre Svae t.h. holdt kursets teoretiske del. Her avbildet sammen med frivillige og gressbonde under fjorårets rådyrdugnad på Østlandet.

Dyrehåndtering

Rådyrsøkene foregår hovedsaklig på morgenen. Da er temperaturforskjellene mellom det varme rådyret og bakken størst. Den store kontrasten i temperatur gjør at dyrene dukker tydelig opp på skjermen til dronepilotene. Deretter kan frivillige mannskaper enkelt gå inn i enga og fysisk bære ut dyrene.

På rådyrkurset blir deltakerne grundig opplært i hvordan man skal håndtere ville dyr som rådyr faktisk er. Viltforvalter Pål Sindre Svae var ansvarlig for kursets teoridel, og via videolink fortalte han om beste måten å håndtere dyrene på.

– Man skal håndtere dem bestemt, men forsiktig. Beste måten er å holde under dyrets bog og bakpart. Man skal ikke holde dyret fast og det er fint om beina får henge fritt. Holder man dem fast og dyret begynner å sparke, kan de spinkle beina faktisk knekke, fortalte Svae kursdeltakerne.

Luktoverføring fra mennesker til dyr er også et viktig moment å huske på. Rådyrmoren kjenner igjen kalven på lukt og lyder, og da ønsker man ikke ha noe luktoverføring til dyret.

– Vi bruker hansker når vi tar i dyrene. Faktisk skal vi i år bruke slike lange veterinærhansker når vi bærer dyrene ut av enga, sier Svae.

Rådyrkalvene ligger helt stille i enga, slik moren har fortalt dem, til de er nærmere fire uker. FOTO: Anders Martinsen

Viltforvalteren har vært med på utallige rådyrsøk i sitt nærområde i Indre Østfold, og kan fortelle at rådyr-moren ofte kommer for å se til kalven så snart den begynner å skrike. Det er derfor ingen problem å bære ut det lille dyret fra enga. Moren finner det kjapt igjen.

-Moren finner igjen rådyrkalven ved lukt og ved lyd. Gang på gang ser vi at mor kommer springende så snart kalven skriker, sier Svae.

Den nasjonale rådyrdugnaden går i gang samtidig med den første slåtten, noe som gjør at de første rådyrsøkene starter på ulike tidspunkt alt etter hvor i landet man befinner seg.

Arild Westmoen, Morten Tjørve og Oddvar Flottorp under den teoretiske delen av rådyrkurset i Kristiansand. Kursets andre del inneholdt dronesøk og flyging ute i naturen t.h er kurslederne Mathias Weber og Anders Martinsen. FOTO: Petter Emil Wikøren