Nå fødes rådyrkalvene – over 100 dronepiloter skal redde dyrene fra slåmaskinen

Hvert år blir om lag 10.000 rådyr offer for landbruksmaskinene under sesongens første slåttonn. De skarpe knivene fra slåmaskinene dreper ikke bare de små rådyrkalvene i enga, de påfører også bøndene tunge opplevelser når ulykkene inntreffer. I verst tenkelig fall blir også gresset forurenset og farlig fòr havner i kretsløpet.

Dette ønsker Rådyrdugnaden og alle deltakere å redusere kraftig og en av dem som gleder seg stort over den økte oppslutningen rundt dugnaden, er viltforvalter Pål Sindre Svae fra Indre Østfold kommune.

-Det er fantastisk å se utviklingen og da vi startet opp i 2020 hadde jeg aldri forestilt meg at det skulle spre seg slik det har. Jeg tror det er følelser som betyr mest for å forklare oppslutningen. Hvis ikke vi går inn og fysisk redder de søte, små kalvene, er det ingen som gjør det, sier Svae.

Viltforvalteren har et profesjonelt forhold til både vilt og viltforvaltning, men legger samtidig ikke skjul på at det er noe ekstra å kunne utgjøre en forskjell for dyrene.

-Det er nok det å faktisk redde kalvene og dyrevelferden som er den store motivasjonsfaktoren for meg. I tillegg setter jeg pris på å komme nær viltet og rent fysisk få flyttet dem ut av fare, sier Svae.

Viltforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune ser frem til oppstart av den nasjonale rådyrdugnaden 2023.

Gjennom sommerens første periode, hovedsaklig fra midten av juni, fødes det rådyrkalver over hele Sør-Norge. Bestanden av rådyr er svært tett i enkelte områder og det er ikke vanskelig å finne ei eng med gressende dyr. Du har sikkert sett dem selv en sen vårkveld ute på enga. Nå på våren skifter dyrene farge og blir mer rødlige i pelsen, noe som gjør dem til et vakkert motiv i sitt naturlige miljø. Dessverre er dyrenes “fødestue” også stedet hvor flest dyr blir drept utenom jakten. I flere av nærområdene som Svae kjenner til, er bestanden av rådyr meget god.

-Her på Østlandet har vi generelt en høy bestand av rådyr i år. Det skyldes hovedsaklig milde vintre i flere områder, noe som igjen fører til høy mattilgang for geitene og dermed en bedre kondisjon. Det igjen gir utslag i flere kalver, sier Svae.

Rådyrene føder sine kalver og gjemmer dem i skjul i det høye gresset på jordene. Dyrenes adferd gjør at når de blir skremt “trykker” de seg mot bakken snarere enn å flykte. Det gjør at de nyfødte rådyrene er svært utsatt for slåmaskinens arbeid.

Rådyrdugnad med økt styrke

Rådyrdugnaden som UAS NORWAY har vært en ivrig pådriver og arrangør av, har denne sesongen økt betraktelig i styrke og omfang. Det har gjennom vinter og tidlig vår, blitt kurset et rekordhøyt antall dronepiloter og frivillige mannskaper som i sommer skal utgjøre en forskjell for de minste hjortedyrene våre. I fjor ble det reddet om lag 500 rådyrkalver, i år er målsetningen minst det dobbelte. Viltforvalter Svae har i tillegg til økt antall reddet dyr, også en annen målsetning for årets rådyrdugnad.

-Her lokalt har jeg en målsetning om å kunne serve alle bøndene som ønsker at vi skal gjøre søk på deres jorder. Det er mange som ønsker at vi skal komme og det ville vært en fin gest til bøndene om vi klarte å rekke over alle, sier Svae.

Den nasjonale rådyrdugnaden har mottatt betydelig støtte fra ulike hold, blant annet gjennom Bondelagets Bærekraftfond, som har gjort det mulig å utdanne og kurse et enda større antall dronepiloter og frivillige mannskaper.

-Takket være bidragsytere har vi kunnet utdanne enda flere frivillige og sertifiserte dronepiloter til den nasjonale rådyrdugnaden. Det har også gjort oss i stand til å utvikle en enda bedre registreringsløsning og sikrer en nasjonal dugnad uten at vi tjener penger på den, sier daglig leder av UAS NORWAY, Anders Martinsen.

Gjennom rådyrkursene i forkant av selve rådyraksjonen, har hele 120 personer blitt utdannet i søk, flyging og dyrehåndtering. Det er registrert 58 søksgrupper på kursene fordelt over et høyt antall fylker og kommuner. Alle dronepilotene som skal delta på årets rådyrdugnad er sertifiserte og har vært gjennom en godkjent opplæring.

LES ALT OM RÅDYRSØK: 

Alt du trenger vite om dronesøk etter rådyr

Se ekspertenes metode og hvordan de bruker dronen til å finne rådyrene

Slik bruker du drone for å redde rådyr

Flere ekvipasjer gjør seg nå klar til å starte rådyrsøkene før første slåttonna. Her deltakere på et fjorårets rådyrkurs i forkant av dugnaden hvor ulike teknikker for oppbevaring av rådyrkalven ble demonstrert. Foto: Foto: Anders Martinsen

Økt synlighet og oppslutning

Den nasjonale rådyrdugnaden vokser i omfang godt hjulpet av lokale og nasjonale medier. Det har tidligere sesonger vært et stort fokus fra norsk presse, på den livreddende hjelpen frivillige rundt om i landet har gitt. Et av årets mål for rådyrdugnaden er økt synlighet.

-Dyrevelferd angår oss alle og det berører oss alle. Jeg tror at man i mange år har valgt å fortie rådyrdødsfallene, og jeg tror dugnaden har belyst det som har vært et tabu og et stort problem for gressbønder. Vi tror dette fokuset kan være med på å redusere antall drepte dyr. Men for å løse problemet, må vi tørre snakke om det, sier Martinsen.

Selv om mange ønsker å delta i rådyrdugnaden er det ikke alle som har anledning. For dem som ikke har muligheten til å selv være med ute i enga, vil det bli en mulighet for å være med å redde rådyrkalvene. Gjennom å støtte aksjonen kan alle som ønsker bidra til at flere rådyr reddes i fremtiden. Spleis-aksjonen til rådyrdugnaden opprettes i disse dager.

-Vi ønsker å være en matchmaker mellom gressbønder og frivillige mannskaper. Litt som en slags rådyr-Tinder hvor behovene blir møtt av tjenesteytere. For å kunne være i stand til å ta den rollen har vi måtte utvikle rådyrsiden og den koster penger. Med støtte fra publikum vil vi kunne utvikle denne løsningen ytterligere, sier Martinsen.

Egen side

Gjennom en egen ressursside kan publikum følge utviklingen av årets rådyrdugnad nærmest i realtid. Her blir både bilder fra redningsaksjonene og rådyrsøkene lagt ut og man kan følge den tallmessige utviklingen av dugnaden.

Rådyrsiden har også som mål å kunne synliggjøre rådyrmannskaper i nærområdene, slik at det i større grad kan oppnås kontakt mellom grunneiere, bønder og søkemannskaper. Med andre ord fungerer rådyrsiden som en kontaktflate mellom bønder og dronemannskapene.

Rådyrkjeene ligger helt stille i enga, slik moren har fortalt dem, til de er nærmere fire uker. Merk her at personen som flytter rådyrkjeet har på seg plasthansker for ikke å prege dyret med lukt fra mennesker når det løftes. FOTO: Anders Martinsen

LES MER OM RÅDYRSØK: 

Rådyrdugnaden: Skal fly drone ved hemmelig flybase

Kom i gang med rådyrsøk på 1,2,3