Samferdselsminister Hareide: Takknemlig og glad for dronebransjens sikkerhetsarbeid

– Vi vet at det er en veldig vekst i bransjen, og enorme muligheter. Og jeg tenker at vi skal benytte oss av mange av de mulighetene det gir. Men jeg tror også det kan være bra å ha noen rammer rundt den veksten. Her er det mange muligheter, men naturlig nok også behov for visse politiske føringer, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide som gjest i UAS Norways Dronenytt denne uken.

Statsråden har bakgrunn både som partileder i KrF og som miljøvernminister, og ledet dessuten Stortingets transport- og kommunikasjonskomité mellom 2009 og 2013.

Hareide gleder seg over at prosessen med å utvikle en sikkerhetskultur har hatt stort fokus i dronebransjen de siste årene.

– Vi ser en bransje som er veldig god på sikkerhet, og det er jeg glad for. Jeg kan ikke huske å ha blitt gjort kjent med ulykker eller alvorlige hendelser i min tid som statsråd, og det er jeg takknemlig og glad for. Vi har vært opptatt av at regjeringen skal ta sin jobb med Luftfartstilsynet og de oppgavene opp mot bransjen, men det sikkerhetsmessige er det viktigste, sier samferdselsministeren.

Se hele Dronenytt-sendingen her 

Positivt regelverk

Knut Arild Hareide i samtale med Dronenytt-programleder Anders Martinsen.

Antallet bruksområder for droner har skutt i været de siste årene, og Hareide trekker blant annet frem frakt av blodprøver og arbeidet som ble gjort med droner etter leirraset i Gjerdrum, som interessant.

– Vi ser at denne bransjen kan bidra til å gjøre ting enda mer sikkert, fordi de kan gjøre en del oppgaver som ikke er så enkle å utføre med helikopter. Jeg har sett hvor samfunnsnyttig droner kan være, for eksempel i operasjoner som handler om sikkerhet. Det er et åpenbart et område vi skal bruke dette på. Det offentlige har en tendens til å være litt konservative, men vi kan hjelpe hverandre til å se hvordan vi kan bruke droner mer der vi virkelig trenger det. Da er det viktig med god utveksling, for dere sitter med god kompetanse, og vi kan også ta lærdom av hvordan droner brukes internasjonalt, konstaterer Hareide.

Det nye droneregelverket ble implementert i Norge i januar, og er i hovedsak felles for hele Europa. Dette mener statsråden er positivt.

– Vi ønsker å ha et trygt og godt regelverk, men ikke et særegent et som hindrer de som driver i denne bransjen i Norge, sammenlignet med andre land. Og så vil regelverket begrense enkelte ting, som på grunn av den teknologiske utviklingen kanskje viser seg å være trygt og sikkert likevel. Dette er en ny bransje, og det å ha felles utveksling av erfaring og kunnskap med Luftfartstilsynet og Avinor, det er helt avgjørende for at vi kan fjerne flaskehalsene, sier 48-åringen, som har vært samferdselsminister siden januar 2020.

Han gjentar flere ganger i intervjuet behovet for dialog og “felles tenking” mellom bransjen og myndighetene.

– Det er klart vi vil ha en vekst på dette området, men vi må ha en kontrollert vekst. Vi må ha en bevissthet rundt hva vi skal bruke droner til, og hva vi ikke skal bruke dem til. Det er lett å tenke at blodprøver er et godt eksempel på hvordan vi skal få en nytteeffekt, men jeg tror tenkningen om hva vi skal bruke det til, må skje i samarbeid med bransjen. Det handler om å forstå de virkelig gode tiltakene bransjen kan være med på, og hva som er i gråsonen. De debattene er det viktig at vi tar framover, sier han.

Strategien videre

Regjeringens dronestrategi kom i mars 2018, og ble stort sett tatt positivt imot av dronebransjen. Utviklingen går imidlertid hurtig, og spørsmålet er om det vil komme en revisjon av denne strategien.

– Vi kommer med en luftfartstrategi som vi skal levere til Stortinget i 2022. Det er naturlig at droner er et tema vi tar opp der. Mye av arbeidet med dronestrategien ble gjort allerede i 2017, men det gir noen rammer. Når vi reviderer den type ting skal vi bygge på arbeidet som er gjort, og så må vi ta innover oss endringene som skjer hurtig, sier statsråden.

Dronestrategien ble utarbeidet av en tverrdepartemental dronegruppe som ble etablert av regjeringen i 2017. I Dronenytt ble Hareide spurt om hvilken rolle denne gruppen vil og skal ha fremover.

– Jeg tror det er viktig med en arena for de ulike departementene som blir berørt av dette, og en dialog med bransjen er til nytte for alle. Departementene har båret veldig preg av pandemien det siste året, og vi har måtte konsentrere oss om det kritiske. Mange av denne type oppgaver har derfor blitt litt ufrivillig nedprioritert, forteller han.

Norge med sitt langstrakte land bør være offensive når det gjelder droner, sier samferdselsminister Hareide. Foto: Torbjørn Tandberg

Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2022 til 2033 ble lagt fram i mars, og her omtales droner naturlig nok som en viktig faktor. Hareide mener det er viktig Norge er offensive fremover.

– Droner er ett av de områdene som kommer til å virkelig endre infrastruktur-tenkingen vår inn i fremtiden. Vi kan tenke at det ikke må bli for mange droner i luftrommet, for det kan skape farlige situasjoner, men i distrikts-Norge er det ikke slik at det er enormt mange droner, så det vil være mange muligheter der hvor avstandene er større. Når vi i enda større grad får kontroll på dette, vil det være det trygge og fremtidsrettede valget for mange tjenester og på mange områder. Norge med sitt langstrakte land bør absolutt være offensive på dette, og det opplever vi at vi er gjennom bransjen som har gått foran. Og så er det viktig at vi fra myndighetenes side blir en god sparringspartner for å gjøre det tryggere og bedre, slik at dette blir en god fremtidsnæring for Norge, sier Hareide, som forteller at han så vidt har prøvd å fly drone, men «ikke ordentlig».

– Jeg håper muligheten byr seg snart, avslutter han.