Kraftbransjen: – Droner gjør inspeksjoner sikrere, men brukes for lite

En av bransjene som er kommet lengst med bruk av droner, er kraftbransjen. Her er det enorm infrastruktur som skal overvåkes, og gevinsten kan være stor ved å automatisere inspeksjonene med droner.

– Først og fremst er det mye å hente på sikkerhet, forteller Cato Vevatne, medgründer og CEO i KVS Technologies, som jobber med automatisering av linjeinspeksjon. KVS har flere av de største nettselskapene i Norge som kunder.

(Saken fortsetter under bildet)

Cato Vevatne, gründer og daglig leder i KVS Technologies. Foto: Martin Jystad

– Vi har tidligere sett eksempler på at det kan være store konsekvenser dersom noe går galt, og bruk av droner reduserer risikoen betydelig i slike operasjoner. I tillegg er det en stor miljøgevinst, både i form av lavere utslipp og mindre støy. Siden dronene gjør jobben likt hver gang, blir også dataen enklere å sammenligne over tid. Det skaper en god forutsigbarhet og et bedre sluttprodukt, sier han.

Alt man behøver å gjøre som kunde er å logge seg på en sikker nettside, hvor man får full oversikt over nettet for å gjøre den endelige faglige vurderingen

Data fra dronene blir levert i sanntid til KVS sin skybaserte plattform, slik at nettselskapene får full oversikt over infrastrukturen og umiddelbart kan respondere på eventuelle feil.

– All data blir ferdig sortert og presentert i et funksjonelt brukergrensesnitt. Alt man behøver å gjøre som kunde er å logge seg på en sikker nettside, hvor man får full oversikt over nettet for å gjøre den endelige faglige vurderingen, forteller Vevatne til Dronemagasinet.

Mindre kostbart 

Morten Goodwin er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har en doktorgrad i kunstig intelligens. Under Bedre Fly(t)-konferansen i Kristiansand i mars, snakket han om hvordan kunstig intelligens kan brukes sammen med droneteknologi.

– Man kan naturligvis kjøre en drone oppover kraftlinjene og ta noen bilder manuelt, men det er mer effektivt å lage et program hvor man samler for eksempel 1000 eksempler på ødelagte master og 1000 eksempler på fungerende master, og så la kunstig intelligens avgjøre forskjellen på de to. Hvis hensikten er å finne en ødelagt mast, så vil programmet ville kunne si fra om dette. Enten i et grensesnitt eller i en database. Det er bevist i gang på gang at dette er en mer effektiv måte å bearbeide bildene på, og det muliggjør automatisk overvåkning – gitt nok bakgrunnsdata, sier Goodwin til Dronemagasinet.

Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Han konstaterer at dette er tilgjengelig teknologi allerede her og nå.

– Det krever litt programmeringskompetanse, og det krever dataen, altså bildene for å trene opp den kunstige intelligensen. Og så kan man programmere den selv, eller bruke noen av de mange selskapene som selger slike tjenester.

– Er det kostbart?

– Egentlig ikke. Det er nok mindre kostbart enn den tradisjonelle metoden, fordi veien til målet er så mye kortere. Med kunstig intelligens lar man intelligensen sitte i et program i stedet for hos menneskene. Gevinsten er tid, penger og nøyaktighet, sier Goodwin.

HMS avgjørende

Et av energiselskapene som har tatt i bruk droner i forbindelse med årlig inspeksjon, er Agder Energi. De er i gang med et testprosjekt med KVS Technolgies, som innebærer at teknologiselskapet skal samle data fra halve Agder Energis strømlinjenett i 2020. Det tilsvarer 2000-3000 kilometer.

– For oss handler dette i stor grad om HMS, sier Jarle Stokke-Olsen, som er prosjektleder for Droneprosjektet i Agder Energi Nett.

Jeg har nå for første gang sett elg-bilder tatt fra lufta, hvor elgen ligger og sover

– Det er også flere hyggelige grønne effekter, men sikkerhetsperspektivet er det alle viktigste. I 2018 hadde vi tr­e uønskede hendelser med helikopter, og den ene var spesielt alvorlig. Flyvningene vi ber helikopterselskapet om å gjøre for oss medfører at man må ligge lavt og følge terrenget. Det vil alltid utgjøre en viss risiko. Når vi bruker droner slipper vi å ha mennesker i lufta, sier han

Intern FoU

Stokke-Olsen påpeker at helikopter også er en betydelig forstyrrelse for lokalmiljø og dyreliv.

– En liten anekdote er at jeg nå for første gang har sett elg-bilder tatt fra lufta, hvor elgen ligger og sover. Jeg har sett mange bilder av elg tatt fra helikopter – og de elgene har alltid vært på flukt.

(Saken fortsetter under bildet)

Jarle Stokke-Olsen, prosjektleder for droneprosjektet til Agder Energi Nett (t.v.), sammen med tidligere adm. dir. Svein Are Folgerø. Foto: Agder Energi

–  Er det noen øvrige gevinster ved å bruke droner til kraftlinjeinspeksjon?

– Det går fortere å fly over nettet med helikopter, men med droner kan man gjøre ting med datastrømmene som gjør til at det likevel totalt sett går raskere. Bildene blir tilgjengelig for oss mer eller mindre umiddelbart, mens metodikken helikoptrene bruker fører til lang saksbehandling hos inspeksjonsfirmaene.

– Er det noen utfordringer?

– Hvorvidt metodikken er skalerbar. Mange kan ta bilder av to kilometer med strømnett, men det er tynt i rekkene av de som kan ta hele nettet på 5000-6000 kilometer over et halvt år.

Mange møter skepsis i selskapet når droner, som en relativ ukjent teknologi for mange, blir tema. Det har ikke Stokke-Olsen gjort.

– Det er nok dessverre litt personavhengig. Hos oss var det klaff. Alle nettselskaper er underlagt regler om offentlige innkjøp,  og det gir ikke nødvendigvis rom for utviklingsprosjekter. Men vi har hatt mange som har vært positivt innstilt hos oss, og det har derfor blitt en del intern FoU for å finne ut hvordan vi kan jobbe med dette, sier han.

Stort potensial

Agder Energi Nett vil gjøre en løpende evaluering av KVS-prosjektet, og målet er å komme til et punkt hvor de kan kjøpe dette som tjeneste.

– Droner kan bli et viktig verktøy for oss fremover. Det har stort potensial til å forbedre forretningsprosessene våre, men det krever fortsatt en del utvikling. Og prisene må være konkurransedyktige, sier Stokke-Olsen.

Han forteller også at Agder Energi Nett, tillegg til prosjektet med KVS, jobber med å øke egen bruk av droner.

– Vi kjøpte inn Phantom 3-dronen i 2016, men fikk ikke helt sving på det. Nå har det løsnet litt, og det er på grunn av at vi har gjort innkjøp av Mavic Mini. Reglene er mindre strenge for avstand til hus og mennesker med en så liten og lett drone, og det er avgjørende siden mye av det vi tar bilder av er plassert nærmere enn 50 meter fra veier og eiendommer. Vi bruker disse når vi har en ad hoc-situasjon, og i sånne sammenhenger er det er veldig godt verktøy, sier Stokke-Olsen.

Paradigmeskifte

Også Statnett bruker droner, og samarbeider blant annet med KVS Technolgies om forskningsprosjekter knyttet til kraftbransjen. Foto: Statnett

Vevatne i KVS Technolgies konstaterer at droner bidrar til et paradigmeskifte innen overvåkning av kraftnettet. Likevel, forteller medgründeren, går de store kontraktene fortsatt til helikopterselskap.

Vi må øke det generelle kunnskapsnivået til beslutningstakerne og innkjøperne

– Mange montører har med seg en drone i sekken for å slippe å klatre, men det finnes få eksempler på fullskala inspeksjonskontrakter med kraftselskaper på operativ bruk av droner. Energiproduksjonen i Norge er 98 % fornybar, men fremdeles prioriteres helikopter fremfor helelektriske droner, til tross for at de kan gjøre jobben bedre, tryggere og grønnere, sier han.

Neste steg for KVS Technologies er oppskalering av operasjoner.

– Vi jobber med fantastiske og fremoverlente kunder nå, men vi skulle ønske at flere turte å gå ut med store kontrakter i disse dager, og ikke tenke at de forsetter som før ut 2022, fordi det er enklest. Vi må øke det generelle kunnskapsnivået til beslutningstakerne og innkjøperne, slik at nye anbud blir tilrettelagt for en ny og bedre tjeneste. Vi vet at anbud som kommer ut fremdeles beskriver at tjenesten ønskes utført med helikopter på tradisjonelt vis, mens fagpersoner i organisasjonene trolig hadde foretrukket gevinstene som dronene gir, sier Vevatne.