Luftfartsstrategien som inkluderer droner legges frem fredag

Sist gang regjeringen la frem et dokument om droner, var i 2018 om den nasjonale dronestragien. Siden da har det vært nesten helt stille fra politisk hold om hva den langsiktige dronestrategien skal være for Norge. 

Fredag er det ventet at luftfartsstrategien som samferdselsministeren legger frem, bygger videre på den bestilte Droneii-rapporten som Dronemagasinet omtalte i mai. Den viste potensialet for norsk dronebransje. 

Rapporten har gått inn i Samferdselsdepartementets større utredning når man sammen med annen luftfart skal vurdere hvordan Norge skal legge til rette for ubemannet luftfart. 

Bekjempelse av ulovlig droneflyging

I fjor høst ba regjeringen tre departementer ta initiativ til en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan staten kan bidra til forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflyging og kriminalitet relatert til bruk av droner. 

Dette skjedde som ledd i arbeidet med den nasjonale luftfartsstrategien ble det uttalt, men etter det Dronemagasinet kjenner til, inngår ikke dette arbeidet i det som legges frem fredag. 

De tre departementene er Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Bærekraftig luftfart

Samferdselsdepartementet gjennomførte en åpen høring om luftfartsstrategien med frist 15. september 2021. Det kom inn 24 svar fra en rekke organisasjoner og bedrifter, blant andre Norwegian, SAS, Widerøe, LO, NHO Luftfart, Miljøstiftelsen Zero og Framtiden i våre hender. Høringssvarene finner du her.

Samferdselsdepartementet har tidligere uttalt at strategien har som mål å bidra til en bærekraftig norsk luftfart. Den vil ha mest fokus på kommersiell flytrafikk, men strategien vil også omfatte andre deler av luftfarten som helikoptervirksomhet og droner.

Kortbanenettet, som betjenes av Widerøe, er trolig en viktig del av luftfartsstrategien som legges frem fredag. FOTO: Styrmann Erlend Remmen/Widerøe

Fire hovedpilarer

Strategien vil bygge på fire hovedpilarer, har regjeringen tidligere slått fast:

• En klima- og miljømessig bærekraftig luftfart: En mer miljøvennlig luftfart handler også om biodrivstoff, ny teknologi og lavutslippsfly.

• En sosialt bærekraftig luftfart: Det er et mål å bekjempe sosial dumping i luftfarten og legge til rette for seriøse aktører i bransjen.

• En geografisk bærekraftig luftfart: Luftfartsstrategien vil beskrive hvordan flytilbudet på kortbanenettet kan styrkes, inkludert å sikre lave priser og flere avganger. Målet er en halvering av prisene passasjerene betaler for FOT-ruter. (Flyrutetjenester som Samferdselsdepartementet kjøper for å sikre et godt flytilbud over hele landet.)
• En økonomisk bærekraftig luftfart: Det er et uttalt mål at aktørene i norsk luftfart skal ha rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt over tid og uten statlige tilskudd.