Kritiserer dronenekt for linjekontroll– Droner er langt billigere enn helikopter

Tensio AS krever bemannet helikopter når de lyser ut inspeksjon av 47.000 strømmaster over 5.000 kilometer i gamle Nord-Trøndelag i en treårskontrakt.

Dette får bransjen til å reagere.

– DRONER LANGT BEDRE: Senseloop reagerer på at Tensio i gamle Nord-Trøndelag ikke tillater droner i linjeinspeksjon de neste tre årene. – Posisjonsnøyaktighet og kvalitet fra en drone går langt utenpå hva en manuell kontroll fra et kamera i helikopter kan klare, mener daglig leder Roger Gildseth i Senseloop. Foto: Senseloop

– Posisjonsnøyaktighet og kvalitet fra en drone går langt utenpå hva en manuell kontroll fra et kamera i helikopter kan klare. Det er på høy tid at kraftbransjen åpner øynene for mulighetene som ligger i droner for linjeinspeksjon, sier Roger Gildseth i Senseloop.

Tensios kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem svarer at selskapet deler et optimistisk syn på dronenes rolle i fremtidens linjekontroll-aktiviteter.

– Vi støtter oss på de som tror at dronene etter hvert kommer til å ta over store deler av dette markedet. Men når dette faktisk vil inntreffe, og når dronenes store gjennombrudd på dette området kommer, det blir spennende å følge med på, sier Bengt Eidem.

Les også: Kritiserer sikkerhetskulturen i Tensio

Les også: Vil ikke ha droner til linjeinspeksjon

Kritikk

Tensios anbudskonkurranse i Trøndelag endte i fjor med avlysning, etter at selskapet tapte i Klagenemnda for offentlige anskaffelser i fjor. Når Tensio nå prøver seg igjen, møter selskapet kritikk for særlig to forhold.

Tensio firer på kraftbransjens egne sikkerhetskrav ved å ikke kreve såkalt AOC-tillatelse i sør. Midtnorsk Helikopterservice mener Tensio driver useriøst, og oppfordret kommunale politikere, som eier selskapet, om å ta affære.

I tillegg kommer altså Senseloop på banen. Selskapet reagerer på at Tensio ikke tillater droner for linjeinspeksjoner i det nordlige området.

Tensio forklarte seg slik, da Dronemagasinet først omtalte dette:

«I forsyningsområde nord gjøres en viktig del av jobben med kontroll og prosessering av en fagperson som er med opp i helikopteret under flygingen. Litt forenklet: Den reelle befaringen skjer i større grad oppe i helikopteret, og i mindre grad på kontoret etterpå», het det i svaret fra kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Tensio, da Dronemagasinet forsøkte forstå hvorfor man for 2021 og de påfølgende to årene i den lange kontrakten ikke ville tillate droner.

– Droner langt mer nøyaktig

Senseloop driver selv med laserskanning, termografering og tar bilder av linjenett på Østlandet, men har ikke meldt seg på som tilbyder i anbudskonkurransen i Trøndelag.

– At teknologien finnes til å fly timevis også langt inn på fjellet med droner er det ingen tvil om. Droner kan også flys er også langt mer nøyaktig med høyere grad av repeterbarhet enn hva som gjelder for bemannede helikoptre, sier daglig leder Roger Gildseth i Senseloop.

Han mener kraftbransjen må ta ansvar for å gi droner mulighet til å utvikle seg i det norske markedet, ettersom droner er i full bruk ved linjeinspeksjon i andre markeder i Europa.

– Langt mer effektivt

Dessuten mener han droner er langt, langt rimeligere, mer effektivt og miljøvennlig å bruke enn helikopter.

– Droner er langt mer effektive til linjekontroll enn helikopter. Et helikopter skal flys manuelt med en fotograf som skal henge ut av døra, og treffe korrekt posisjon hver gang, gang etter gang. Det er utfordrende, sier Gildseth.

Han er utdannet trafikkflyger og mener å skilte med over 25 års erfaring fra arbeid med høypresisjons navigasjonssystemer.

Han viser til strenge bransjekrav i REN8070, som blant annet forteller om krav til bilder: «For å avdekke disse detaljavvikene kreves det tilfredsstillende bildekvalitet og nok antall bilder som dekker hele mastepunktet, dvs. 360 grader rundt.»

STRENGE KRAV: REN8070 angir kravene til linjeinspeksjon. Mens man tidligere klatret mastene, benyttes nå helikopter eller også droner. Renblad NR8070 angir kravene til utførelsen. SKJERMDUMP.

Med 38.000 master over 4.000 kilometer, mener Gildseth en programmert drone vil gjøre jobben raskere og mer nøyaktig.

– Hva med innvendinger som at droner har lav batterikapasitet, og ikke er anvendelige i store fjellområder med lange avstander?

– Dette er beviselig feil. Det finnes droner som kan fly i timesvis, og langt overgår også flytid sammenlignet med helikopter, sier Gildseth.

Han viser til blant annet østerrikske Schiebels camcopter og andre produsenter av tyngre droner. Men disse er ikke batteridrevet.

– Om det ikke er batteridrevet, er forbruket og avtrykket ikke til å sammenligne med helikopter, sier Gildset.

– REN8070 stiller strenge krav til bildekvalitet. Det betyr at det er sensor og ikke plattform, drone eller helikopter, som avgjør innsamlingshastighet. Man kan argumentere for at en drone vil posisjonere seg mer presist og raskere enn et helikopter og opererer derfor mer effektivt.

– Åpenbart lavere kostnader

– Du mener også det er billigere?

– Per time tenker jeg et helikopter koster fem ganger så mye som en drone å holde i luften. Det betyr ikke at helikopter er fem ganger så dyrt, men det er åpenbart vesentlig lavere kostnader forbundet med droner enn helikopter, sier Gildseth.

Han mener kraftbransjen må invitere dronene inn.

Kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem er forelagt kritikken fra Gildseth, og sier som nevnt over at de venter på dronene, men minner også om at selskapet har åpnet for droner i det sørlige anbudet.

– Anbudskonkurransen vår i det sørlige området bygger på en teknologinøytral forespørsel åpen for både drone- og helikopteraktører, sier Eidem.