Nordic Unmanned kan bli solgt – 95% av børsverdien borte

Oppdatering 8 desember 2023 15:38 – Knut Roar Wiig har påpekt at han sluttet i selskapet etter eget initiativ og vilje. Setningen som omhandlet Wiig er oppdatert og følgende tekst lagt til “Snart et halvt år er gått siden gründeren Knut Roar Wiig sluttet i selskapet”

Hvem hadde trodd at verdiene i droneselskapet i Sandnes skulle fordunste på rekordtid? 

Torsdag solgte eiere aksjer i Nordic Unmanned til 1,20 kroner per aksje. Det priser selskapet til rundt 53 millioner kroner. Dermed er 95 prosent av verdien barbert bort fra tiden etter selskapet gikk på børs, og i en periode hadde en børsverdi på 1 milliard kroner.

Nordic Unmanned skal nå tjene penger på driften, men har for lite kapital og er tynget av gjeld. Etter at både styreleder og administrerende direktør er erstattet de siste månedene, meldte selskapet onsdag salget av det heleide sensorselskapet Ecoxy til rundt 11 millioner kroner. 

 – Det hjelper oss. Alle monner drar. Selv om dette ikke er svaret på det langsiktige målet vårt, er det et lite skritt på veien, sier administrerende direktør Stig Harry Christiansen (55) til Dronemagasinet.

Kan bli solgt

Christiansen vedgår at salg er en av mulighetene for selskapet, som med den lave børsverdien koster lite å ta kontrollen over.

Stig H. Christiansen leder Nordic Unmanned , selskapet opplever nå en krevende periode med fortsatt svært høy gjeld i forhold til selskapets omsetning og inntjening. Foto: Stig H Christensen

– Om Nordic Unmanned fremstår som en oppkjøpskandidat? Det kan godt være en god løsning om selskapet blir kjøpt opp, om dagens eiere vil det. Vi i selskapet er helt rolige på det. Vi konsentrerer oss om å gjøre alt vi kan for å gjøre selskapet godt og trygt. Men selskapet kan bli solgt, det kan skje, sier Christiansen.

– Foregår slike prosesser i dag?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier Christiansen.

Nordic Unmanned holder til i Sandnes. Bare en kort luftetur unna sliter også droneselskapet Field med likviditet i et vanskelig marked. Kilder opplyser at de to selskapene har åpenbare synergieffekter, om de slo seg sammen. Field er ikke på børs.

– Snakker dere med Field om dagen?

– Det vil jeg ikke kommentere spesifikt. Jeg er vel klar over at de finnes i regionen, sier Christensen.

En synkende skute?

Denne uka gikk diskusjonen hett på sosiale medier, etter at Alexander Hatlestad i Nordic Unmanned rykket ut på LinkedIn for å tale imot alle rykter: 

«Utsiden ser en synkende skute – Jeg ser en skute i hardt vær, med mannskap av 𝐲𝐩𝐩𝐞𝐫𝐬𝐭𝐞 klasse og et par krigere som har stått i en storm før. 💪» 

Og videre: 

«Vi er nydelig posisjonert, kontrahert, utstyrt og organisert for et enda bedre 2024 og videre.»

Hatlestad fikk svar på tiltale fra blant annet Atle Brokjøb:

«Det er vanlig å betegne en skute som synkende når informasjon tilsier at den går nedover og fribord nærmer seg vannflaten (egenkapital=0) uten en troverdig plan om at trenden snus. Offentlige tall for Nordic Unmanned AS tyder på at skuta pr. dags dato synker og at fribordet nærmer seg vannflaten.» skrev Brokjøb.

Etter et halvt år

– At Wiig har konkludert at tiden nå har kommet er en voksen og klok beslutning. Han er nok en av de mest effektive gründerne jeg har møtt, sa styrelederen Nils Johan Holte den gang.

Den sørlandske ryddegutten Arne Roland kom inn, og forpliktet seg ved å kjøpe 42500 aksjer til 5 kroner stykket, altså 212.500 kroner. Med dagens kurs er verdien 51.000 kroner.

Etter en vikarperiode ble han erstattet permanent av en annen styregrossist i vest – Stig H. Christensen.

Så ble også styreleder Holte kippet ut av selskapet, og erstattet av Astrid Onsum.

Den nye ledelsen har samme jobb som forgjengerne: Selge unna det som ikke bidrar til inntjening, og sørge for tillit i markedet. Det har ikke gått veldig bra. De siste tre måneder har kursen fortsatt å falle, nå til rekordlave nivåer.

Bærekraftig løsning før jul

Torsdag intervjuet vi derfor Christiansen om planene. Det er allerede klart at milliarden i ordreserver som Nils Johan Holte snakket om, er justert og redusert. Allerede etter andre kvartal var det nede i 63 millioner euro. Nye kontrakter har ikke kommet inn, og beløpet er betydelig lavere i dag, men mer realistiske, sier Christiansen, uten å kunne kommentere de faktiske tallene.

Pareto ble engasjert for å bistå i kursendringen av selskapet. Arne Roland sa han skulle få selskapet til å tjene penger på fire måneder. Og holder man seg til den faktiske driften, skal det være tilfellet nå.

Nordic Unmanneds luftfartsdrift består som før av patruljering av luftrom, og foregår i dag i Estland, Spania og Danmark, hvor man daglig kan følge flygningene på Flightradar.

Ved siden av har selskapet AirRobot i Tyskland og DroneMatrix i Belgia. Christiansen vil ikke si om disse også er til salgs. Av ordrereserven står de for rundt 30 prosent av verdiene.

– Vi har sagt lenge at vi skal være i mål med å komme frem til en bærekraftig løsning før vi setter tennene i ribba. Da har vi tre og en halv måned igjen, men jeg vil gjerne klare det før dette, sier Christiansen.

– Hvis dere isolert sett går i pluss på driften, hva er da problemene?

– Hovedutfordringen er at selskapet har kjørt med langt høyere kostnader enn inntekter. Da får man til slutt et likviditetsproblem, sier Christiansen..

Lenge kunne man hente inn mer kapital i et villig marked, og rentene var lave. I dag er risikopengene nær borte, og kostnadene ved å låne høye.

– Vi har rundt 200 millioner kroner i gjeld. Det koster, men i tillegg har vi behov for kapital til å investere for å kunne levere tjenestene vi skal fremover. Når du har løpt inn i likviditetsproblemer, tar det tid å snu. Og nei, jeg kan ikke si hvor mye penger vi trenger, men vi er avhengige av penger for å investere til å levere på inngåtte kontrakter, sier Christiansen.

Selv om altså utfordringene er store, mener han det skal være mulig å få til.

– Vi har gått gjennom kvaliteten i ordrereservene, og vi mener vi har en solid såle å bygge driften på, sier Christiansen.