Mange rådyr blir drept av slåmaskiner:Reddet åtte rådyrkalver med drone – på én morgen

Klokka har ennå ikke passert fire om morgenen i Indre Østfold kommune. Det er juni, og den tida på året hvor tusenvis av rådyrkalver mister livet etter å ha bli tatt av slåmaskiner.

Indre Østfold er Norges største jordbrukskommune, og de har de tatt grep for å begrense denne dyretragedien. Kommunen hadde i fjor et prøveprosjekt med droner og varmesøkende kamera for å lokalisere rådyrene under førsteslåtten. Resultatet var at de reddet 35 dyr fra døden. Dermed er det naturlig at satsingen fortsetter i år, og dette får vi se på nært hold i ukens Dronenytt.

Pål Sindre Svae (med sin DJI Mavic Enterprise Dual) og bonde Fredrik Anstensrud. Klokken har akkurat passert 04:00 når den først flyturen starter på jordet i Indre Østfold. Foto: Anders Martinsen

Første stopp er et jorde ikke så langt unna Hvitsten gård. Vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae fyrer opp sin DJI Mavic Enterprise Dual mot natthimmelen og har planen klar. Han skal finne – og redde – de rådyrkalvene som måtte befinne seg på jordet. Bonden Fredrik Anstensrud følge spent med, for han er det først gang han ser dronen i arbeid over enga han skal slå senere på dagen.

Med dronens termiske kamera vil han få øye på eventuelle varmesignaturer, og med det optiske kameraet gjør han bekreftelsen.

– For å skille rådyrkalven fra omgivelsene i gresset, så er vi avhengig av at det ikke er for varmt. Derfor starter vi så tidlig som mulig. Jeg starter som regel klokka 03, og avbryter når det begynner å bli for varmt, sånn i 0730-tiden, forteller Svae i Dronenytt.

Se hele sendingen her:

Konsekvenser for flere

Bonden Fredrik Anstensrud er glad for tiltaket i kommunen.

– Det er kjempefint at vi har entusiaster som Pål Sindre, som brenner for dette slik at man får berget de kalvene man kan. Jeg er heldig og har ikke hatt så mange problemer, men det har vært noen. Har man uflaks så tar man livet av dem, sier han.

Og det er ikke bare en dyretragedie. Det er en påkjenning for bøndene – og en potensiell fare for kuene.

– Råtne kadavre kan føre til botulisme i fôret og inn i kua. Nylig var det en besetning som mistet mange dyr på grunn av det. Det er alvorlig. Konsekvensene er store, både for både kalven, for bonden og potensielt for kua som skal spise fôret, forklarer Svae.

Mavic Enterprise Dual har både termisk og optisk kamera. Det termiske kameraet registrerer varmesignaturer, mens det optiske brukes til å bekrefte funnet. Den lille rosa prikken nesten midt i bildet viser rådyrkalven. Det blå området rundt, indikerer et kaldere parti og er gresset. Det er enkelt for Svae å finne kalven så fremt at vinkelen på kamera peker nesten rett ned. Foto: Anders Martinsen

Det er åttende morgen på rad at Svae er ute med dronen. Hittil har han reddet 22 rådyrkalver.

Svae starter prosessen med å fly en runde for å markere kantene på jordet i kartet. Han fortrekker frihåndskjøring fremfor autopilot, og flyr på cirka 20 meters høyde.

Det er et stort område som skal slås. Ved å bruke drone med termisk kamera kan du effektivt få oversikt om det ligger rådyrkalver i gresset. Foto: Anders Martinsen

Unngår menneskelukt

Etter at klokka har passert fem, får Svae sitt første funn. En varmesignatur markeres i det termiske kameraet, og han får bekreftet at dette er en rådyrkalv. Da lokaliserer han dyret til fots, og får samtidig øye på det som etter alt å dømme er kalvens mor.

Ser du rådyrmoren i gresset? Hun er forholdsvis enkel å oppdage med drone fra lufta. Rådyrkalven som ligger i gresset, er helt umulig å se med vanlig kamera. Foto: Anders Martinsen

Men ved å bruke dronens termiske kamera er det ingen problem å se rådyrkalven. Du ser det kanskje, men den lille gule prikken til venstre er rådyrkalven. Den er bare omkring en uke gammel. Foto: Anders Martinsen

Når dronen flyr lavt over gresset, ser du at rådyrkalven ligger helt stille i gresset som den har lært av moren. Foto: Anders Martinsen

Kalven ligger i gresset, uten å røre seg – og uten å lage en lyd. Svae flytter rådyret ut av jordet, og for å unngå å avgi menneskelukt har han på seg plasthansker.

– Vi prøver å unngå å ta direkte på kalven. En ung og uerfaren rådyrmor kan da frastøte seg kalven, og det vil vi ikke. Det er vinninga gått opp i spinninga, sier han.

Rådyrkalven ligger urørlig i gresset, det har den lært av sin mor. Så selv etter den er blitt funnet kan den ofte ligge helt stille og nesten fremstå som den er død. De ville vært svart vanskelig å få øye på uten drone. Foto: Anders Martinsen

– Dette er grunnen til at jeg står opp klokka 03 om morgenen i 14 dager. For å redde disse dyrene. Det å komme så nær ville dyr og vite at hvis vi ikke hadde flyttet dem, så kunne de ble tatt av slåmaskinen – det er nok motivasjon. Og dronen er hjelpemiddelet som gjør det mulig, konstaterer Svae.

Kalven lager noen klynkelyder mens den bæres ut i skogen, og det mener viltforvalteren er positivt.

– Da kommer moren og henter den.

Dyrevelferd viktig

Svae gjør ytterligere to funn av rådyrkalver, før han drar videre til neste jorde. Her får han hjelp av ildsjel og jeger Asbjørn Ness. Også han stiller opp hver eneste morgen i førsteslåtten.

Kan du se rådyrkalven i enga? Det kunne hvertfall ikke bonden Asbjørn Rud fra traktoren. Men ved hjelp av dronen utstyrt med termisk kamera fikk Pål Sindre Svae og medhjelper Asbjørn Ness raskt kontroll over rådyrkalven. Foto: Anders Martinsen

– Dette er fremtiden. Vi jegere må tenke annerledes. Vi må tenke dyrevelferd, det blir viktigere og viktigere. Det er ingen som er så glad i dyrene som oss jegere.

Også på det andre jordet blir det flere funn. Blant annet av en liten kalv som anslås å være halvannen uke gammel.

Slik ser det ut med det termiske bildet. Hadde det ikke vært for drone med termisk kamera, hadde denne kalven blitt drept av slåmaskinen. Heldigvis har vi entusiaster som Pål Sindre Svae og Asbjørn Ness som engasjerer seg for å redde rådyrkalver. Foto: Anders Martinsen

– Den har fått beskjed av mora si om å ligge der. Og når slåmaskinen kommer, så blir den liggende. Helt til det smeller. Den går ikke ut selv, den er for liten, forklarer Ness.

Kalven bæres ut, og vil ikke komme tilbake, mener han.

– Vi sprer lukt i området, og geita er ikke noe glad i den lukta. Derfor vil den ikke dra ungene sine tilbake i dette området før slåmaskinen kommer, sier Ness, og slår fast at det er givende arbeid å redde de unge dyrene fra en sikker død i slåmaskinen.

Drone- og jegerentusiast Asbjørn Ness henter ut enda en rådyrkalv av gresset, mens Pål Sindre Svae håndterer dronen. Ness er en av ildsjelene som bidrar i Indre Østfolds prosjekt for å redde rådyrkalver. Foto: Anders Martinsen

Den er ved den første slåtten i begynnelsen av juni at problemet med rådyrkalver i gresset er stort. Ved andre og tredje slått er dyrene blitt større.

– På Vestlandet har de det samme problemet med hjortekalver. Det er et marked for dette over hele landet, sier Ness.

Et stort fremskritt

– Vi jegere må tenke annerledes. Vi må tenke dyrevelferd, sier Asbjørn Ness (t.h.). Bonde Håvard Rud til venstre. Svae og hans medhjelpere har funnet et stort antall rådyrkalver på jordene til Rud. Det har garantert spart mange rådyrliv. Foto: Anders Martinsen

I Indre Østfold er tilbudet om droneflyvning under slåtten blitt kommunisert tydelig ut. Responsen har, ifølge Svae, vært enorm.

– Vi har måttet sagt nei til flere, dessverre.

Håvard Rud er en annen bonde som skal ut og slå etter at Svae har overflydd jordet, og han bekrefter at det går innpå ham når dyr går med i maskinen.

– Det er veldig vondt. Man sitter med vond magefølelse lenge etterpå. Det har nok alle som kjører slåmaskin opplevd. Dette er et stort fremskritt, det er gull verdt, sier han i Dronenytt-sendingen.

Når rådyrkalvene er hentet ut og jordet er trygt, kan bonde Håvard Rud slå gresset med god samvittighet, for det går fort når slåmaskinen er i gang. Ofte kan farten være på mellom 15-20 km/t og det er i praksis umulig å se om det ligger en rådyrkalv i gresset før det er for sent. Foto: Anders Martinsen

Når Svaes økt er over, har han reddet åtte rådyrkalver fra døden – på én morgen. Det betyr at tallet totalt så langt i juni, er 30.

– Dette er fremtiden, og så får vi håpe at flere og flere følger etter. Ikke nødvendigvis at kommunen styrer det, men at noen tar initiativ rundt omkring, og prøver å få et samarbeid mellom bonde, grunneier, jeger og kommune. Eller andre som har interesse av dyr og dyrevelferd. Og det er det mange som har, sier han.