Sikkerhetskultur i dronebransjen: Å bygge broer over et kulturelt gap
Manglende samarbeid rundt "Just Culture" mellom bemannet luftfart og dronebransjen bør bekymre hele luftfarten, det antyder et kulturelt gap og for stor avstand mellom aktøreneDroneteknologiens raske utvikling har åpnet dørene for en bred anvendelse, fra inspeksjoner og landbruk, til leveringstjenester og filmproduksjon. Denne ekspansjonen av bruksområder har gitt oss en rekke muligheter, men samtidig står dronebransjen overfor utfordringen med å etablere en enhetlig sikkerhetskultur som kan inkludere både den veletablerte luftfartsindustrien og de nye dronebrukerne. Begrepet “Just Culture” blir sentralt i denne diskusjonen.
Just Culture representerer et kulturelt prinsipp som balanserer behovet for ansvarliggjøring og læring etter feil og hendelser. Det oppfordrer til en rettferdig tilnærming, der enkeltpersoner ikke blir straffet for ærlige feil eller feilvurderinger, samtidig som ansvar blir opprettholdt for bevisst uaktsomhet eller brudd på regler. Dette prinsippet blir avgjørende i en bransje som dronebransjen, der teknologien er i stadig utvikling, og feil kan ha alvorlige konsekvenser.
Mine refleksjoner, etter å ha deltatt på deler av Aviation Safety Week 2023, kaster lys over noen av utfordringer og muligheter som knytter seg til “Just Culture” i dronebransjen. Luftfartsdirektør Lars Kobberstad påpekte i åpningen av konferansen at “Just Culture” er under press. Han understreket viktigheten av å lære av andres erfaringer og hvordan “Rettferdighetskulturen” erkjenner at feil vil skje, men at rapportering ikke skal straffes.
“Jakten på læring må trumfe jakten på en syndebukk.”
Brigader og nestkommanderende i Luftforsvaret, Øivind Gunnerud fra Luftforsvaret ga et innsiktsfullt perspektiv ved å si: “Jakten på læring må trumfe jakten på en syndebukk.” Dette prinsippet er overførbart til dronebransjen, hvor fokuset bør være på å forstå årsakene bak hendelser snarere enn å peke ut syndebukker og enkeltpersoner.
Helge Anonsen, flyvesjef i Widerøe, la frem flere viktige poeng om å skape en kultur for rapportering, deling og innsikt selv når ting ikke går galt. Hans påpekning om behovet for å rapportere også når det nesten går galt gir verdifulle lærdommer som kan forhindre fremtidige hendelser, og samtidig ha fokus på følge tilstrekkelig opp personer involvert i ulykker og hendelser. Kanskje også mer aktivt enn man tidligere har tenkt var nødvendig. For det å ta i mot hjelp etter en hendelse kan være krevende, men likevel helt avgjørende for de involverte som har slått på alle forsvarsmekanismer og kanskje «nedskalert» episoden som inntraff.
Imidlertid vekker det bekymring som ble uttrykt fra fra flere på konferansen. Hvorfor er ikke ubemannet luftfart mer representert i dialogen om «Just Culture» og mer tilstede og inkludert når disse temaene diskuteres? På den ene siden trekkes det frem det store potensialet ubemannet luftfart har, men på den andre siden løfter mange frem en alvorlig bekymring for sikker integrasjon og samvirke, opplæring og manglende rapporteringskultur i den samme bransjen.
Dette er noe som bør bekymre hele luftfarten, da det antyder et kulturelt gap og mangel på samarbeid om å få samme gode forhold til «Just Culture» som bemannet luftfart har inn i dronebransjen.
I dag hevder flere at det fremstår som om det bygges bro fra en side og at det ikke er noen til å ta i mot på den andre siden. Da er det ikke sikkert at det blir verken bra eller rett. Hvis dialogen og samarbeidet ikke er gjensidig, kan det føre til lengre tid og mistet mulighet for treff midt på målet. Ubemannet luftfart må integreres tettere i flysikkerhetsarbeidet, og bransjene må samarbeide for å avlive myten om at “Just Culture” bare gjelder for bemannede luftfartøy. Samtidig må også verktøyene som ubemannet luftfart skal bruke for å rapportere ulykker og hendelser være på plass for å gi mulighet til å kunne rapportere. Nylig er det kommet en ny rapporteringsportal som skal brukes, men som likevel ikke har tatt tilstrekkelig høyde for droneoperasjoner – da er det vanskelig å få bransjen til å dele informasjon selv om de ønsker det når det ikke er noen funksjon og apparat til å analysere og dele erfaringer fra innsendte data på andre siden.
En felles innsats er nødvendig for å bygge en tryggere fremtid i hele luftfarten, der dronebransjen ikke lenger assosierer “Just Culture” med et rockeband fra 80-tallet, men som et fundamentalt prinsipp for sikker luftfart uavhengig av om piloten sitter i cockpit eller fjernstyrer luftfartøyet.