- Dyrevelferd i verdensklasseLandbruksminister reddet rådyrkalver med drone

Flere og flere rådyrkalver reddes fra død og lemlestelse med hjelp av droner med varmesøkende kamera.

Dronemagasinet inviterte landbruks- og matminister Sandra Borch til dugnad i Indre Østfold.

Sandra Borch står med kontrolleren til dronen. Anders Martinsen fra UAS Norway forklarer hva som sees på skjermen, mens Pål Sindre Svae fra Indre Østfold kommune følger med. FOTO: MARTIN JYSTAD

Borch møtte til avtalt tid klokken tre om natten. Da hun ble kjørt hjemover i den store, sorte bilen noen timer senere, hadde hun vært med på å redde tre rådyrkalver.

Ministeren fløy dronen og hun hentet de små levende dyrene ute i gresset på jordet.

– Det er gøy da, spør Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune etter funnet av den første kalven.

– Ja, men du merker jo på ansvaret, sier Borch.

– Du skjønner at det er dette som gjør at vi orker dette i 14 dager. Du vet at denne hadde blitt kjørt i hjel av en slåmaskin, eller enda verre, blitt lemlestet, sier Svae.

Dronen var med på å redde livet til rådyrkalven som landbruksminister Sandra Borch her bærer i sikkerhet. I midten står Pål Sindre Svae fra Indre Østfold kommune og t.h. Anders Martinsen fra UAS Norway. Foto: Martin Jystad

Borch møtte flere av ildsjelene som de siste årene har gjort gode erfaringer med bruk av droner til å redde rådyrkalvene. Ildsjeler som nå jobber sammen med UAS Norway for en nasjonal dugnad på dette feltet.

– Hvorfor vi gjør dette er veldig enkelt når man først har funnet noen av disse rådyrkalvene som enten er slått i hjel eller lemlestet og må avlives, sier vilt – og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune.

Han er en av de som tok initiativet til å prøve ut bruken av droner til dette arbeidet, etter at han så en tysk video om temaet.

– Det er veldig spennende i viltforvaltningen å gjøre noe som alle synes er positivt, for det er ikke alltid slik, forteller Svae til landbruksministeren.

Rådyrene gjemmer kalvene sine ute på jordene for å ha dem i sikkerhet for rovdyr, men bringer dem samtidig i en annen fare.

Fra venstre Vidar Holthe forklarer problemet som oppstår når rådyrkalver fødes samtidig som bøndene skal slå gresset. Til høyre Pål Sindre Svae. Foto: Martin Jystad

– Strategien for rådyret er å ha lam som trykker. Er det noe farlig, så ligger det fastere. Det er den beste måten å redde seg på før du er stor nok til å løpe fra det som er etter deg. For råa er det best å legge lammene inne på jordet, ikke i kanten av jordet, som en rev kan patruljere ganske lett, sier Vidar Holte, en av de andre ildsjelene.

Han forteller Borch at rådyrkalvene ikke avgir mye lukt når de er nyfødte og det er vanskelig for reven å finne dem.

– 20-40% av lammene som fødes i områder med gressproduksjon dør eller blir skadet under førsteslåtten, sier Holte.

Rådyrkalvene blir bare liggende når det nærmer seg noen eller noe, enten det er et rovdyr, en slåttemaskin eller et menneske. Foto: Martin Jystad

Holt forklarer at bøndene slår gresset første gangen, det som kalles førsteslåtten, tidligere enn før. Dermed er det blitt en periode på to-tre uker ser førsteslåtten går hardt ut over rådyrkalvene som ligger godt skjult av gresset.

Asbjørn Næss forteller landbruksministeren om sine egne erfaringer som bonde med 600 mål gress,

– Det er de siste 10-15 årene det har vært et stort problem. Det er stressende, du gruer deg til den dagen du skal ut og slå, for du vet at det ligger rådyrkalver der ute. 

Næss har opp gjennom årene forsøkt både å ta med seg hunder ut på jordene og å gå manngard sammen med kone og barn. Det hjalp ikke, han kjørte fortsatt i hjel rådyrkalver. Etter at dronene ble satt inn er situasjonen blitt en helt annen.

– Nå er det mye mer avslappende. Jeg er veldig imponert over at de finner så mange.

Landbruksministeren sier i en pressemelding etter opplevelsene i Indre Østfold at bruken av droner er viktig og god skadeforebygging.

– Dette viser hvor mye bra man kan få til når man samarbeider på tvers for å finne gode løsninger. Jeg håper landbrukets næringsorganisasjoner og den offentlige viltforvaltningen i fellesskap kan utvikle dette arbeidet videre, sier Borch.