Politiet deler unike erfaringer fra redningsoppdragNy søketeknikk med droner øker funn av savnede

Det er gått litt over et år siden at de siste av politiets over 100 dronepiloter var ferdige med utdanningen og startet tjenesten ute i politidistriktene. I løpet av denne tiden har de vært med på å finne 80 savnede. Mange av disse ville trolig ha omkommet hvis de ikke hadde blitt funnet.

Men politiets bruk av droner startet ikke som en suksess, tross høye forventninger.

– I starten så var det slik at vi måtte prøve oss litt fram og se hvordan vi skulle løse dette. Her hadde vi en termisk sensor i lufta og vi forventet å finne mange mennesker i løpet av relativt kort tid. Men vi hadde en litt lavere funnrate enn det vi hadde forventet, fortalte politioverbetjent Andreas Aalstad Nilsen fra den sentrale droneenheten i politiet i sendingen til Dronenytt 14 februar. Der stilte Aalstad Nilsen opp sammen med Jørgen Lunde Rogne og Eyvind Grytting fra Politets droneprogram i en direktesendt samtale med UAS Norway leder, Anders Martinsen. Sendingen ble fulgt av over 250 personer.

Stor interesse for politiets droneprogram. Mer enn 200 personer deltok i Dronenytts sending og hørte historien bak suksessen hos politiet. Faksimile: Dronenytt

Rent statistisk fant hver dronepilot i politiet i gjennomsnitt bare 0,11 savnet person i året i 2020 og 2021. Med andre ord, og fortsatt rent statistisk, måtte altså hver pilot fly i ti år før han eller hun gjorde et funn. 

Lavere flyhøyde og bredere synsfelt

– Det vi da gjorde da var å se på hva det er som er særegent med droner i søk og redning. Og det som skiller droner vesentlig (fra helikopter, red.anm.) er jo flere ting, men for eksempel er flyhøyden man opererer i er mye lavere.

Samtidig har dronepiloten et bredere synsfelt på kameraet sitt.

– Det gjør jo at man kan få flere ulike vinkler mot bakken samtidig, sammenlignet om man ligger i en stor høyde og zoomer inn. Altså sånn at det man ser i toppen av bildet har en annen vinkel mot bakken enn det man ser i bunnen av bildet, fortalte Nilsen.

Det hele dreier seg altså om vinkler.

– Det vi prøver å få til er at når vi flyr over et område, så ønsker vi så mange innsynsvinkler mot bakken som mulig. For å se noe inn under et tre eller litt skrått bak en busk, så kreves det en eller annen spesifikk innsynsvinkel. Man flyr lavt og kan kikke mye mer inn under ting, så hadde vi et godt utgangspunkt for å utvikle noen teknikker basert på det.

Antall funn har økt

Politiets dronepiloter er nå opplært til å jobbe slik at man utnytter styrken som dronene har og antallet funn har økt kraftig. 

Men ikke alt dreier seg om vinkler. Politiets dronepiloter jobber, i likhet med letemannskapene og hundene på bakken, etter den såkalte sykkelhjulmodellen. Det heter sykkelhjulmodellen rett og slett fordi det på et kart ser litt ut som et sykkelhjul med et nav i midten og eiker ut derfra. Navet er der den savnede sist ble sett.

– Så når vi både søker på en fornuftig måte, basert på vinkel, høyde og søkemønster, men parer det med å søke i de områdene hvor det statistisk sett er høyest sannsynlighet for å gjøre funn, så gir det samlet sett en veldig god effekt.

Sykkelhjulmodellen organiserer søk etter savnede ved å dele området inn i radiale linjer fra et sentralt punkt, lik eikene i et hjul, for effektiv og systematisk dekning. Illustrasjon: Politiet

Data fra 50.000 hendelser

Dronetjenesten i norsk politi har utarbeidet et «white paper» på engelsk for å dele kunnskapen om effektiv bruk av droner i søk og redning. Dokumentet ligger tilgjengelig på politiets nettsider.

I dokumentet fremgår det at moderne SAR-operasjoner ofte planlegges etter data fra International Search and Rescue Incident Database (ISRID), som inneholder analyser av over 50.000 SAR-hendelser over hele verden. Dataene fra alle disse aksjonene forteller hvordan ulike grupper av savnede persooner ofte viser lignende atferd når de forsvinner. Dette bruker man så for å planlegge hver enkelt leteaksjon.

Les også: 

• Politiet starter dronekampanje i Lofoten
• Vulkanutbruddet på Island: Politiets drone står igjen i evakuert by

• Høyre: «Den raskt voksende dronebransjen har en utfordring med å utvikle en felles sikkerhetskultur»