Full krangel etter ulovlig droneflyvning i Oslo sentrum– Jeg trodde vi hadde tillatelsen i orden

Etter Dronemagasinets reportasje om ulovlig flyvning i Oslo sentrum sier Benoît Finck at reglene er ulike fra land til land, og at selskapet derfor bruker lokale selskaper til å fikse tillatelser.

– Det var ingen ond vilje fra vår side eller ønske om å bryte loven. Vi stolte rett og slett på vårt produksjonsselskap i Norge og det norske Luftfartstilsynet. Jeg burde sjekket tillatelsen vi fikk, sier Finck.

Produksjonsselskapet Wemake kommenterer Fincks uttalelser slik:

– Dette bekrefter det vi har sagt. Vi ble gitt tillatelse til å fly den nevnte dronen, men ble gjort oppmerksom under opptak at dette var en glipp hos Luftfartstilsynet. Vi innrettet oss da vi fikk beskjed om at dette var feil. Dessverre fikk vi ikke denne beskjeden før vi sto på opptak, sier Eivind Sæther Asphaug.

Har du tips i saken, kontakt reporter Ole Dag Kvamme.

Les også: Hengt ut etter varsling om ulovlig droneflyvning

Innrømmet manglende kunnskap

Torsdag ble det kjent at franske House of FPV filmet ulovlig med en 7 kilos drone i Oslo sentrum 5. desember. Det franske droneselskapet fløy med en tillatelse fra Luftfartstilsynet. Den hadde den innleide norske filmprodusenten Wemake skaffet.

I søknaden ber Wemake om en tillatelse til å fly en fire kilos drone på utvalgte tettbebygde strøk i Oslo sentrum, i Åpen kategori A2. Flygningen skulle etter europeiske regler vært omsøkt i en dyrere, og mer omfattende søknad i Spesifikk kategori. Dessuten veide dronen nærmere 7 kilo, ikke 4.

Daglig leder Eivind Sæther Asphaug innrømmet i går at selskapet ikke har greie på dronereglene, og at de fylte ut søknaden etter instrukser fra Benoît Finck.

– All informasjon vi ble gitt og fylte ut i søknaden, kom fra Benoît Finck i House of FPV, sa Eivind Sæther Asphaug i Wemake i går.

Finck slår tilbake

Nå slår den franske eieren av House of FPV tilbake, og kommer med sin versjon av hendelsene:

De ble bedt av Tulipes & Cie å gjøre opptakene i oktober, og Finck sier han gjorde det klart at da måtte de skaffe norske tillatelser.

– Vår policy de siste årene har vært, for enhver operasjon utenfor Frankrike, å la den lokale produksjonen ta hånd om det. Vi anbefaler vanligvis å skaffe en lokal droneoperatør som vil sørge for at vi overholder alle lokale regler, sier Finck.

REPORTASJEN: Torsdag omtalte Dronemagasinet varslingen om flyvningen i Oslo sentrum 5. desember. FAKSIMILE

Han avviser at det finnes felles europeiske regler, som gjør at han kunnet bruke en Spesifikk tillatelse i Frankrike, og overført den til Norge, slik Luftfartstilsynet har forklart.

– Selv om Europa nå prøver å ha en enhetlig europeisk dronelov, er virkeligheten slik at vi bare legger til et lag med kompleksiteter over et annet lag, ettersom hvert land beholder noen lokale regler. Derfor har det vært vår policy å ansette noen lokalt for å at ting er hundre prosent i overenstemmelse med lokale regler, sier Finck.

Han sier hans anbefaling om å skaffe en lokal, norsk med god kunnskap ble vurderte, men at Wemake selv valgte å søke selv.

Finck legger ansvaret på Wemake og Luftfartstilsynet

– De snakket med en Daniell Philipp Ashby, men produksjonen bestemte seg til slutt for ikke å jobbe med ham og søke om tillatelsen selv, sier Finck.

Han sier Wemake ved Samuel Kirby deretter ba ham oppgi informasjonen om dronen, og deretter søkte.

– Den 25. oktober skrev Sam Kirby: «God morgen alle sammen. Vi har fått tillatelse til å fly for opptaket i Oslo!» sier Finck.

Han sier også at han faktisk trodde de hadde fått en tillatelse i Spesifikk kategori:

– Jeg hadde aldri sett noen av søknadspapirene, og trodde faktisk vi hadde mottatt en Spesifikk tillatelse for den operasjonen, ettersom vi hadde levert all dokumentasjonen for Alpharay. Vi prøvde aldri å søke om en A2-tillatelse med en Alpharay, ettersom det ville være dumt å gjøre det siden den ikke er i samsvar med den kategorien. Men det viser seg at dette er hva Luftfartstilsynet ga til Sam Kirby da han ba om tillatelsen. Tilsynet innrømmet også overfor min pilot at de hadde gjort en feil, og at de hadde glemt å lese dokumentasjonen vår, sier Finck.

Han avviser dermed at de på noe vis skal ha forsøkt å gjøre det enklere for seg selv ved å omgå reglene.

– Igjen, da vi ble informert om situasjonen, kunne vi ha fortsatt og sagt at vi fikk den tillatelsen, «den har navnet på dronen vår på den, så vi fortsetter». Men vi gjorde ikke det. Vi stoppet faktisk, og fulgte lovene, så snart vi ble informert om situasjonen, sier Finck.

– Vårt ansvar å følge loven

Det fremstår uklart om House of FPV har EASAs tillatelse for Spesifikk kategori.

– Hvilket ansvar har House of FPV for å følge EASA-regler når deres piloter flyr i Norge, Frankrike og Europa?

– Det er vårt ansvar å overholde lokal lov, ikke nødvendigvis EASA. Frankrike, for eksempel, anvender den ikke helt ennå, men vi skal følge enhver dronelov, i ethvert land der vi har en operasjon, svarer Finck.

– Hvilken feil mener du Luftfartstilsynet faktisk gjorde?

– De ga oss en A2-tillatelse for en drone som ikke overholder A2. Vi skulle fått en spesifikk tillatelse for denne typen operasjon.

– Hvorfor søkte dere i Åpen kategori, når kommersiell flyging med en cinelifter her krevde en Spesifikk?

– Vi søkte ikke, produksjonen gjorde det, vi ba dem aldri om å gjøre det. Jeg tror siden de ringte Luftfartstilsynet for å forsikre seg om at de fikk tillatelsen, så ligger ansvaret hos tilsynet.

Dronemagasinet har også spurte direkte om Finck og House of FPV besitter tillatelse til å fly i Spesifikk kategori, og om de har det som kalles en cross border tillatelse, til å transportere sertifikatet til utlandet.

– Vi har den franske spesifikke lisensen som burde være gyldig i hele Europa i henhold til europeisk arbeidsrett. Men på grunn av at det tar tid å implementere europeisk dronelovgivning, er Frankrike veldig sent ute med dette. Vi venter fortsatt på den korrekte europeiske spesifikke lisensen, sier Finck.

– Deres Alpharay med kamera og gimbal veier rundt 7 kilo. Hvorfor rapporterte dere 3785 gram?

– Det er et interessant spørsmål. Jeg har selv lurt på hvor dette tallet 3785 gram kommer fra. Jeg måtte sjekke i dokumentasjonen jeg leverte, fordi dronen er registrert til å være mellom 4 kg og 25 kg. Det ser ut til å ha kommet fra et dokument jeg la ved, men der står vekten oppført: «uten gimbal  og kamera», sier Finck.

Han står ved uthengingen av varsleren Matias Braathen, som kontaktet politiet under opptak, som stoppet filmingen med den åttemotors-utstyrte cinelifter-dronen Alpharay ved Barcode 5. desember.

Ulovlig filming

Finck presenterer påstander om Above Media, som ikke er dokumentert, og som Dronemagasinet derfor ikke publiserer.

–  De har en veldig giftig oppførsel og ingen plass i det profesjonelle fellesskapet jeg har bygget. Det er derfor de ble umiddelbart fjernet fra gruppen, ettersom de viser et mønster av å bruke informasjon til å skade andre. Det var klart for meg at deres handlinger stammet fra sjalusi, hevder Finck.

Han forsvarer den hardhendte behandlingen med nye anklager mot Matias Braathen og Above Media.

– I vårt tilfelle hadde de informasjonen tre uker før vår operasjon. De fant ikke operasjonen ved en tilfeldighet i gatene. De visste, og kom dit med vilje, ventet til operasjonsdagen med å ringe til CAA. Hvis de innså at det var et problem med tillatelsen og deres bekymring faktisk var sikkerhet, hvorfor ville de da vente til dagen for opptaket? Sier Finck.

Dronemagasinet har fått bekreftet at Matias Braathen varslet Luftfartstilsynet allerede 8. november, men at tilsynet ikke behandlet dette.

– Hvorfor lot ikke Braathen og kollegaen forklare i forumet hvorfor de handlet som de gjorde?

– Fordi det var klart for meg at deres handlinger stammet fra sjalusi. De lot som om de ikke visste om det, da jeg konfronterte dem. Men dessverre hadde de blitt oppdaget av produksjonen, de var feige og gjemte seg på gatehjørnet med mobiltelefonene sine, hevder Finck.

Braathen kommentarer Fincks påstander slik.

– Above Media varslet Luftfartstilsynet, og var i god tro om at dette ble fulgt opp. Påstanden om sjalusi faller på sin egen urimelighet. Tvert imot har jeg gjort dette for å sørge for at ting blir gjort på en lovlig måte, slik at det ikke skader seriøse aktører, svarer Matias Braathen.