Interpol-sjef:– Vi trenger samarbeid og felles rammeverk

Den indisk-fødte toppsjefen i Interpol har siden 2019 ledet byråets satsing på droner. Han er frustrert
over de enormt ulike lovene og reglene som gjelder for deres 195 medlemsland.

– Utviklingen har vært rask de siste årene, men den har vært enda raskere på den kriminelle siden.
Som på alle teknologiske områder, er kriminelle raskere i å tilpasse seg bruken av droner, sier Oberoi til Dronemagasinet.

Interpol cruiset på fjorden

Første dagen av Interpols ekspertkonferanse om droner, IDES 2022, åpnet mandag morgen.

• Les også: Interpols dronekonferanse i Oslo for første gang
  Les også: Viste dronebruk under spaning og brann

I en oppsummering på minicruise med Ruters elektriske ferge på Oslo-fjorden, var foredragsholdere
opptatt av mangelen på felles standarder.

Deltagerne på Interpols store dronekonferanse fikk se Oslo fra fjorden om bord på en av Ruters elektriske ferger. FOTO: Trygve Indrelid, UAS Norway

Ruter-sjef Bernt Reitan-Jensen gleder seg til fremtiden, og har en klar idé om hva han ser etter:

– Jeg er ikke redd for teknologien. Den har en fantastisk fart. Vi la om teknologien på denne fergen
for seks måneder siden, men brukte 1,5 år på å legge ned den elektriske kabelen i sjøen, så alt går
ikke like fort. Vår visjon er å utvikle bærekraftige løsninger for å oppfylle kravet om frihet til å bevege
seg, sier Reitan-Jensen.

Han er opptatt av fellesskapet, ikke få og rike:
– Vi mener alles frihet til å bevege seg, ikke bare de få, sier Reitan-Jensen.

Nøkkelen for droner er altså ikke lenger kule droner som kan gjøre fantastiske ting. De finnes allerede. Behovet er mer å integrere ulike selskaper fra ulike sektorer som kan gi tjenester med mer felles standarder.

Politisjef Roxana Kennedy fra Chula Vista i California fortalte tidligere på dagen om hvordan politiet der utviklet droner som førsterespons ut fra på nødsamtaler. I dag flyr stasjonen rundt 500 oppdrag i måneden, for å skaffe overblikk på steder før politifolk når frem.

– Først brukte vi politi til å håndtere dronene, men det ble altfor kjedelig for dem. Vi har i dag
samarbeid med et privat firma, og det var viktig å finne det riktige selskapet, uttalte Roxane Kennedy.
I dag er det politi som flyr dronene, mens sivile håndterer og vedlikeholder systemene.

«Bad things»

– Strukturen rundt droneindustrien og felles-løsninger er viktig, la Madan Oberoi til.

Interpol-leder Madan Oberoi (t.v.) og politisjef Roxana Kennedy fra Chula Vista i California (lengst t.h.) under oppsummeringen om bord på Ruters elektriske ferge. FOTO: Trygve Indrelid, UAS Norway

Da han ble utfordret på politiets mulige bruk av droner til leveranser, pekte Oberoi på at kriminelle
miljøer ligger foran.

– Bruk av droner til varelevering er allerede i gang, særlig misbruk. Droner leverer i dag bare «bad
things», sa Oberoi, som en humoristisk påminnelse om at dronebransjen må henge i stroppene.

Kennedy minnet da også om lovreguleringsproblemet. Selv bruker de i California DJI-droner, men nå
har Florida bestemt at kinesiske droner ikke skal kunne brukes, noe Kennedy mener er sterkt
beklagelig.

– Vi bruker DJI-droner. Vi har ikke funnet noen bedre. Jeg har invitert offentlig ansatte jurister i California for at de skal være klar over hva det vil føre til hvis man innfører samme regler her. Det vil
gå kraftig ut over folks sikkerhet, men bare to har villet besøke meg, beklaget Kennedy.

Selv var Chula Vista-politiet heldige som kom inn i et tidlig test-program hos den amerikanske
luftfartsorganisasjonen Federal Aviation Agency (FAA).

Vil i tospann med bemannet luftfart
Heidi Gåskjenn fra Nordic Unmanned er opptatt av felles samarbeid mellom bemannet og ubemannet luftfart. Selskapet har startet jevnlige fraktflygninger fra fastlandet til plattformer i Nordsjøen.
– Vi må jobbe side om side med bemannet luftfart, kunne jobbe sammen og ha felles strategier.

Bruken av DJI-droner er omdiskutert i politiet i USA. Også i Norge brukes dronene fra den store kinesiske produsenten. Her fra en av demonstrasjonene under Interpol-konferansen i Oslo. FOTO: Trygve Indrelid, UAS Norway

Interpol oppfordrer til samarbeid
I et intervju etter oppsummeringen innrømmer Madan Oberoi at han aldri tidligere har vært i Norge, og kanskje enda mer relevant: Han flyr ikke drone selv.

Han er imponert over det norske miljøet, hvordan privat sektor og offentlige behov går sammen i
økosystemer som fungerer.

– I Norge og landene rundt her, ser vi at miljøet for utvikling og samarbeid mellom private og offentlige er fremragende. Mye av arbeidet vi ser på som viktig skjer faktisk her, sier han. På spørsmål om hva han mener, peker Oberoi på bevisstheten og villigheten til å samarbeide i politiet med private selskaper.

Han peker på tre sentrale områder: Samarbeid om de beste løsninger blant politimyndigheter om
bruk av droner. Vi må lære av hverandres feil. For det annet viktigheten av å involvere private
selskaper for å utvikle løsninger, og for tre tredje, samarbeid med akademia og myndighetene.

– Hva med diskusjonen om ulike lands forhold til DJI, slik som i Florida, hvor man beklager at man ikke kan bruke kinesiske droner?
– Det er ikke på min side å kommentere på slike spørsmål, det er opp til hvert enkelt land, sier
Oberoi.

Samarbeid mellom ulike land og ulike standarder er en hodepine for Interpol, som må forholde
seg til 195 medlemsland med til dels store ulikheter.

– Vi trenger interoperasjonelle tiltak, og vi vil tilby ulike land informasjon for å kunne lage lovverk
som kan brukes i ulike områder – kall dem gjerne retningslinjer, sier Oberoi.