CUAS-rapport fra anti drone øvelse lagt frem på Interpol-konferansen i Oslo
Siste dagen av Interpol-konferansen om droner i fikk de 300 deltakerne et innblikk i resultatet av den store anti drone-øvelsen i september.Siden september 2021 har den delen av droneverden som jobber med antidronekapasiteter ventet på rapporten etter den store øvelsen på Oslo lufthavn Gardermoen.
Den krevende øvelsen ble arrangert av Interpol sammen med UAS Norway, det norske politiet og Avinor. Man testet da systemer som kunne detektere droner og foreta mottiltak.
I dag ble endelig rapporten presentert på Ides 2022 i Oslo av Madan Oberoi i Interpol og hans kolleger.
Resultatene er de nøye med ikke å fortelle om i detalj, forteller Oberoi, som leder Interpols satsing på droner.
Han presenterte rapporten på en lukket sesjon på konferansen, med fler enn 250 deltagere til stede. Det var foto- og filmforbud, unntatt for akkreditert presse.
Øvelsen i september var nøye planlagt. Det ble gjennomført flere enn 2000 bevegelser. For første gang i verden gjorde man det på en sivil lufthavn som var i full drift.
– Denne rapporten hadde ikke vært mulig uten støtte fra norsk politi. Vi setter stor pris på at de deltar i en felles front for å motarbeide illegal dronebruk, sa Madan Oberoi, som leder Interpols satsing på droner, fra scenen i Oslo.
Oberoi møtte Dronemagasinet etter presentasjonen.
– Hvorfor har det vært viktig for Interpol å lage denne rapporten?
– For det første fordi det vil hjelpe medlemslandene til å forstå hvordan slike tester kan gjennomføres, og hvordan de kan være i stand til å evaluere disse anti UAS-systemene.
Interpol jobber videre med å få standardisert og få mer fokus på droner både som verktøy og trussel, men også med fokus på hva slags data som kan hentes ut fra droner. Fokus er også på dataprosessering.
Jan Otto Johansen er prosjektleder for mottiltak mot droner i Felles enhet for nasjonale bistandsressurser ved Oslo Politidistrikt.
– Den viktigste lærdommen med denne rapporten er trolig at vi er nødt til å gjennomføre virkelige tester. Du kan ikke diskutere og evaluere anti drone tiltak bare i teorien, sier Johansen til Dronemagasinet.
Han understreker at det er stor forskjell mellom ulike operative miljøer.
– Hvis du trenger et system på et stadion, må du teste det på det stadionet. Hvis du trenger et system til et bymiljø, må du teste systemet i det samme området.
– Var dette overraskende for dere?
– Nei, jeg vil ikke si det. Vi har jobbet med dette i Norge de siste par årene, og dette er noen av funnene så langt. Systemene gjør ikke alltid det som står på pakken.
– Det gjelder både for deteksjon av droner og mulige anti tiltak?
– Ja.
Rapporten fra øvelsen på Gardermoen har fått mye oppmerksomhet ute i verden.
– Hvordan vil Interpol bruke denne rapporten, som får global oppmerksomhet?
– Jeg tror at et av de viktigste målene vil være å øke oppmerksomheten rundt trusselen fra droner. Det neste steget er å forstå trusselen og ta det videre med anti drone tiltak,sier Oberoi.
– Har vi nok fokus på anti drone tiltak her i Norge?
– Jeg tror at vi oppmerksomheten rundt dette øker. Når jeg har sagt det, så er ikke trusselsituasjonen i Norge slik at droner en trussel når det gjelder noen med fiendtlige hensikter. Det vi ser, også fra undersøkelsene på Oslo lufthavn, er at det er en del hensynsløse dronepiloter der ute, sier Johansen.
Han understreker at politiet liker bruk av droner og oppmuntrer til det.
– Men det er så viktig å utdanne pilotene, og å skape et riktige rammeverket for at de skal kunne fly sikkert.
– Vil denne rapporten bidra til å øke flysikkerheten?
– Absolutt, sier Interpol-leder Oberoi.
– Hvordan har samarbeidet med de involverte firmaene vært?
– Jeg vil si at samarbeidet er fundamentalt. Uten samarbeidet hadde vi ikke sett denne rapporten. Samarbeidet med privat sektor og forskning er i startfasen.