Avinor trapper opp kampen mot ulovlige dronerSkal kjøpe anti-droneutstyr til Gardermoen

– Vi trenger avansert teknisk utstyr, som på en eller annen måte oppdager dronen. Det kan være kameraer, radarer, radiofrekvens-utstyr eller lytteapparater. Listen er lang, og det finnes mange veier til mål, sier leder Axel Knutsen for Avinor flysikring til Dronemagasinet.

En gruppe på 5-6 personer skal i 2022 forberede stor investering av antidrone-utstyr til Gardermoen, sier Knutsen.

Avinor drifter 43 lufthavner. I tillegg til nytt utstyr arbeider Avinor med holdningskampanjer og et nytt styringssystem for trafikkavvikling, som på sikt skal integrere droner og annen sivil luftfart.

Aner ikke hvem

Avinor anmelder alle ulovlige, rapporterte dronehendelser til politiet. Siden 2017 teller antallet nærmere 200. Bare et forsvinnende lite antall hendelser blir oppklart.

– Det typiske er at en pilot eller utenforstående har sett en drone i nærheten ved landing eller avgang, og melder tårnet. Da må vi agere. Det er alvorlig når vi har uautorisert aktivitet rundt landing eller avgang, sier Knutsen.

I november 2021 var det en slik hendelse  som stoppet trafikken på Sola flyplass i rundt 25 minutter. Hvem det var, og hva slags drone det var er helt ukjent.

– Politiet ble varslet. Vi vet ikke hvem som hvem som fløy eller hva slags drone det var, sier Knutsen.

Rapporterer ikke

Avinor samler alle rapportene i sitt avvikshåndteringssystem. Men rapportene blir stående i hyllene. De blir ikke analysert, og data ikke satt sammen. Dermed kan ikke Avinor si noe generelt om typer droner, høyder, tidspunkter og hvem som står bak.

– Vi klarer ikke bruke dette til noe. Dataene er så vage. Noen har sett noe, ment at de så noe. Vi kan ikke etterprøve informasjonen, og vet ikke om det var en DJI-drone eller profesjonell drone, sier Knutsen.

Det hender rullebanen må stenge, og Knutsen anslår gjennomsnittlig stengetid til rundt 25 minutter, men kan ikke tallfeste dette.

Avinor har heller ingen oversikt over hvilke konsekvenser ulovlige droner har hatt for stengte rullebaner, hindret trafikk, konsekvenser for passasjerer eller samfunnet.

– Vi må basere våre reaksjoner på informasjonen vi får: Hvor den var, hvor høyt var den, rapporterte flere om det samme og så videre. Men uansett må vi agere ut fra at dette er alvorlig, sier Knutsen.

– Ekstremt vanskelig

Da ulovlige droneflyvninger ble et problem rundt 2017, iverksatte Avinor en rekke informasjonskampanjer for å opplyse om flyforbudssoner.

De siste to årene har pandemien ført til langt mindre lufttrafikk, og rapportene om ulovlige flyvninger har gått ned til 14 anmeldelser i 2020 og 15 per 23. november i år.

– Det er ekstremt vanskelig å finne ut hvem som flyr. Vi har noen få eksempler på at vi finner ut av det, men stort sett vet vi ikke hvem som står bak, sier Knutsen.

En kombinert fugle- og droneradar som ble installert på Sola i 2019 har så langt ikke hjulpet flyplassen noe i detekteringen av ulovlige droner.

– Den har ikke vært tilfredsstillende. Vi har sett på justeringer, og har byttet noen deler, og skal se om den kan brukes til å oppdage droner i det hele tatt, sier Knutsen.

Nye systemer

Også i fjor høst har Avinor hatt informasjonskampanjer, gjennom blant annet geografisk rettede annonser i sosiale medier.

Gjennom apper er det nå langt lettere enn før for hobby- og proffbrukere til å skaffe tillatelser og bruke luftrommet, se andres operasjoner og kommunisere.

– Svakheten med dette systemet at det er kun de som har meldt seg som brukere, «de snille», som vises her. Men på sikt håper vi få alle droneoperatørene inn i systemet, sier Knutsen.

Å integrere styringen av luftrommene for både droner og fly vil ta mange år, sier Knutsen.

Oversikt over nytt utstyr

Det tredje, store tiltaket er å innføre detekteringssystemer, som kan passe for en sivil lufthavn. Antidrone-kapasiteter er nemlig allerede vel kjent fra militære avdelinger.

– Politi og forsvarsmakter bruker ulike typer av slikt utstyr i dag, samt enkelte andre som har ansvar for kritisk infrastruktur. Veldig få forteller hva de har og hvordan de gjør det. De operer i lukkede systemer, sier Knutsen.

Derfor har Avinor satt sammen et team på 5-6 personer, som skal vurdere ulik teknologi, og lage et forprosjekt for å gå ut i markedet og etterspørre løsninger.

– Vi snakker om veldig komplekse systemer, som skal inn i økosystemet på en flyplass. Utstyr som brukes er tilpasset ulike nasjoner med ulike regler, sier Knutsen.

Trenger god styring

Som eksempel sier han radarer, som kan fange opp veldig mye informasjon:

– Setter man opp radar som merker alt, får man biler og dyr og fugler med. Så det kreves avanserte algoritmestyringer for å få kvalifisert informasjon fra kompliserte bilder, særlig på sivile lufthavner, hvor det skjer mye, sier Knutsen.

I løpet av 2022 ønsker Avinor å kunne gå ut med en konkret RFI, Request for information, hvor aktuelle leverandører skal kunne tilby utstyret sitt til Avinor.

– Arbeidsgruppen skal finne ut hvordan Avinor skal kunne beskytte seg mot droner, hvilke former som er aktuelle, og hvilke leverandører som kan levere utstyr til Oslo lufthavn Gardermoen, sier Knutsen.