Politiet aksjonerte mot droner ved Slottet. Ukjent 17. mai drama

DRONEMAGASINET kan i samarbeid med Politiforum avsløre hvordan politiet i Norge for første gang i sivilt sammenheng har brukt mottiltak mot droner i Norge. Les historien om det hittil ukjente 17.mai dramaet i Oslo. 

Se hele intervjuet i DRONEMAGASINET på nett i onsdag 16. september kl. 09:00. Link for påmelding finner du her

Måtte stoppe droner ved Slottsplassen

– I ene tilfellet ble piloten lokalisert og beordret til å lande. I det andre tilfellet ble vi nødt til å iverksette andre tiltak for å stoppe dronen, sier Jan Otto Johansen, som er prosjektleder for mottiltak mot droner i Felles enhet for nasjonale bistandsressurser ved Oslo Politidistrikt.

Politiaksjonene har til nå vært ukjente for offentligheten.

– Slottet og Slottsplassen var beskyttelsesobjekt. På bakgrunn avstand til objektet, retning og omstendighetene for øvrig ble dronene ansett som trusler der og da, opplyser Johansen.

BEKREFTER DRONEAKSJON: – I begge tilfellene ble dronene ufarliggjort før de kom inn over området med Slottsplassen og Slottet, sier prosjektleder Jan Otto Johansen for antidrone-arbeid ved Politidirektoratet. FOTO: Anders Martinsen

Ufarliggjort på vei mot Slottsplassen

Begge hendelsene var på 17. mai i fjor.

– I begge tilfellene ble dronene stanset før de kom inn over området med Slottsplassen og Slottet, sier Johansen.

Politiet går ut med hendelsene, for å advare folk mot uvettig bruk.
– Der og da kunne ikke politiet vite hvilke hensikter dronene hadde, og måtte iverksette tiltak. Det er viktig at folk forstår at om man ikke setter seg inn i reglene, så kan det få store konsekvenser, sier Johansen.

BEVÆPNET POLITI: Bevæpnet politi passer på i sidegatene mens barnetoget går forbi Slottet 17. mai. Samtidig hadde altså også politiet muligheten for å detektere og gjøre mottiltak mot evt droner som kunne utgjøre en trussel. Foto: Ola Vatn, Scanpix

Det samme gjelder for de som velger å ikke forholde til regelverket.

Ulovlig drone-flyving er økende i flere deler av landet, ettersom droner har blitt allemannseie. Som UAS Norway tidligere har skrevet om er det i Norge i dag over 460.000 personer   Norge som har en drone eller flere. Særlig har hendelser rundt flyplasser fått oppmerksomhet, og Avinor rapporterte om førti hendelser i fjor. Samtidig har også flere dronepiloter blitt bøtelagt for ulovlig flyvning i nærheten av flyplasser. Dronepiloten som opererte dronen for nær Gardermoen i 13 juni 2018 fikk 20.000,- kroner i bot for ulovlig droneflyvning i nærheten av Norges hovedflyplass.

I forkant av 17. mai 2019 i fjor trente Oslo-politiet og Forsvaret på nettopp å stoppe bevæpnede droner over barnetoget i Oslo på 17. mai. Dette kommer også frem i PRIO-rapporten «Countering the Drone Threat» som kom ut i februar i år. I rapporten står det blant annet om øvelsen som politi og Forsvar utførte sammen:

“Large gatherings of people have been the targets of terror attacks in Europe before. By operating an armed drone in a civilian crowd, a potential attacker may cause severe harm and panic amongst civilians. Importantly, the drone does not have to be armed to pose a security risk. The sight of a low-flying unarmed drone in proximity of a crowd may still cause panic and trampling. The Oslo police has already begun planning for such incidents, with assistance from the Armed Forces. In 2019, the agencies ran drills on a scenario where the 17 May children’s parade in Oslo is targeted»

“Large gatherings of people have been the targets of terror attacks in Europe before. By operating an armed drone in a civilian crowd, a potential attacker may cause severe harm and panic amongst civilians. Importantly, the drone does not have to be armed to pose a security risk. The sight of a low-flying unarmed drone in proximity of a crowd may still cause panic and trampling. The Oslo police has already begun planning for such incidents, with assistance from the Armed Forces. In 2019, the agencies ran drills on a scenario where the 17 May children’s parade in Oslo is targeted»

NRK omtalte også øvelsen i en artikkel 19. april 2019. I sin artikkel henviser NRK til dokumenter som de skriver de har lest.  NRK skriver i sin artikkel:  “Aktiviteten på Mastemyr har til hensikt å trene samhandling med bombeteknikerne med henblikk på å øve scenarier hvor drone nyttes som angrepsplattform (IED eller CBRN)». NRK skriver at øvelsen knyttet til barnetoget i Oslo : “For å kunne ivareta forsvarlig beredskap og effektiv bekjempelse av evt. uønskede droner under barnetoget i Oslo på 17. mai (..)”

ØVDE PÅ Å STOPPE DRONER MED VÅPEN: NRK omtalte øvelsen i fjor vår i en artikkel. Der kom det frem at politiet øvede i flere uker på å kunne stoppe droner med våpen. Foto: Famsimile NRK.no

Lite viste de under øvelsen at de få uker senere skulle oppleve at droner truet sikkerheten til nettopp barnetoget i hovedstaden.

Krever rask respons

Fordi droner som plutselig kommer trenger umiddelbar respons gjør det ofte utfordringen ekstra stor. En drone som beveger seg 15 meter pr sekund, og som er observert på en avstand av 750 meter gir eksempelvis politiet eller forsvaret  omkring 50 sekunder til å avgjøre evt mottiltak.  I tilfelle hvor en drone har retning og fart mot et beskyttelsesobjekt, som ved Slottet og Slottplassen, er det åpenbart at dronen kan bli en trussel helt uavhengig av om dronen er del av forbrytersk virksomhet eller bare er en privat drone på feil sted.

Johansen ønsker ikke å svare på detaljerte spørsmål om politiets kapasiteter med henvisning til at politiet vil holde tilbake informasjon som en motpart kan ha nytte av.. Hvis politiet ikke  rekker å lokalisere piloten og får vedkommende til å lande, må den stoppes i luften. I mange tilfeller er det altså kun snakk om sekunder fra dronen blir observert til den er fremme på målet. I løpet av disse sekundene må politi avgjøre hvordan de skal håndtere situasjonen.

Tause om utstyret

På spørsmål fra Dronemagasinet vil ikke Politiet fortelle hvilken kapasitet de besitter eller hvilket utstyr som ble benyttet på 17. mai i 2019 i samarbeid med Forsvaret.

Etter det Dronemagasinet kjenner til, deltok altså Forsvaret i aksjonen mot dronene som kom mot Slottplassen. Forsvaret var også involvert i øvelsen i samarbeid med politi våren 2019.

– I det ene tilfellet fant vi dronepiloten, som fulgte ordren om å lande dronen. I det andre tilfellet ble det iverksatt politioperative tiltak mot selve dronen, sier Johansen.

– I det ene tilfellet fant vi dronepiloten, som fulgte ordren om å lande dronen. I det andre tilfellet ble det iverksatt politioperative tiltak mot selve dronen, sier Johansen.

Etterforskningen i ettertid viste at begge tilfeller handlet om privatpersoner som ville ha bilder, og ikke kjente regelverket.

–  Vi har regler om droneflyvninger over folkemengder og mot beskyttelsesverdige objekter fordi droner potensielt kan innebære en trussel, og vi må aksjonere. At piloten ikke har onde hensikter betyr ikke nødvendigvis det samme som at flyvningen ikke kan utgjøre en trussel der og da, understreker Johansen.