Nye droneregler nærmer seg

EASA skal etter planen levere sitt endelige forslag til den europeiske kommisjonen mot slutten av 2017. Høringsrunden avsluttes 12. august. UAS Norway har nylig etablert en flyfaglig ressursgruppe som skal være rådgivende for styret blant annet når det gjelder høringsutkast og regelendringer. Leder for gruppa er Torbjørn Houge, systemingeniør i Maritime Robotics og nestleder i styret i UAS Norway – Utkastet fra EASA er stort og omfattende. Det første vi skal gjøre er å møtes og lese oss opp på dette, og etter hvert lage et innspill som styret kan behandle som høringsuttalelse. Deretter vil vi invitere medlemmer til å gi sin mening og komme med innspill, sier Houge. – Det er et veldig omfattende dokument, kan man forvente at folk skal sette seg inn i dette? – Det vil nok være mulig å finne kilder med beskrivelser som er mer håndterbare og mer tilgjengelig for en hjemmebruker. Der har også vi i UAS Norway en jobb å gjøre med å gjøre innholdet tilgjengelig og tolke det så godt vi kan.

Lang prosess
– Har disse innspillene noen verdi når et endelig regelverk skal utarbeides?

– Jeg vil tro at for et høringsutkast som dette så er det nok andre land som vil bli hørt i større grad enn oss, land med større organisasjoner og bedrifter. Men vi ønsker å vise at vi følger med, og vi vil bygge et rykte som en organisasjon og et land som er konstruktive. Det er en langsiktig prosess, sier Houge. – Hva er det viktigste dere kommer til å gripe fatt i? – Det er viktig at terskelen for å drive med droner ikke blir for høy for næringsdrivende. Generelt er det viktig med et regelverk som oppfattes som hensiktsmessig, ellers risikerer man at det ikke følges. Det er også avgjørende at bruk av droner gjøres på en måte som ikke gjør bemannet luftfart mindre sikkert, eller medfører større risiko for personer på bakken enn eksisterende luftfart.

– I hvor stor grad vil det endelige regelverket få betydning for Norge?

– Generelt sett er det meste av regler innen luftfart internasjonalt samordnet, og gjennom EØS-avtalen blir regler fra EASA inkorporert i den norske luftfartsloven. Det kan være hensyn vi mener bør tas til norske forhold som ikke er like relevante for andre land, som for eksempel Nederland, som har mye tettere befolkning. Den lave befolkningstettheten er et av våre fortrinn når det gjelder utvikling av operasjoner med droner. Derfor er det viktig at vi peker på dette, sier Houge.

Logiske brister
Morten Raustein er også en del av den nyopprettede ressursgruppa. Han har bakgrunn fra Luftfartstilsynet og har dessuten jobbet med droner i Forsvaret. Han har ikke store forventninger før han går løs på høringsutkastet.

– Førsteutkast av nye regelverk er ofte mangelfulle. Jurister skal ha siste ord, og de har sjelden full oversikt over de faglige sammenhengene. Det er ikke alltid at de som kommer med faglige innspill blir oppfattet og forstått, og dermed mister man en del av det som gjør et regelverk bra, sier Raustein, og oppfordrer de som berøres av regelverket til å sette seg inn i forslaget. Samtidig mener han at mesteparten av førsteutkastet uansett kommer til å bestå.

– Det er sjelden det blir forkastet. Brorparten blir som det er, de store linjene er bestemt, det er bare logiske brister som blir plukket opp. Raustein sier at det bare fins en håndfull dokumenterte hendelser mellom droner og bemannede luftfartøy. Han mener likevel at reglementet ofte ikke blir fulgt.

– I dag er det ikke samsvar mellom tilgang til droner og ressurser for å følge opp regelverket. Folk bryter reglene over en lav sko, de sender droner opp over folk og 17.mai-tog og hva som helst, og det får ingen konsekvenser. Og media formidler dette videre uten å ta hensyn til hvilke signaler det sender. De store aktørene har skjerpet seg, men mange av de mindre legger ut videoer som er i strid med lover og regler. Det trengs bare et oppslag i en lokalavis for å rive ned det som er opparbeidet av holdninger og retningslinjer. Så media har en stor jobb å gjøre oppi dette, slik jeg ser det.