Tall fra Avinor og politiet - mange flyr ulovlig Politiet: - Hvem, om noen, skal føre kontroll med dronepiloter i åpen kategori?
Politiet står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å kontrollere ulovlig droneaktivitet, ifølge Jan Otto Johansen, fagleder for mottiltak for drone i politiet.
I en presentasjon under Aviation Safety Week 2023 på Gardermoen, uttrykte Johansen bekymring for den økende risiko som ulovlig dronelyvning kan utgjøre for flysikkerheten og samfunnssikkerheten – hvis politiet skal håndtere den alene.
Kort flytur – svært krevende å stoppe ulovlige droner
Innledningsvis gjorde Johansen en tydelig avklaring for hva politiet vurdere som ulovlig droneflyvning.
– Droner som kan brukes til kriminelle handlinger, droner som representerer en trussel mot flysikkerheten og droner som kan true samfunnssikkerheten er vårt hovedanliggende. Vårt problem i politiet er at vi ikke kan være over alt hele tiden. Det vi har sett gjennom de årene vi har holdt på er at de fleste av droneflyvningene er av en veldig kort varighet.
Erfaring tilsier at det er sjelden at man ser en ulovlig drone i luften i mer enn fire minutter.
– Det sier noe om vinduet som politiet har fra noen tror de ser en drone til politiet skal være på stedet. Det gjør oppgaven med å håndtere ulovlig og uønsket droneflyvning til en svært krevende øvelse, sa Johansen under foredraget som belyste utfordringer med ulovlig droneflyvning.
Jan Otto Johansen, fagleder for mottiltak for drone i politiet, fortalte om de rettslige rammene for arbeidet. FOTO: Hans O. Torgersen.
Et samfunnsansvar
– Det å bekjempe ulovlig droneflyvning er et samfunnsansvar. Vi har altså ikke mulighet til å gjøre dette alene. Politiet har ikke ressurser til det og det er heller ikke planlagt at vi skal ha ressurser til det. Så hvordan og hvem som skal håndtere ulovlig droneflyvning er viktig å avklare, understreket Johansen fra talerstolen.
Politiets erfaring med dette strekker seg flere år tilbake og gjennom omfattende kontroller av ulike områder i Norge med bruk av deteksjonssystemer.
– For eksempel hadde vi i 2019 i R102, restriksjonsområdet over Oslo sentrum, over 1400 ulovlige droneflyninger i løpet av en fire ukers periode. Vi tror ikke det er blitt bedre i dag, sa Johansen.
Under en tilsvarende test på Gardermoen i sommeren 2021 registrerte politiet 125 ulovlige droneflyvninger på en måned. Testen ble gjennomført som en del av forbredelsene til IDIEX 2021 (Interpol Drone Incursion Exercise 2021) som ble arrangert i samarbeid mellom politet, Avinor, Interpol og UAS Norway.
Det er lite som tyder på at tallene i 2023 er lavere på landets 43 flyplasser som Avinor håndterer. Selskapet presenterte nylig sine tall etter at de har innført elektronisk deteksjonssystmer på flere av landets flyplasser. Det fanger opp et stort antall droner som flyr i nærheten av flyplasser, også utenfor den mye omtalte 5 kilometer sonen. Dermed blir også flere falske positive deteksjoner av droner fanget opp, også de som ikke nødvendigvis er til fare for annen luftfart, men likevel registrert som en del av statistikken til både Avinor og Luftfartstilsynet. Det er derfor ventet at man i 2023 vil få unormalt høye tall for deteksjon av droner frem til man får etablert et såkalt “normalbilde” som viser det hva som er det normale bilde av dronetrafikk.
– Det å bekjempe ulovlig droneflyvning er et samfunnsansvar, sa Johansen under SID på Gardermoen. FOTO: Hans O. Torgersen.
Avinors tall viste i september over 1.000 ulovlige droneflyvninger i nærheten av flyplasser, i dag er tallet nærmere 1.500. Når det kan utgjøre en risiko for flysikkerheten eller innflygningen vil det sentrale operasjonssenteret på Gardermoen responderer og iverksette lokale tiltak. Ofte innebærer dette å kontakte lokalt politiet for bistand.
Men allerede nå ser Avinor at det er begrenset hvor ofte de faktisk kan få politiet til å reagere og rykke ut på ulovlig droneflyvning, selv etter etter et positiv elektronisk identifikasjon via deres deteksjonssysmer. Det sier noe om utfordringene som nå skapes.
På den ene siden etterlyser man informasjon om hvor dronene er og om de kan utgjøre en økt risiko for flysikkerheten, på den andre siden har man begreneset med virkemidler, ikke alltid kapasitet og uavklarte forhold rundt regulative sider rundt eksempelvis mottiltak mot droner som gjør at man i dag i praksis sitter igjen med det stort antall observasjoner av droner, uten at man får stoppet det.
Hvem har ansvaret for å kontrollere åpen kategori?
En annen utfordring som ble tatt opp i Johansens presentasjon, var mangelen på klarhet når det gjelder ansvaret for å håndheve kontrollen over droneflyvning i åpen kategori. Med over 500.000 nordmenn som har tilgang til en drone, er dette et spørsmål som ikke kan ignoreres sa Johansen.
– Hvem om noen skal føre kontroll med de som faller utenfor kravene til eksempelvis remote ID osv. For tallene fra Avinor viser at det er veldig mye aktivitet både lovlig og ulovlig, understreket Johansen.
– Det som er litt uklart er hvem som har ansvar for å føre kontroll i åpen kategori. I denne kategorien kan de fly nokså fritt og kanskje ikke nødvendigvis anser seg som en del av en bransje, men de har drone som et leketøy, som et flyvende kamera på tur. Flest dronepiloter finnes nok her. Det er et åpent spørsmål, men det må adresseres – Hvem om noen skal føre kontroll med de som faller utenfor kravene til eksempelvis remote ID osv. For tallene fra Avinor viser at det er veldig mye aktivitet som, både lovlig og ulovlig, understreket Johansen.
For å møte denne utfordringen foreslo Johansen en proaktiv tilnærming. Han understreket behovet for å øke kunnskapen både internt og eksternt hos alle aktører som jobber med problematikken, og samarbeide med andre aktører for å nå ut til de som ikke anser seg som dronepiloter.
Forebyggende tiltak, som å informere gjennom media om konsekvensene og bøtesatsene knyttet til ulovlig droneflyvning, ble presentert som en strategi for å endre adferd og skape bevissthet.
Under Arendalsuka hadde politiet antidroneenhet sitt hovedkvarter på et hustak i sentrum. FOTO: Politiet.
Felles bøtesatser – mer fokus på lokal luftromskontroll
Johansen tok også opp behovet for nasjonale retningslinjer og bøtesatser for å sikre en ensartet reaksjon fra politiet på tvers av regioner.
– Det jobbes i Politidirektoratet med å se på en nasjonal instruks, et nasjonalt bøtedirektiv for ulovlig droneflyvning, så politiets reaksjon mot ulovlig droneflyvning blir lik og rettferdig som mulig. Et eksempel kan være som fra Gardermoen hvor man har god erfaring og praksis for håndtering av uønskede dronebruk, mens andre plasser i landet får man dronen tilbake og ikke samme reaksjon fordi man ikke har samme forståelse for hvilken reaksjon som skal gjelde for straffereaksjon, sa Johansen.
I tillegg ble luftromskontroll fremhevet som et potensielt verktøy for å sikre trygge droneoperasjoner – såkalt «Safe UAS”., ikke bare for at politiets egne droner skal operere trygt – men minst like viktig for å bidra til at andre legitime droneoperasjoner skal kunne foregå trygt og sikkert selv om det er behov for lokal luftromskontroll.
Johansen trakk frem eksemplet fra Arendalsuka hvor man hadde innført et midlertidig restriksjonsområde med begrensinger for dronebruk, men fordi politiet lokalt hadde deteksjonssystem på plass kunne man på en trygg måte avvikle legitime og nødvendige droneoperasjoner samtidig som annen politi-relatert aktivitet foregikk parallelt.
Helhetlig tilnærming
Samlet sett pekte Johansen på nødvendigheten av en helhetlig tilnærming for å håndtere den økende trusselen fra ulovlig droneaktivitet, som involverer en kombinasjon av forebyggende tiltak, økt kontroll og samarbeid på tvers av sektorer og myndigheter. I dag fremstår det nok for mange som uklart hvem gjør hva, og i hvilke tilfeller reageres det på ulovlig droneflyvning.
Det er tydelig at politiet alene ikke kan løse denne utfordringen, og at det kreves et bredt samfunnsansvar for å sikre trygge og ansvarlige droneoperasjoner.
