Nordic Unmanned med ny emisjon Tilbyr aksjer på billigsalg
Nordic Unmanned besluttet torsdag å tilby aksjeeiere å kjøpe seg inn på billigsalg. Småinvestor Jon Sigurd Lundestad har et papirtap på 300.000 sparepenger på droneselskapet , og vil ikke kjøpe mer.– Jeg tror de som har tålmodighet vil få betaling for investeringen, sier småspareren Jon Sigurd Lundestad fra Bergen.
Torsdag besluttet Nordic Unmanned i en ekstraordinær generalforsamling å tilby alle dagens aksjonærer å kjøpe aksjer til dumpingpriser det neste halve året.
Onsdag 21. desember meldte Nordic Unmanned at selskapet har mottatt en ordre fra Lockheed Martin knyttet til Heimdal-sensorer og programvare til en verdi på 1,5 millioner euro. Kontrakten løper over 10 år, med en omsetningseffekt som forventes å overstige fem millioner euro i 2023.
Børskursen gikk opp 50 øre, før den falt tilbake til 6. kroner.
– Selskap i dyp krise
På selskapets akjseside på Facebook går diskusjonen høyt. Nordic Unmanned i Sandnes har gått gjennom et børsras det siste året. 80 prosent av verdien er barbert bort, selv om selskapet har tegnet store kontrakter.
For snaue to år siden hentet selskapet inn 100 millioner kroner til en kurs på 39,5 kroner. Deretter har man hentet inn stadig mer til stadig lavere kurser. I den siste emisjonen hentet selskapet inn 70 millioner kroner til en kurs på seks kroner.
«Slik oppførsel vitner om et selskap i dyp krise» skriver børskommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
– At Nordic Unmanned-aksjen er ned med 80 prosent bare i år antyder vel at investorenes tillit til ledelsen i selskapet er på frysepunktet, fortsetter Jensen.
Besluttet å tilby alle aksjer for 6 kroner
Torsdag morgen gjennomførte Nordic Unmanned en ekstraordinær generalforsamling, etter at selskapet har hentet inn friske penger gjentatte ganger de siste årene.
Gjennom emisjoner til stadig lavere kurser, som priser selskapet lavere og vanner ut aksjonærene, har store papirverdier forsvunnet. Generalforsamlingen torsdag morgen besluttet å godkjenne utstedelsen av 11.666.666 nye aksjer for 6 kroner per aksje, til sammen 70 millioner kroner. Emisjonen kostet 3,8 millioner kroner å gjennomføre.
Samtidig besluttet selskapet å tilby dagens aksjonærer å kjøpe seg opp like mye og til samme kurs, for å slippe å få vannet ut sitt eierskap, gjennom en såkalt reparasjonsemisjon.
Gulroten i tilbudet sier at dagens aksjonærer kan bruke tilbudet om 6 kroner per aksje i inntil et halvt år: «Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2023, dog ikke lenger enn til 30. juni 2023.» heter det i vedtaket.
Beholder aksjene
– Jeg har en veldig klar filosofi. Investeringene mine skal være fullstendig atskilt fra min private driftsøkonomi. Er man ikke beredt på å tape pengene, må man finne noe annet å gjøre, sier Jon Sigurd Lundestad (56) fra Bergen.
Han satte 400.000 kroner i selskapet. Han betalte en snittpris på 25 kroner per aksje for sine 16.000 aksjer. Med dagens kurs på 6 kroner har verdien rast til 96.000 kroner. Men han beholder aksjene.
Han har ingen planer om å bruke tilbudet om å kjøpe enda flere aksjer, selv om han får dem for 6 kroner stykket.
– Aksjekursen er nå uansett bare seks kroner, så om jeg skulle kjøpt mer, hadde jeg bare gjort det på vanlig vis, sier Lundestad.
Han lar investeringen være, og plasserer den på hylla for langsiktighet, og håper og tror Nordic Unmanned vil få det til – senere.
– Jeg er småsparer, og dette er bare synsing, men jeg synes selskapet er fantastisk kult. De gjør mye riktig. Jeg jobber i HR i Bergen, og har hatt kontakt med selskapets HR-sjef. De driver med spennende ting, sier Lundestad.
Han er likevel mildt kritisk.
– Sjefen der, Knut Roar Wiig, har vært åpen og fin. Men selskapet har kanskje overvurdert inntjeningen, og undervurdert hvor lang tid det vil ta å få i havn ulike investeringer. Samtidig har de kanskje vært for ambisiøse, og brukt mer penger enn de har hatt inntjening til, sier Lundestad.
– Må stige 500 prosent for at jeg skal gå i 0
På Facebook diskuterer investorene aksjen. Mange er bekymret.
«Aksjen må stige ca 500% for at jeg skal gå i 0. Super aksje.. angrer på at jeg ikke kjøpte mer Kongsberg gruppen eller andre aksjer som faktisk TJENER penger.» skriver en.
«Evig eies det tapte. Tror ikke vi får noen 5-ganger. Men blir sittende. Har ikke mer penger å gå in med. Har også tapt 80%» skriver en annen.
Lundestad mener ledelsen trolig har vært for positiv og oversolgt utviklingsmulighetene.
– Det er svært mulig at selskapet har pengemangel. Men det kan ikke jeg gjøre noe med. Jeg har kjøpt, og tror jeg får igjen pengene en dag. Jeg kommer ikke til å selge aksjene før de står i 100 kroner. Kanskje skjer det aldri, men jeg tror rammevilkårene er veldig gode. Nå ligger investeringen min der, og jeg satser på at de begynner å tjene penger en dag, sier Lundestad.
Skriker etter penger
– Normalt vil en tenke at selskapet skriker etter kapital, sier professor Ola Honningdal Grytten i økonomisk historie ved Norges handelshøgskole til Sandnesposten.
Selskapet falt 49 prosent bare på ett døgn fra 7. til 8. desember.
Det er ganske annerledes enn forventningene tidligere i år. Da Russland angrep Ukraina, kom droner raskt i fokus. Krigen ga en strøm av henvendelser til Nordic Unmanned, som fortalte Nettavisen at de de forventet tredoblede inntekter i 2022.
– Bare for å illustrere: Finland vil nå ha mellom 1.000 og 2.000 droner til å patruljere grensen til Russland. Det er et første signal om hva slags volumer vi snakker om når de ulike militære styrkene skalerer opp. Jeg har aldri sett slike volumer før, sa Wiig til Nettavisen.
Men slik gikk det ikke, i alle fall ikke tilsynelatende. Nordic Unmanned har vunnet sterke kontrakter, slik det fremgår av deres børsmeldinger. Senest 21. oktober fikk man en kontrakt verdt rundt 213 millioner kroner med EU-byrået for sjøsikkerhet. Aksjen fløy rett opp fra 10,5 til 14 kroner aksjen. Men snart etter falt den igjen.
«Trenger ikke være Durek Verrett for å se»
- I Desember er altså Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv knallhard.
«Men å gjøre en emisjon med nesten 50 prosent rabatt seks måneder etter at man sa man ikke skulle gjøre flere emisjoner, kan tyde på at dette er krise og man trenger pengene for å få virksomheten til å gå rundt. Man trenger altså ikke være Durek Verrett for å se at det må være hull i selskapets likviditetsstyring som må tettes, og det raskt.
Man gjør vel ikke rettede emisjoner med 50 prosent rabatt for å kjøpe noen eiendeler og noe utstyr, som selskapet lenge må ha visst det behøvde.»
Dronemagasinet har hatt kontakt med daglig leder Knut Roar Wiig i selskapet, og vil oppdatere våre nettsider om vi får svar på våre spørsmål.