Satellitt-teknologi intar konsumentmarkedet. Vil gi økt verdi for dronebransjen

– I løpet av et par år får droner nye satellittkommunikasjon-systemer. Telekommunikasjon via satellitt har allerede eksistert i flere tiår, men har typisk vært begrenset med lav kapasitet, dårlig dekning og høy forsinkelse, sier visepresident Lilac Muller i Kymeta på verdens største teknologimesse.

Satellitt-teknologi erobrer verden. Det foregår et race for å lage løsninger med simkort som gjør vanlige mobiltelefoner i stand til å veksle sømløst mellom dekning via mobilmaster og satellitter på himmelen.

– Vi lager terminaler som kobler satellitter og mobilmaster til telefonen, for å kunne svitsje mellom ulik teknologi uten at kunden merker det. Vi bør komme dit at man kan gå gjennom hele verden med ett simkort, som snakker med både mobilmaster og satellitter etter behov, sier Muller.

Les eksklusivt intervju med Muller lenger nede i saken.

Hver ku sin satellitt

På techmessen CES23 i Las Vegas diskuterte Lilac Muller I Kymeta hvordan satellitt-teknologi kommer til å prege utviklingen de neste årene. Mens Kymeta leverer terminaler for satelittkommunikasjon, møtte teknologidirektør Tushar Sachdev i Kore for å snakke om løsninger for sammensmelting av teknologi.

Daglig leder Rick Somerton ved eSat Global skal lage løsning for på billig vis å koble millioner av kuer i Australia til satellitter.

– Om få år regner jeg med at så godt som alle storfe i Australia er koblet til satellitt, slik at hvert dyr kan følges, og når man kjøper kjøttet i butikken, kan den som handler få tilgang til full historikk på dyrets historie. Satellitt-antennen koster ikke mer enn rundt 2-3 dollar, altså rundt 25 norske kroner per dyr, sa Somerton.

Droner med egne satellittantenner

Spørsmålet er hvordan droner kan nyttiggjøre seg av teknologien.

– Det er allerede i dag mange droner, og de produserer enormt mye data. Se for deg at de kan operere sammen, og at de er koblet sammen til bakken gjennom satellitter. I dag må alt gå via bakken. Men i fremtiden kan flere droner ha mulig til å kommunisere via satellitt. De vil ha sin egen skykobling, og trenger ikke sin egen bakkestasjon, sier Lilac.

Hun mener slike systemer bør være mulig å ha på plass i løpet av et par år, der hensiktsmessig antennedesign tilpasset droner er en av dagens utfordring. Men hva med de store mengdene informasjon og data som droner genererer?

– Jeg tror man må tenke nøyere gjennom arkitekturen for informasjon. Man må velge hvilke data man trenger å laste ned umiddelbart, sier Tushdar Sachdev i Kore.

– Alt handler om kunstig intelligens, og hvordan man benytter informasjonen, sier Rick Somerton,

Skal telle alle kuene

Frem til nå har satellitter for folk flest betydd å ha kontakt gjennom løpeklokka og telefoner for posisjonering. Kommunikasjon gjennom apparater til bruk i fjellet eller båten har vært dyrt. Men når himmelranden nå dekkes av tallerkener går prisene ned, og teknologien blir tilgjengelig for flere.

Internet of Things

Felles for diskusjonen gjelder forståelsen at vi snakker om the internet of things, altså hvordan teknologien smelter sammen på alle mulige nettområder. For å klare det må man ha felles standarder. Paneldeltakerne var skjønt enige i sukket om at man skulle ønske felles standarder var etablert for satellitt-kommunikasjon, slik man allerede på 1980-tallet laget felles teknologi for at man kunne bruke mobiltelefoner på tvers av tjenestetilbydere og landegrenser.

Mens man venter på felles standarder, jobber Kymeta for å etablere satellitt-teknologi i nye markeder, og koble dem sammen for å samle informasjon.

– John Deere har allerede koblet sammen 500 traktorer i et eget nettverk gjennom satellitteknologi. De kan gi tilbake enormt mye informasjon, som igjen kan gi grunnlag for analyse. Slik ser vi nye områder for bruk av satellitteknologi på områder hvor ordinær mobilkommunikasjon ikke er tilgjengelig, sier Lilac Muller.

Hun viste til autonomi og sammenkobling, og mente det bare er et tidsspørsmål før biler er koblet sammen i nettverk, hvor mobilteknologi bare er én av komponentene.

– Jeg kan ikke se hvordan 5G kan gjøre alt, det er store utfordringer knyttet til dekning. Det vil være behov for satellitter. Og vi snakker om mye data, som skal utveksles, sier Muller.

Bruker 40 år gammel teknologi

Data skal kunne samles, men også sendes i sanntid. De skal deles og analyseres gjennom skytjenester, og gjøres tilgjengelige for visualisering, styring og kontroll.

Dermed ser man også raskt behovet for hurtig transmisjon. I dag er det kjent at kommunikasjonen med geostasjonære satellitter har opptil flere sekunders forsinkelser. Dette er ikke et problem når man skal følge en kus vandring, men det er et problem for de som håndterer tidskritisk informasjon.

– For oss er det bare mengde som betyr noe. Vi har i dag 4 millioner enheter koblet til satellitter. Det er ingenting. Vi sikter på milliarder, selv om vi stort sett bruker teknologi som er nesten 40 år gammel, sier Rick Somerton.

Kommer til droneindustrien

Lilac Muller svarte Dronemagasinet i eget intervju etter paneldiskusjonen i Las Vegas Convention Centre torsdag.

– Da jeg fløy til Las Vegas i dag med Delta Airlines, vet jeg at det flyet var koblet til internett, gjennom en egen satellittkobling, ikke sant? Sier energiske Lilac Muller i Kymeta.

Selskapet utvikler terminaler, som gjør at alle mulige mobile plattformer kobler seg til internett gjennom sømløse overganger mellom mobilteknologi og satellitter.

– I dag må informasjon fra droner gjennom en egen bakkestasjon før det går videre. Men til slutt vil jo droner være koblet direkte til internett gjennom en kobling av satellitter og mobile tjenester. Man har masse data, og alle ønsker å være koblet til internett hele tiden for lagring og prosessering av data, helst i sanntid. Det er jo dette alt handler om, det er klart man kommer til å få satellittkobling til droner, sier Lilac Muller.

Hun sier teknologien allerede i bruk.

– Ja, det brukes av selskaper oppe i luften, som jeg ikke kan snakke om, men … det er selvsagt kjent at det er satellittaktivitet på fly allerede i dag. Derfor antar jeg at hoppet mellom teknologi for bakkefartøy og fly bør gå bra, droner er jo tross alt midt imellom, sier Muller.

– Vi vet hvordan slik teknologi utvikles. De blir mindre og mindre, og billigere, inntil teknologien blir kompatible med i alle fall litt større droner, sier hun.

LEO er svaret på mye

– Hvor store droner?

– Jeg vil tro at litt større, industrielle droner vil kunne få satellitteknologi koblet på først, i løpet av et par år. Ettersom de blir mindre og rimelige, vil de finne sin vei til rimeligere folkedroner.

Fysiske hindringer gjør at dette ikke er mulig i dag.

– For å koble seg til satellitter i dag trenger man en ganske stor antenne. Se på flyene, de har rundt meterbrede antenner i dag. De nye lavbanesatellittene (LEO) går i bane nærmere jorden, og det gjør de enklere å lage mindre terminaler, sier Muller.

Hun anslår vekten til disse systemene «under 10 kilo».

– Nei, vi snakker ikke akkurat gram enda. Samtidig avhenger dette av systemet og behovene. Se på størrelsen campingbiler har i dag, som bruker Starlink. Det kan gi en pekepinn, sier Muller.

Det neste er selvsagt prosessering, altså hvordan man kan håndtere informasjonen på en hensiktsmessig måte.

Antar det må spesiallages

– I fremtiden kan du kombinere teknologi og ulike antenner i software-løsninger som krever mindre hardware, antar jeg. Droner er mindre og bærer mindre energi, og slik tror jeg det vil være behov for å tilpasse applikasjonene spesifikt til droner. Det er altså ikke grunn til å tro det vil være hyllevare-løsninger for satellitt-antenner for droner, de vil måtte spesiallages.

Hun tar også forbehold om regulering av luftfarten for droner.

– Vi designer gjerne terminalene for droner, men volumet er ikke stort nok ennå for droner til å utvikle løsninger, og vi har ikke store dronekunder hos oss. Det er tross alt ikke én industri. Det kommer til å ta tid, og det vil være integrerte løsninger for droner. For eksempel avhenger det av hvor mye informasjon du trenger. Med LEO får vi dag 150 megabytes per sekund til våre kunder. Kan du klare deg med mindre, kan terminalene også være mindre, og veie mindre enn 10 kilo. Kostnad er også et spørsmål, men jeg tror dette er løsbare spørsmål. LEO må modnes, det må også kostnadsnivået, og så må man altså ha felles standarder, sier Muller.