REVOLUSJONEN I ENERGISEKTOREN

Droner er i ferd med å bli et viktig verktøy for kraftselskaper.
Tekst: Jan Frantzen Foto: Mari Buckholm

– Ved hjelp av en mobil sensorpakke kan droner bli en viktig del av verktøykassa i digitaliseringen som pågår i energibransjen. Det handler om å bruke kunstig intelligens til å finne feil i strømnettet, sier administrerende direktør Knut Johansen i eSmart Systems.

Dronemagasinet var på eSmarts konferanse om droner i energisektoren i Halden i april. Selskapets fokus er på kunstig intelligens (KI), og gjennom prosjektet Connected Drone har de sammen med en rekke andre aktører jobbet for å bruke kombinasjonen droner og KI til å forbedre og effektivisere inspeksjon av infrastruktur i energibransjen. Dette går blant annet på automatisk gjenkjenning av master, isolatorer, traverser og topphatter.

Store besparelser

En av aktørene som var tilstede på konferansen var Kragerø Energi, og administrerende direktør Geir Elsebutangen.

– Dette er kjempespennende, og et stort steg i riktig retning, sier han. Elsebutangen forteller til Dronemagasinet at nettselskapet har brukt mellom 600.000 og 700.000 kroner på sitt droneprosjekt.
Han har forhåpninger om store besparelser på sikt.

– Vi mener vi kan spare en million i året, men det er naturligvis et usikkert estimat. Vi har software på gang, og etter hvert vil vi også investere i større droner. Men det avhenger av hvor mange andre nettselskaper vi får med oss.
Vi håper regionale selskap kan jobbe sammen om dette. Elsebutangen sier at kunstig intelligens også kan brukes i en kamerapakke på et vanlig helikopter. Slik kan man utføre linjebefaringer.

– Men når vi skal inspisere nettet, må vi inn, og under, og da trenger vi droner. Systemet med kunstig intelligens kan hjelpe oss å få bedre oversikt, og få ned driftskostnadene. Vi vil få mer forutsigbarhet med bildemateriale som viser endringer og feil, og som vi kan planlegge ut fra, avhengig av hvor kritisk det er. Vi flyr over for å få et oversiktsbilde, og så går vi rett på der det eventuelt er feil. Og da gjør KI mesteparten av jobben, VI får svaret ut i andre enden, om det er lekkasjer, sprekker eller hull, og så tar vi en beslutning. I dag, hvis vi skal klatre opp i hver eneste mast og lete etter feil, tar det mye tid. Dessuten må vi skru av strømmen. Og det er dyrt, sier han.

Reduserer ikke bemanningen

Kragerø Energi planlegger å ha totalt fire operative dronepiloter. Når dette leses er de trolig i gang med operasjoner.

Og Elsebutangen har ikke til hensikt å redusere bemanningen.

– Vi sparer penger i form av å få ned KILE-kostnader, og vi får utført mange flere oppgaver enn vi gjør i dag. Vi har ikke planer om å kutte bemanning, dette handler om at de som er her får en annen type hverdag, sier han.

Den norske droneprodusenten Robot Aviation er også en del av Connected Drone-prosjektet.

Robot Aviation utvikler og produserer fast vingedroner for blant annet overvåknings, inspeksjons, sikkerhets og beredskapsoppgaver.
Systemene er designet for operasjoner under krevende forhold og lang operasjonstid. Erol Cagatay var representant fra Robot Aviation i Halden, og holdt en presentasjon fra scenen.

– Ett av bruksområdene for våre beredskapsdroner vil kunne være å inspisere kraftlinjer, spesielt før og etter utfordrende værforhold, og over vanskelig terreng. Våre kalkulasjoner viser betydelig besparelse i KILE-kostnader når man kan påpeke områder hvor det er feil eller vil kunne oppstå feil. Slike samfunnsnyttige oppdrag har en stor betydning for hele nasjonen, sier Cagatay til Dronemagasinet.

– Det er spesielt interessant å finne ut hvordan sluttbrukeren kan få utnytte systemet fullt ut, og når det lønner seg å ta i bruk ubemannede systemer.

Det er ikke alltid slik at svaret er like enkelt for hvert tilfelle. Derfor er det viktig å ta utgangspunktet i hva kunden er interessert i å få frem. Operasjonen er nødvendig for å skaffe informasjonen man søker, men er ikke selve målet. Vi har hatt dialoger med nettselskaper for type beredskapsdroner for å ta i bruk på lengre kraftlinjestrekninger, forteller han.

– Ingen tviler lenger

Knut Johansen i eSmart sier feedbacken på konferansen har vært meget god. Blant annet ble det gjort en demonstrasjon av en autonom droneinspeksjon under arrangementet.

– Folk er overrasket over hvor langt vi har kommet. Men det er fortsatt stort utviklingspotensial. Helautonome flyvninger vil helt klart være et fokus for oss. At man kan trykke på en knapp, og så gjør dronen jobben, uten involvering fra en pilot. Den tar den samme strekningen hver dag, og tar bilder fra de samme posisjonene hver dag. Da blir det lettere å fore algoritmer med data hvor man kan se endringer på fra gang til gang, sier han.

Totalt sett har eSmart Systems brukt 60 millioner kroner på Connected Drone. Og Johansen mener inntjeningsmulighetene er store. Selskapet jobber for tiden med å lande store samarbeidspartnere i Skandinavia og Europa, og fikk sin store internasjonale ilddåp i forbindelse med orkanen Irma i fjor sommer. Da bisto selskapet amerikanske kraftselskaper i Florida med å finne problemer i strømnettet i kjølvannet av uværet. Til svært gode tilbakemeldinger.

– Når vi er ute og reiser ser vi at vi ligger blant de fremste i verden på dette, sier Johansen.

– Da vi startet prosjektet, var skepsisen stor til droner og kunstig intelligens. Nå er det ingen som tviler. Det handler ikke lenger om de kommer til å bruke det, bare hvordan.