Oppsummerer første dronesøk-sesong: – Vi har lært masse

-Det er første rådyr-sesongen for meg som dronepilot og også første sesongen for jeger og fiskerforeningen, sier dronepilot Arild Westmoen fra Lyngdal.

Tirsdag denne uken fløy han det som sannsynligvis er deres siste dronesøket etter rådyrkalver denne sesongen. I området rundt Lyngdal har han vært svært aktiv som pilot og har brukt mange junimorgener ute i gressengene. Nå er sesongen på hell og rådyrkalvene for det meste trukket ut av engene.

-Det har gått med mye tid til dette. Nesten hver morgen. Kona er tålmodig, men har nok syntes det har blitt litt mye. Men så vet hun vi gjør en god jobb som betyr noe, humrer Westmoen etter endt søk.

Tirsdagens søk over gressengene på Raumsland utenfor Lyngdal markerte avslutningen på innsatsen for i år. Nå er førsteslotten hovedsaklig over så langt sør. Resultatet etter første sesong er Westmoen meget fornøyd med.

-Jeg har selv funnet 22 rådyr og så har gruppa vår (FLJFF) til sammen funnet nærmere 50 dyr. Det er fordelt på 4 dronepiloter, sier han.

LES MER: 

Ny Norgesrekord for antall rådyr reddet med drone på en dag

Nå fødes rådyrkalvene – over 100 dronepiloter skal redde dyrene fra slåmaskinen

Fem nye rådyrkalver reddet – men ikke alle piloter gjør funn

Dronegruppe reddet rådyr nummer 100: – Det er rørende, kort og godt

Dronepilotene Arild Westmoen (t.v.) og Thomas Ytterdahl fra Farsund og Lyngdal JFF under sesongens siste dag denne uken. FOTO: Petter Emil Wikøren

Bedre neste år

Etter mange og tredve flyginger og nærmere 80 kilometer tilbakelagt har Westmoen og de frivillige lært en stor del om rådyrsøk med drone. En av de viktigste erfaringene de har gjort er tidspunktet for når de funnede dyrene skal bæres ut av enga.

-Vi har lært oss at det er viktig å ikke ta ut dyrene for tidlig. Da kan de smette tilbake i enga igjen, det har vi opplevd et par ganger, sier Westmoen.

Medpilot i gruppa, Thomas Ytterdahl nikker enig. Han er en av dem som har opplevd at rådyrene vandet tilbake til engas høye gress.

-Vi var på et jorde på Lista som var så stort at vi ikke rakk å sjekke hele jordet tidsnok. Da smatt et av dyrene tilbake og vi måtte fly om igjen for å finne det, sier han.

Selv har Ytterdahl reddet 4-5 rådyr i sin første sesong som dronepilot. Også han hevder å ha en tålmodig kone som lar ektemannen bruke junimorgener og kvelder på rådyrsøk.

– Hun er ganske tålmodig hun også. Men så har jeg også hatt med guttungen litt, sier Ytterdahl og smiler.

Rådyrgruppa til Farsund og Lyngdal JFF har hatt flere dronepiloter på rådyrkurs hos UAS NORWAY i vinter. De gratis kursene har gjort at nærmere 120 dronepiloter landet over har fått den opplæringen som kreves for å gjennomføre effektive rådyrsøk.

Pilot Arild Westmoen fortsetter søkene mens bonden kan slå den allerede gjennomsøkte enga i bakgrunnen. VIDEO: Petter Emil Wikøren

Læring

De to frivillige hadde samlet en gjeng fra foreningens rådyrgruppe til søk tirsdag. For første gang på mange uker var temperaturen lav i området, noe som skulle gi gode muligheter for å se varmesignaturen til eventuelle dyr i enga.

-Dette er første gang på lenge det er noe særlig temperaturforskjell å snakke om. Sommeren har startet veldig varm her og vi har også bare hatt en regnværsdag, sier Westmoen.

På tross av gunstige forhold, var det likevel ingen dyr i enga som ble undersøkt. Tidligere har rådyrsøkene i Lyngdal gitt uttelling både i form av dyr reddet og i lærdom til pilotene. Hvordan tolke bildene fra den termiske sensoren for eksempel.

-Vi har etterhvert blitt ganske gode til å kjenne igjen hva som er dyr og hva som er en stein eller annet i naturen. Det høres kanskje rart ut, men det er ikke alltid like lett å se forskjell. Men nå som vi har flydd endel har vi blitt flinkere og det er ikke lenger så mange bomturer ut i enga. Men vi har nok gått noen kilometere for mye i år, samtidig som vi har lært masse, humrer Westmoen.

Selv om ikke det ble funnet noen dyr denne gangen, var det ingen bomtur for gruppa. For grunneier og bonde, Arild Omestad betydde det at han uten bekymring kunne slå gresset. Omestad blir berømmet av søksgruppen all den tid han har nektet å slå førsteslåtten før dronepilotene hadde gjort sitt arbeide.

-Flere bønder burde gjøre som Omestad. Da hadde de sluppet farlig og forurenset høy med blod og dyrerester i høyballene. Jeg har hørt det kan være direkte farlig for dyrene som skal ha dette som for, sier Westmoen.

Det ble ingen rådyrfunn i Lyngdal siste søket i sesongen. Men traktorens varmesignatur ble enkelt å se for dronepiloten. FOTO: Petter Emil Wikøren

Ingen teknisk trøbbel

På tross av at dette er første søkesesongen til gruppa i Lyngdal, har de ikke opplevd krasj eller annet teknisk trøbbel underveis. Det er ganske mye bedre enn ventet, skal man tolke signalene etter spørsmålet er stilt.

-Ingen ting! Vi har ikke hatt noen problemer. Bank i bordet, sier Westmoen og gjør nettopp det. – banker tydelig i bordplata.

Det største problemet de to dronepilotene forteller om er gjenskinn fra skjermene. Det har tidvis vært vanskelig å se hva som foregår på skjermen under flygingen i en landsdel som har badet i sol.

– Det er nesten umulig å se. Hvorfor må de skjermene være så himla blanke?, spør Ytterdahl.

I tillegg til blanke skjermer har også rådyr-gutta i Lyngdal et ønske for neste år. Nemlig at skjermen som piloten ser, kan deles med de frivillige ute i enga.

-Det hadde vært fint om bæremannskapene så det samme som jeg gjør underveis, sier Ytterdahl. Da hadde jeg ikke behøvd å snu og vende sånn på meg for å gi dem riktige instruksjoner. De kunne selv sett hvor de skulle gå for å finne dyret, sier han.

I videoen under ser man en suksessfull redning foretatt av Arild Westmoen og Terje Torgersen (som bærer). Videoen er fra midten av juni. 

LES MER: 

Ny Norgesrekord for antall rådyr reddet med drone på en dag

Nå fødes rådyrkalvene – over 100 dronepiloter skal redde dyrene fra slåmaskinen

Fem nye rådyrkalver reddet – men ikke alle piloter gjør funn

Dronegruppe reddet rådyr nummer 100: – Det er rørende, kort og godt