Når droner setter flytrafikken i fare: Hva skjedde på Gardermoen 13. juni? -Del 1

Del 1: «Dronen er så nær flyet at piloten kan observere merke og farge.»

Det er 13.juni 2018. Klokken er 14.15. I Oslo er det overskyet, og noen små dråper regn har falt over hovedstaden. På Oslo lufthavn får en ansatt telefon fra en bekjent. Han forteller at han har observert en drone nær Gardermoen, sørvest for flyplassen.

Droneaktivitet er forbudt innenfor en radius på fem kilometer fra norske flyplasser. Gardermoens sikkerhetspersonell setter derfor kursen mot observasjonsstedet, en eiendom cirka en kilometer utenfor flyplassen. Politiet varsles.

Samtidig må vaktleder i kontrolltårnet på Gardermoen vurdere situasjonen og beslutte eventuelle tiltak. Avgjørelsen er forholdsvis enkel.

Flyene sto i kø mens den ene rullebanen var stengt for innkommende fly.

– Situasjonen vurderes som en reel sikkerhetstrussel for lufttrafikken. Da må vi agere, sier sjefsflygeleder ved Oslo Lufthavn, Harald Remi Willassen.

Les del 2 her: «– Man kan miste motoren, og da har man en nødssituasjon»

Det er to rullebaner på Gardermoen. Begge banene brukes til landing og avgang, og landing utføres fra sør mot nord. Dronen ble observert sørvest for flyplassen, kort vei fra innflygningen til den vestre rullebanen.

– Tiltaket som umiddelbart iverksettes er at vi avbryter landingene på den vestre rullebanen, men operasjonene fortsetter på den østre. Luftfartøyene får informasjon om at det er observert en drone vest for vestre rullebane, forteller Willassen. Han blir selv informert av vaktlederen som tar avgjørelsen om å stenge. Vaktleder er sjefsflygelederens stedfortreder, og ansvarlig i kontrolltårnet.

Det iverksettes en prosedyre som kalles SPO – «segregerte parallelle operasjoner». Det betyr i praksis at østre rullebane nå utelukkende brukes for landinger, og den vestre kun for avganger.

Sjefsflygeleder ved Oslo Lufthavn, Harald Remi Willassen.

Konsekvensene er at fly som er klare for å lande på den vestre rullebanen blir flyttet til den østre for å slippe konflikt med dronen. Fly på bakken, som opprinnelig skulle ta av på den østre banen, må flyttes til den vestre.

– Det innebærer forsinkelser, og økte kostnader. Det betyr også mye ekstra arbeid for flykontrollen, spesielt for innflygningskontrollen som må gjøre om på innflygningsekvenser. Pilotene må gjøre om sine forberedte prosedyrer og gjennomgå dem på nytt. Det er en krevende situasjon for alle involverte, sier Willassen.

Klokken 14:35 bekrefter politiet at dronen er på bakken. Den ansvarlige viser seg å være en eiendomsmegler på fotooppdrag. Personen blir anmeldt.

Tårnet gjenopptar normale operasjoner. Men ikke så lenge. Allerede fire timer senere oppstår en ny situasjon.

Klokken er 18.53. Skyene har lettet en del, og det er fine forhold over Gardermoen. Piloten på en SAS-maskin på vei inn til østre rullebane melder over radio at han har observert en drone cirka 300 fot under flyet. Det betyr mindre enn hundre meter unna. Dette skjer under siste del av innflyvningen, cirka syv kilometer fra rullebanen.

–Hvis man oppdager droner 200-300 fot unna, anses det som en nærpassering. Det er tilfeldigheter som avgjør om det blir kollisjon eller ikke, sier Willassen.

Dronen er så nær flyet at piloten kan observere merke og farge. En hvit DJI Phantom.

Igjen anses situasjonen som en reel fare for kollisjon, og kontrolltårnet tar avgjørelsen om å stoppe all innkommende trafikk på østre bane.

Politiet informeres umiddelbart. De sender ut helikopter. Flyplassens sikkerhetspersonell går ut for å lete etter dronen i det aktuelle området.

To fly blir instruert om å avbryte innflyvning. Noen landinger flyttes til vestre bane, men kontrolltårnet stenger denne i løpet av fem minutter.

Gardermoen er Norges største og mest hektiske flyplass. I juni var det totalt over 21 900 flyvninger.

Avganger fortsetter som normalt, men samtlige innflyvninger er nå stoppet.

Totalt åtte fly ber om å fly til andre flyplasser. Dette er en sikkerhetsavveining, og kapteinens avgjørelse i hvert tilfelle. Mange kriterier legges til grunn for beslutningen, men den viktigste er sikkerheten til luftfartøyet og menneskene om bord.

Verken politi eller sikkerhetspersonell lykkes med å lokalisere drone og/eller droneoperatør. Etter 30 minutter har man ikke lenger indikasjoner på droneaktivitet og kontrolltårnet vurderer situasjonen som normalisert. Lufttrafikken ledes igjen inn mot Gardermoen, og landinger gjenopptas.

Men på 30 minutter har avstengingen allerede fått betydelige følger.

Illustrasjonsfoto: Stengingen på Gardermoen forårsaket store forsinkelser for mange passasjerer.

– Mellom 1000 og 1500 passasjerer er blitt berørt. Gardermoen er et knutepunkt, og mange skal ta fly videre til et annet sted. Hvis ett fly ikke lander der det skal, er det 150 mennesker som kanskje ikke rekker avtalene sine eller videre forbindelser. Og hvis et fly ikke får landet på Gardermoen, så får det heller ikke tatt av igjen i tide. Det får store konsekvenser når én maskin ikke lander der den skal. Og i dette tilfellet var det åtte, sier sjefsflygeleder Willassen.

For flykontrollen er episoden uheldig og krevende, men ikke dramatisk. Personellet er trent til å håndtere uforutsette hendelser. Det handler om å gi nødvendige instruksjoner når situasjonen oppstår, slik at ingen kommer i fare og flyene ikke blir mer forsinket enn nødvendig.

Fra venstre supervisor Jens Norland og sjefsflygeleder på OSL Remi Willassen. Kontrolltårnet på Gardermoen har hittil i år kommunisert med mer enn 120 000 fly på flyplassen. Derfor er effektivitet og god organisering viktig for at alle flyavganger skal gå som planlagt.

Antallet episoder med uautorisert dronebruk ved norske flyplasser skaper bekymring. Ifølge Avinor Flysikring var det 21 dronehendelser nasjonalt i første halvdel av 2018. I 2017 var det totalt 27.

– Det ser ikke ut som det er et problem som er i ferd med å gå over, og det er opplagt en utfordring for bransjen, sier Willassen.

– Min oppfatning er at organiserte miljøer håndterer dette på en god måte. Utfordringen er at droner kan kjøpes hvor som helst, av hvem som helst. Man kan kjøpe en ganske heftig maskin, og fly høyt og langt av sted. Muligheten for å lage trøbbel er stor, og det er bekymringsfullt. Alt vi ikke har kontroll på er en trussel, og utgjør risiko. Og risiko liker vi dårlig.

Del 2: «– Man kan miste motoren, og da har man en nødssituasjon»