Miljøagentene fikk årets første «posemillion»

De såkalte «posemillionene», 50 øre per plastpose av alle som er solgt i Norge siste år, er klare for å settes i arbeid for miljøet. Over 30 millioner kroner, fordelt på 73 organisasjoner blant knappe 200 søkere, skal deles ut av Handelens Miljøfond. I tillegg til miljøorganisasjoner, har både gründere, stiftelser, bransjeorganisasjoner, forskingssentre og utdanningsorganisasjoner fått uttelling for søknaden de la inn i fjor høst. EU har kåret Oslo til Europas miljøhovedstad for 2019, så det var ikke unaturlig at den første overrekkelsen av posemillionene foregikk i Ormsundet, tett ved broa til Ormøya i Oslos havnebasseng.

-Vi gleder oss veldig til å ta den nye teknologien og alle nye ressurser i bruk, sa de unge miljøkrigerne Penelope Lea (14) og Ulrik Hellum (10) fra Miljøagentene. Sammen har de imponert mange med sin resolutte miljøkamp og smittende engasjement. Miljøagentene startet i fjor høst prosjektet med utvikling av en «digital verktøykasse» med droner, analyseverktøy og opplæring i samarbeid med UAS Norway, Avinor, Kystverket og flere andre kommersielle aktører. Også daglig leder i Miljøagentene, Are Shaw Waage, var opprømt før tildelingen av den drøye miljømillionen. -Vi er svært takknemlige overfor alle de gode kreftene innen næringsliv og politikk som har trukket i trådene og sørget for at vi står enda sterkere i miljøkampen fremover, sa han.

Rasmus Hansson, tidligere talsperson for Miljøpartiet De Grønne, nå daglig leder for Handelens Miljøfond, sto for utdelingen av årets første posemillion-sjekk. Han tror miljøfondet vil dele ut 100 millioner kroner før året er omme. Men det var ikke tilfeldig at Miljøagentene ble de aller første som mottok støtte fra Handelens Miljøfond.

-Miljøagentene er en praktfull organisasjon som mobiliserer de beste blant oss, sa en imponert Rasmus Hansson fra Handelens Miljøfond etter utdeling av 1,2 millioner kroner til Miljøagentenes svært viktige innsats for jordas framtid. -Det er de yngste som tar ansvar, og det er jo de som skal arve jorda. De tar tak i plastproblemet og er oppfinnsomme. At de skaffer seg gode samarbeidspartnere som sørger for det beste innen teknologi, er akkurat det vi trenger. Miljøagentene er et eksempel på noe av det beste som skjer, sa Hansson, som selv skaffet seg oversikt over Oslos havn da han fikk fly drone for første gang etter en kort opplæring fra Miljøagentene. -Mange steder langs kysten er det vanskelig å komme til, så vi trenger denne teknologien for å løse plastproblemet, sa Hansson, som innrømmer at han fikk lyst på en drone selv etter seansen med dronen UAS Norway stilte opp med under høytideligheten. Sammen med Miljøagentene fikk han prøvefly dronen i Ormsundet.

rhdr

Også miljøvernminister Ola Elvestuen fikk prøvefly drone over Oslo havn, og i likhet med Hansson er han svært imponert over Miljøagentenes arbeid.

 -Miljøagentene gjør en kjempejobb, og de fortjener virkelig disse pengene, sa Elvestuen, som poengterte samspillet mellom idealisme og teknologi. -Teknologiutviklingen går så raskt at det nesten er vanskelig å følge med. Nå når jeg også fikk lov til å prøve, merker jeg hvilke muligheter det gir. -Det å bruke droner er svært nyttig, og man får en helt annen oversikt, sa Elvestuen, som var både imponert og overrasket over hvor enkelt det var å fly dem. -Dronene gir et potensial som vi aldri før har kunnet tenke oss. -Hvordan vil Miljøverndepartementet støtte slike prosjekter framover? -Handelens Miljøfond har nå kommet godt i gang med dette prosjektet med å dele ut «posemillionene» til organisasjoner som vil gjøre en innsats for miljøet, men trenger midler. Vi har i tillegg våre egne støtteordninger, både for å få bedre kontroll over områdene der vi må gjøre færrest mulig inngrep i naturen, og også for opprydning for å bedre miljøet den veien. Disse søkeordningene kan man kontakte Miljødirektoratet for å finne ut mer om, for så å søke om disse midlene. Vi jobber hele tiden med hvordan vi skal utvikle vår politikk for å kontroll, få mindre bruk av plast, og sørge for at plasten vi bruker, ikke havner i naturen. Og teknologiutvikling er en svært viktig del av det, avslutter Elvestuen, før han hutrer seg videre fra Ormsundet en litt hustrig formiddag i februar.