Innkjøpsekspert kritiserer kostbar dronelinjeKonsulent fakturerte 2.7 millioner til Bjørnholt VGS
Bjørnholt videregående brukte rundt 8 millioner kroner de første to årene på dronelinjen fra 2022. En innleid konsulent solgte varer til skolen for rundt 2,7 millioner kroner fra selskapet sitt.– Dokumentasjonen viser en skole som trolig mangler kompetanse på offentlige anskaffelser. De har helt mistet kontrollen, sier jurist Marianne Dragsten, en av Norges fremste eksperter på offentlig innkjøp.
Bilag og oversikter fra den offentlige skolens bruk av midler fra oppstarten av dronelinjen i 2022 og ut året etter, viser at pengene satt løst for å få på plass et tilbud som skulle være godt nok.
Inkludert ombygging anslått til 2 millioner kroner, lønn på 1,8 millioner, og innkjøp og konsulentbruk på rundt 4 millioner kroner, brukte skolen nærmere 8 millioner kroner på 23 elever på to år, i følge en oversikt skolen har sendt til Dronemagasinet.
10 elever deltok på den ettårige linjen fra oppstart 2022. To av dem fikk lærlingeplass. Året etter var antallet 13 elever, hvorav to fikk lærlingeplass. Kun én elev søkte seg til linjen i høst. Rundt 15 andre ble plassert der. Per jul skal det være rundt ni elever igjen.
– Skolen er avhengig av et samarbeid med bedrifter i bransjen. Markedet for lærlinger ble raskt mettet. Vi har søkt og fått innvilget å gjøre drone om til et praksisrettet løp med studiekompetanse fra 2025, sier rektor Marianne Tangen Bråthen.
Fakta
Oslo kommune og Bjørnholt skole har oversendt oversikter over midler brukt til skolens nye dronelinje, som startet opp i august 2022.
Vi har også fått oversendt bilag som skal vise hva pengene er brukt til.
Deretter har vi intervjuet ulike involverte og hentet inn kommentarer utenfra fra en innkjøpsekspert.
Dronemagasinet utgis av UAS Norway. For ordens skyld var Dan Richard Isdahl-Engh styreleder i UAS Norway i 2017.
En trang start
Daværende rektor Erlend Skåltveit fikk høsten 2021 jobben med å starte dronelinjen ved skolen. Han gikk ut i permisjon og assisterende rektor Marianne Tangen Bråthen fikk oppgaven i hendene. Sammen med en tidligere rektor måtte de møte harde krav til utdanningen.
Skolen fant Kjetil B. Mathisen høsten 2021, som ble leid inn for å rigge studiet. Mathisen hadde luftfartsbakgrunn, og hadde drevet med droner i flere år.
Med en ramme på 300.000 kroner fakturerte han timer for arbeidet sitt den våren.
– Det brant under føttene på skolen. Den hadde verken lokaler, lærekrefter eller utstyr. De var nok litt naive, og trodde de kunne kjøpe inn noen droner, kameraer og sette i gang, sier Kjetil B. Mathisen.
Alle brettet opp ermene og satte i gang. Utdanningsløpet trengte flylisenser, og de fant løsningen:
– «Dere trenger jo et flyselskap», sa jeg, og vi fant Dan Richard Isdahl-Engh i Proxpect Drones, sier Mathisen.
Han forteller videre:
– Skolen gikk noen runder. Det satt langt inne å leie en inn privat aktør, men de skjønte at dette var eneste mulighet for å komme i gang, sier Mathisen.
Fakturaene fra Mathisen ligger ikke i materialet Dronemagasinet har fått innsyn i. Mathisen selv mener å huske at han fakturerte for rundt 250.000 kroner etter avtalen.
– Jeg var snill i anslagene over timer, sier Mathisen.
Hektisk aktivitet
De satte i gang. Bilagene viser en hektisk aktivitet fra sommeren 2022.
Til skolen trengtes mye: En uvirksom lagerhall ble omgjort til kombinert verksted og skolestue. Dette ble budsjettert til 2 millioner kroner, men skal ha blitt gjort internt av kommunen. Dronemagasinet er ikke kjent med om budsjettet ble oppfylt. Denne delen av saken er ikke hva Dronemagasinet ser på.
Flysimulator skulle til, det samme skulle droner, M77-sko, VR-briller, flydress, skjermer, controllere, verktøy, skap og så videre.
Men hvem skulle handle?
Skolen inngikk allerede 4. januar 2022 avtale med Dan Richard Isdahl-Engh, som drev droneselskapet Proxpect Drones. Den spesielle avtalen inngås av skolen med både personen og selskapet hans i ett: «Bjørnholt VGs inngår en avtale med Dan Richard Isdahl-Engh og Proxpect Drones om undervisning av elever og kompetanseheving av lærere skoleåret 2022-2023.»
Videre heter det: «Proxpect og Isdahl-Engh vil være ansvarlig for opplæringsmateriell, klargjøring av verktøy og utstyr, samt undervisning i de avtalte 300 timene.»
Om betaling heter det at «Dan Richard Isdahl-Engh og Proxpect Drones mottar til sammen 350 000 kr for arbeidet skoleåret 2022-2023. Pengene utbetales i to avdrag, desember 2022 og juni 2023.»
Slik gikk det ikke helt, for han/selskapet hans ble også bedt om å kjøpe utstyr. Det ville ta tid, og i hans første faktura til skolen, viser bilaget et annet budsjett: I tillegg til undervisning skal Isdahl-Engh/Proxpect Drones får betalt inntil 117.000 kroner for 130 timer med planlegging og gjennomføring av innkjøp til skolen.
Under: Faktura 16400 fra Proxpect Drones til skolen, fra 1. september 2022.
Fakturaen viser også at selskapet hans foretar innkjøp, og legger på et påslag på 10 prosent oppå kjøpet selskapet hans gjør for skolen.
Dermed blir altså skolens konsulent og innkjøper også en leverandør til skolen, fordi han kjøper inn utstyret, legger på en kostnad for den jobben, og selger det så videre til skolen.
Kjetil B. Mathisen var med et stykke inn etter skolestart, og arrangerte blant annet to dagers seilflykurs på Klanten flyplass i september 2022.
– Det var nødvendig erfaring for dem. De måtte lære å kjenne igjen kreftene som virker når de flyr drone. Jeg arrangerte dette. Skolen fikk en god pris, og klubben tjente noen kroner, sier Mathisen.
Fakturaen sendte Klanten til Dan Richard Isdahl-Enghs selskap. Han la på 10 prosent, og sendte regningen på 29.216 kroner videre til skolen.
Det overrasker Mathisen.
– Det var ukjent for at Proxpect la på 10 prosent på fakturaene. Vi i Hallingdal Flyklubb jobbet frem en svært gunstig pris for flygingene, faktisk billigere enn medlemmene selv. Vi var mange som jobbet på dugnad – og tok fri fra jobb og forpliktelser. At Proxpect la på 10 prosent på dette finner jeg smakløst, sier Mathisen.
Rundt 2,7 millioner kroner
De aller fleste regningene i 2022 og 2023 gikk via Dan Richard Isdahl-Enghs selskap.
Det foreligger rundt 65 fakturaer på til sammen anslagsvis 2,7 millioner kroner fra Proxpect Drones til Bjørnholt skole. Bare en mindre del av dette er for eget arbeid. Det meste handler om kjøp av varer og tjenester til skolen. Vi skriver anslagsvis, da noen ser ut til å være dobbeltfakturerte, mens andre er tatt tilbake via kreditnota.
I de aller fleste tilfellene har selskapet hans lagt til et påslag på 10 prosent for å sende regningen og varene videre til skolen. Et sentralt spørsmål er hvorfor, i og med at han ifølge budsjettet som vises til tilsynelatende allerede har fått betalt for gjennom timer for skolen.
Isdahl-Engh svarer han at gjorde alt etter avtale med skolen. Se hans svar lenger nede.
Rektor bekrefter at påslaget var avtalt med skolen. Se hennes uttalelser.
Ved utflukter skriver også Isdahl-Engh reiseregninger, og da legger han også på påslag.
Senere trenger skolen også teori-materiell. Dette handler Isdahl-Engh fra et selskap som heter Airwatch AS. Det er eid av hans egne foreldre, Tove Marie Isdahl-Engh og Øivind Isdahl-Engh. Han tar også påslag når han selger foreldrenes tjenester videre til skolen.
Airwatch AS har i dag nye eiere som ikke har vært involvert i leveransene til Bjørnholt Videregående Skole omtalt i denne reportasjen.
Kostbar tilhenger
Gjennom selskapet Proxpect Drones har også Dan Richard Isdahl-Engh en god del å gjøre med Stian Fjeldstad, som driver Service-Droner AS. Også dette selskapet brukes flittig av skolen etter hvert.
Allerede våren 2022 mener Kjetil B. Mathisen og Dan Richard Isdahl-Engh at skolen trenger en spesialtilhenger elevene kan bruke når man er på oppdrag for å fly. Det bekrefter begge overfor Dronemagasinet.
– Skolen kjøpte en henger etter min anbefaling. Den ble funnet på Finn.no og passet godt til formålet, sier Isdahl-Engh.
– Ble den kjøpt av din forretningspartner?
– Nei, han var en leverandør til Proxpect Drones i mange år. Vi håpet det skulle søke jenter på linjen, da var det viktig med et mobilt toalett. Det var en del av innkjøpsstrategien som vi hadde laget den våren, sier Isdahl Engh.
Leverandøren han kjente var Stian Fjeldstad i Service-Drone. Han opplyser å ha kjøpt hengeren på auksjon vinteren 2021 for 271.900 kroner. Den sto lenge ubrukt. 28. april 2022 solgte han den til skolen for 412.000 kroner inkludert moms. Han avviser å ha tjent penger på transaksjonen.
Senere får han oppdrag i å montere utstyr samt kjøre den tunge hengeren, bekrefter Isdahl-Engh.
– Jeg har verken bil med hengerfeste eller hengersertifikat, så jeg kunne ikke kjøre den. Hva skolen har av trekkmuligheter var ikke jeg kjent med verken da eller nå, sier Isdahl-Engh.
Ut fra bilagene ser skolen ut til å ha betalt rundt 284.000 kroner inkludert moms for utstyr, montering og kjøring av hengeren. Regningene kommer fra Service-Drone i 2023. Noen av dem har vært via Proxpect Drones for påslag.
Det siste året skal hengeren ha stått inne, og fungert som sofa for elevene.
Av kostnader de første to årene på rundt 6 millioner kroner utgjør ordinær lønn rundt 990.000 kroner hvert år. Ombyggingen av hallen er ikke med i kostnadsoversikten Dronemagasinet har.
Av fakturaene fra Dan Richard Isdahl-Enghs selskap fra sommeren 2022 til 2. desember 2023 foreligger i flere tilfeller ikke underbilagene. Dronemagasinet har ikke kunnet kontrollere hva Proxpect Drones faktisk kjøpte varene for og hva det gjelder.
I noen fakturaer er påslaget på 10 prosent ikke oppgitt. Ved å sammenligne originalfakturaen ser man imidlertid at det er påført et påslag på 10 prosent.
Rettferdig konkurranse
I Norge sier anskaffelsesloven at offentlige innkjøp over 100.000 kroner skal være utsatt for konkurranse. Man skal kunne vise til at man har forsøkt ulike leverandører for å sikre en fornuftig pris, slik at det offentlige betaler en korrekt pris i markedet.
Dronemagasinet har sendt dokumentasjon videre til advokat Marianne Dragsten. Hun er partner og advokat i advokatfirmaet Vaar, hvor hun er spesialist på offentlige anskaffelser.
– Svært mange innkjøp bryter med norsk anskaffelseslov, og jeg kan ikke forstå annet enn at de må bryte med skolens regler og være i strid med økonomiretningslinjene i Oslo kommune, sier Marianne Dragsten.
Dragsten har arbeidet som dommerfullmektig i Drammen tingrett og vært saksbehandler i Kofa – Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Hun sier at både skolens avtale med både Kjetil Mathisen og Dan Richard Isdahl-Engh/Proxpect Drones skulle vært konkurranseutsatt.
Det samme gjelder en rekke enkeltkjøp som skolen har gjort.
Den eneste anskaffelsesprotokollen vi har sett gjelder kjøp av tilhengeren. I formularet heter det: «Redegjør for hva som er gjort for å sikre reell konkurranse (for eksempel forespurt minimum 3 leverandører):» «Et svært lite nisjemarked, så her har vi sjekket bruktmarkedet på finn.no og forespurt kontakter i bransjen.» har skolen oppgitt.
Proxpect Drones har sendt en rekke fakturaer langt over 100.000 kroner både i 2022 og 2023. Vi har ikke sett dokumentasjon på at skolen har forsøkt hente inn ulike tilbud. Imidlertid sier Isdahl-Engh at han gjort det en rekke ganger, se hans forklaring.
– Burde ha gransket hele prosjektet
– Innkjøpene uten konkurranse over 100.000 kroner er brudd på regelverket. Det er en grunn til at vi har det: man skal sikre at man bruker offentlige penger på best mulig måte, sier Marianne Dragsten.
Etter å ha sett på mange bilag, mener hun bruddene er alvorlige.
– Når man ser på helheten – hvor det kjøpes og selges uten reell konkurranse – blir det alvorlig, både samlet og individuelt. Det virker som om det ikke er spor av konkurranse. Jeg ser en skole som kanskje ikke har så god kompetanse på offentlige anskaffelser og helt mister kontrollen. De er sikkert glade for å ha fått på plass droner og utstyr, men underveis ser skolen ut til å ha mistet kontrollen og oversikten over hvordan prosessen ble gjennomført, sier Dragsten.
Hun sier hun blir forundret om ikke innkjøpene bryter både skolens regelverk og kommunens retningslinjer.
– Oslo kommunes revisjon burde ha gransket hele prosjektet grundig, sier hun.
Etter å ha vurdert kjøpene, anser Dragsten at hele oppstarten, som handler om utgifter på flere millioner kroner, burde anses som én stor anskaffelse.
– Den skulle i så fall vært tinglyst som en offentlig anskaffelse, med de kravene som hører med for kjøp over 1,3 millioner kroner etter regelverket, sier Dragsten.
Et svært spesielt forhold er at skolen lar Dan Richard Isdahl-Engh stå for en rekke innkjøp.
– Han får gjøre dette tilsynelatende gjennom et system helt uten kontroll. Dette innebærer ikke bare brudd på interne regler, men må også være i strid med økonomiretningslinjene i Oslo kommune, samt brudd på habilitetsbestemmelser, når han gjør innkjøp fra sitt eget selskap, sier Dragsten.
– Men er ikke påslag vanlig?
– Det er vanlig å legge påslag når man selger noe videre, for å dekke utgiftene med å finne underleverandører og gjennomføre selve innkjøpet. Men hvis han samtidig fakturerer skolen for tiden han bruker på dette, kan det fremstå som et forsøk på å lure skolen, siden han da får dobbelt opp, sier hun.
Ikke habil, mener Dragsten
Hun mener han heller ikke er habil til å beslutte at hans eget selskap skal levere utstyr og tjenester til Oslo kommune.
– Han gjør jo innkjøp til skolen fra sitt eget selskap, og blir både bestiller og leverandør. Altså bestiller han selv, og tar påslag med fortjeneste for det han selger til kommunen, da er det ikke bare et utlegg han har for skolen. Jeg vil ikke kalle det tradisjonell korrupsjon, men det er å berike seg selv på en uredelig måte. Det er svært uryddig at dette gjøres på denne måten. Han kunne ha stått for bestillingen, men fakturaen burde gått direkte til Oslo kommune. Jeg forstår ikke hvordan dette kan ha pågått uten at noen har reagert. Man må stille spørsmål ved hva som kan ha foregått i kulissene, sier Dragsten.
– Hvordan da?
– Hvis det er slik at han har fått til et opplegg hvor kommunen aksepterer at han beriker seg urettmessig gjennom dette påslaget, er det ulovlig. Det betyr at kommunen har akseptert at han får betalt for noe han ikke skal ha betaling for. Dette kan potensielt være korrupsjonslignende forhold og potensielt straffbare handlinger som involverer flere enn ham selv, sier Dragsten.
– Men hvis han gjør dette etter avtale med skolen, ved å legge påslag?
– Det står ikke noe i de foreliggende avtalene om dette. Hvis det er avtalt, så er rammen for selskapet hans langt større enn forutsatt, som innebærer at skolen har en avtale med Proxpect Drones om innkjøp til flere millioner kroner, som i alle fall tilsier at avtalen skulle vært kunngjort som en offentlig anskaffelse etter reglene for innkjøp over 1,3 millioner kroner, sier Dragsten.
– Kan ikke dette bare handle om rot, men med gode intensjoner?
– Det kan være sløvhet fra skolens side, noe som dessverre ikke er uvanlig. Ofte er det skremmende hva som ikke kontrolleres i fakturaer. Det skjer mye juks med fakturaer rettet mot det offentlige fordi kontrollen ofte svikter. Likevel er dette noe man burde ha oppdaget. Hvis det ikke er tilfelle, peker det på alvorlige mangler i rutinene ved denne skolen, sier Dragsten.
Rektor svarer: Påslag avtalt
Rektor Marianne Tangen Bråthen ved Bjørnholt videregående skole har fått oversendt en rekke spørsmål, samt innholdet i kritikken fra Marianne Dragsten.
– Konsulentenes kompetanse har vært avgjørende for at skolen skulle klare å få et godt faglig tilbud på bena, sier rektor Marianne Tangen Bråthen.
Hun ledet prosjektet fra skolen som fungerende rektor fra høsten 2021, og overtok et år senere som rektor.
Marianne Tangen Bråthen mener Dronemagasinets fremstilling er misvisende i forhold til de totale kostnader skolen har med å starte opp en linje.
Rektoren sender skriftlige svar på flere av spørsmålene vi har stilt. Disse kan du lese lenger nede. Hun sier konsulentene var nødvendige, at skolen har holdt seg til budsjett, og at skolen har rapportert regnskapet videre til Utdanningsetaten i Oslo kommune.
Om regningene til Dan Richard Isdahl-Engh sier hun:
– Han har hatt som arbeidsoppgave å bestille inn det meste av utstyr, og noe av det har blitt gjort gjennom hans firma. Noen av bestillingene har gått gjennom IKT-avdelingen. Det har ikke fantes rammeavtaler for en del av dette utstyret som vi har kunne benyttet oss av og det har vært få relevante tilbydere, skriver Bråthen.
Hun bekrefter at påslaget var avtalt:
– Påslaget på 10 prosent var i henhold til avtale med skolen. Skatteetaten forutsetter at uavhengige parter normalt beregner seg et påslag ved videresalg av varer og tjenester. Manglende påslag for tjenester i vårt tilfelle trekker i retning av at Proxpect Drones omsetter disse tjenestene for kommunen. Proxpect Drones har ikke opptrådd som selger, men foretatt et utlegg for kjøpene for så å viderefakturere skolen. Hvilket innebærer administrative så vel som regnskapsmessige kostnader for selskapet.
Til dette svar innkjøpsekspert Marianne Dragsten: – Ut fra rektors opplysninger fremstår det i mye større grad fremstår som et videresalg og ikke et utlegg. Ut fra fakturaene er det også fakturert som at dette er salg. Det fremgår ikke at det er utlegg. Dette er dermed potensielt lagt opp slik at flere av kjøpene antageligvis skulle ha vært sett i sammenheng og da er det også mulig at dette må sees på som en ulovlig direkte anskaffelse som egentlig skulle ha vært kunngjort på Doffin.
Dan Richard Isdahl-Engh svarer
For det andre skoleåret inngikk skolen en ordinær ansettelsesavtale med Dan Richard Isdahl-Engh i 17,48 prosent stilling frem til våren 2024. Han fortsatte å fakturere for utstyr og annet frem til desember 2023. Deretter avsluttet han og selskapet hans samarbeidet med skolen.
Dan Richard Isdahl-Engh er også forelagt kritikken fra Marianne Dragsten. I intervjuer og eposter til Dronemagasinet understreker han at alle innkjøp og påslag var i overenstemmelse med skolen.
– Jeg ble hentet inn av Kjetil (Mathisen, red. anm.) i desember 2021 for å bistå som konsulent. Min opprinnelige rolle var å gi råd og vink om hvordan prosjektet skulle startes opp, men etter hvert ballet det på seg med flere oppgaver. Jeg bidro med budsjettering og hjelp til å få ting i gang under stort tidspress. Dette ble etter hvert en altoppslukende oppgave fram til skolestarten, forklarer Isdahl-Engh.
– Dere gjorde mange innkjøp. Diskuterte dere kravene om offentlige anskaffelser?
– Jeg kjenner ikke detaljene rundt det. Jeg hjalp med å finne alternative leverandører og budsjettere. Mange ganger ble flere leverandører forespurt, og noen ganger ble det valgt innkjøp etter å ha spurt tre ulike aktører. Det ligger dokumentasjon i skolens epost-system, sier Isdahl-Engh.
– Du og selskapet ditt fakturerte for timer til innkjøpsplanlegging og gjennomføring etter avtale om 130 timer til dette. Hvordan kunne det være påslag på 10 prosent på toppen av dette?
– Vi hadde en avtale om å håndtere innkjøp når skolen ikke klarte det selv. Vi forespurte flere på flere av kjøpene, så jeg var konsulent. Jeg hjalp dem å finne hvor de skulle kjøpe ting. Noe ble kjøpt direkte av skolen, og noe gjennom oss med et påslag, vi hadde avtale om et påslag i tingene hvor vi la ut for skolen. Vi var i praksis bank for skolen på mange av de store innkjøpene som ble gjort. Dette medførte store utlegg for oss, og derfor hadde vi et påslag for å dekke risikoen og den ekstra administrasjonen. Påslaget var avtalt, sier Isdahl-Engh.
Han sier skolen egentlig skulle gjøre innkjøpene.
– Når skolen ikke evnet å gjøre det, måtte vi gjøre det, og da ble vi i praksis banken til skolen. Så vi hadde store utlegg, og hadde jo en risiko med det, og det tar tid. Så vi ble enige om et påslag.
– Påslaget står ikke i avtalene vi har sett?
– Det kommer an på hvilken avtale du viser til. Det ble gjort flere avtaler. Vi hadde prosjektavtale og planleggingsavtale. Som sagt er det skolen som har hatt ledelse på innkjøpene.
– Hvorfor ba du ikke om at de sendte faktura til skolen i stedet for til selskapet ditt?
– Mange av innkjøpene var bruktutstyr, og vi fant ofte gunstige avtaler som krevde rask handling. Vi så alltid etter de gunstigste avtalene. Skolen var enig i at vi kunne legge ut og fakturere med påslag. Det var min leder som tok avgjørelsen om kjøp, ikke jeg, sier Isdahl-Engh.
– En offentlig innkjøpsekspert mener påslaget fremstår som dobbeltbetaling når man allerede har avtale om betaling for innkjøp?
– Når du ser tidspunktene for når innkjøpene skulle være gjort, så ser du at det er ingen sammenheng mellom dem. Dette var et stort prosjekt i starten, hvor vi i utgangspunktet ikke skulle jobbe for skolen i det hele tatt. Vi skulle bare hjelpe med oppstarten. Så brukte vi sommeren på å planlegge innkjøp og gjøre en del av innkjøpene. Vi kom ikke i mål. Det var en kontinuerlig prosess, sier Isdahl-Engh.
– Du fremstår med Proxpect Drones som en leverandør til skolen, med salg av til sammen rundt 2,7 millioner kroner?
– Vi var konsulent for skolen, vi hadde utlegg på de tingene vi kjøpte, med påslag.
– Men du er leverandør når dette kommer fra dere?
– Jeg er en privatperson, det er viktig å ikke blande «ham» opp i dette, jeg er daglig leder i Proxpect Drones, og er også innleid konsulent, sier Isdahl-Engh.
– Som konsulent brukte du altså ditt eget selskap som leverandør, hvordan er det?
– Det var helt transparent. Vi har vært klare med skolen at det er de som må foreta innkjøpene. Vi kan ta utleggene, men skolen foretar innkjøpene. Det var opplegget. Da håndterte jeg alt som hadde med innkjøpene å gjøre, fra bestilling til leveranse til skolen, og sørget for at det ble koblet opp og virket som det skulle, sier Isdahl-Engh.
– Hvordan kan du si at skolen var innkjøper, når det står på regningen at den kommer fra Proxpect Drones?
– Fordi det er tatt som utlegg, vi har ikke gjort et salg til skolen, vi har gjort et innkjøp på vegne av skolen som de har ønsket å kjøpe inn.
– Det fremstår ikke sånn av fakturaen?
– Det er mulig, men det er det som er faktum, vi har foretatt innkjøp på vegne av skolen, sier Isdahl-Engh.
– Du/selskapet ditt brukte ditt fars selskap til noe av undervisningsmaterialet. Hva var bakgrunnen for det?
– Jeg anbefalte materialet, som jeg kjente godt og hadde vært med å utvikle. Dette er vanlig praksis for lærere og konsulenter. Først ble dette fakturert gjennom oss, men senere inngikk skolen en direkte avtale, sier Isdahl-Engh.
Etter dette intervjuet har han også sendt oss en skriftlig redegjørelse, som ligger under.
Epost-svar fra Dan Richard Isdahl-Engh
Det er viktig å understreke forskjellen mellom innkjøp foretatt av skolen selv og utlegg som ProXpect gjennomførte på skolens vegne. Skolen hadde ikke tilgjengelige bank- eller kredittkort for disse innkjøpene, og ProXpect påtok seg derfor dette ansvaret for å rekke oppstart av linjen. I tilfeller der skolen ikke hadde ramme- eller innkjøpsavtaler, gjennomførte vi innkjøp med et påslag. Dette påslaget ble kun benyttet for å dekke våre kostnader og risiko.
Alle innkjøp ble gjennomført i samråd med skoleledelsen. Der hvor skolen ikke hadde egne avtaler, innhentet vi i de fleste tilfeller priser fra flere aktører og undersøkte alternative løsninger. I noen tilfeller ble brukt utstyr kjøpt, da dette var mest hensiktsmessig. Det er verdt å påpeke at beslutningene om innkjøp alltid ble fattet av skoleledelsen etter våre anbefalinger.
Når det gjelder påstanden om at vi beriket oss selv på prosjektet, avviser vi dette på det sterkeste. Prosjektet var svært ressurskrevende for ProXpect, og omfanget viste seg å være langt større enn hva som ble forespeilet ved oppstart. Vi ønsket dog å bidra til oppstarten av en ny linje på videregående. Det er tydelig ingen gunstig økonomi i dette prosjektet for Proxpect, reflektert i våre regnskaper for 2022 og 2023. Vårt fokus har hele tiden vært på å sikre en vellykket leveranse for skolen, ikke på økonomisk gevinst for oss selv.
Angående kommentar fra intervjuet med en innkjøpsekspert:
- Konkurranse ved anskaffelser over 100 000 NOK: Skolen, sammen med Proxpect innhentet tilbud fra relevante aktører der det var mulig. I situasjoner med tidspress eller spesifikke krav fra skolen, ble innkjøp gjennomført for å sikre at nødvendig utstyr var tilgjengelig innen fristene.
- Protokoll og dokumentasjon av innkjøp: Alle innkjøp ble dokumentert i samråd med skoleledelsen. Vi har ikke disse dokumentene tilgjengelig da dette var skolens anliggende etter at vi oversendte refusjonskrav utlegg med bilag.
- Påstander om habilitet: Vi forstår viktigheten av habilitet i slike saker. Alle innkjøp ble godkjent av skoleledelsen, og vi tok ingen beslutninger alene. ProXpect har aldri hatt intensjon om å opptre uryddig eller i strid med regelverk.
- Rutinene ved skolen: Hvis det påberopes mangler i skolens rutiner, oppfordrer vi til at dette tas opp direkte med skolen.
Vi mener det er viktig å holde diskusjonen saklig og basert på fakta. Eventuelle videre spørsmål eller uklarheter knyttet til prosjektet ønsker vi at dere henvender dere til vår oppdragsgiver som var skolen i dette tilfellet.
Mvh
Dan Richard Isdahl-Engh, CEO Proxpect Drones AS
Hele svaret fra rektor
«Da Bjørnholt videregående skole startet opp med tilbud om dronefag skoleåret 2022/2023 så var vi, sammen med Andøya Spacesenter, den første skolen i landet som kom med tilbud om dette faget. Når det opprettes et nytt fag innenfor et helt nytt fagfelt, så innebærer dette veldig mye nybrottsarbeid. Det finnes ikke læremateriale i faget, det finnes ingen oversikt over hvilket utstyr man trenger og det finnes ingen beskrivelse eller fremstilling av hvordan undervisningslokalene kan se ut. I tilfellet dronefag fantes det heller ingen rammer for eksamen, eller fagprøver, som kan gi en indikasjon på hvilken sluttkompetanse det er forventet av elever/læringer skal ha og hvordan denne vurderes.
På bakgrunn av dette ansatte vi en konsulent for å hjelpe oss med å forberede dette tilbudet, Kjetil Mathisen. Vi opplevde, og opplever fremdeles, at det var krevende å rekruttere relevant kompetanse innenfor dronefag. Vi lyst ut en stillingsprosent i 2021, men gjorde det om til en konsulentavtale med samme ramme som stillingsprosenten, fordi det var et arbeid som pågikk i perioder og det ble ført timer for arbeidet som ble gjort. En del av konsulentens oppdrag var å finne en bedrift vi kunne samarbeide med om opplæring av lærere og oppstart av linjen. Dette førte til at vi inngikk en avtale med Proxpect Drones og Dan Richard Isdahl- Eng. Konsulentenes kompetanse har vært avgjørende for at skolen skulle klare å få et godt faglig tilbud på bena.
Konsulentene har også bistått i forslag til utforming av lokaler og i utarbeidelse av søknad om midler til oppstart av linjen. Vi har laget et detaljert oppstartsbudsjett med oversikt over alt av kostnader. Isdahl-Eng har hatt som arbeidsoppgave å bestille inn det meste av utstyr, og noe av det har blitt gjort gjennom hans firma. Noen av bestillingene har gått gjennom IKT-avdelingen. Det har ikke fantes rammeavtaler for en del av dette utstyret som vi har kunne benyttet oss av og det har vært få relevante tilbydere. Vi har holdt oss til budsjett og har rapportert på regnskapet til UDA. For spørsmål om hvordan UDA forholder seg til dette, så henviser vi til skoleeier.
Da vi startet opp dronefag var det med utsikter om å være en av to tilbydere i landet, og i en bransje i vekst. I løpet av skoleåret 2022/23 var det en negativ utvikling i bransjen som gjorde at flere av de bedriftene som hadde vært positive til lærlinger ble sittende på gjerdet.
Skoleåret 2023/24 åpnet flere andre dronetilbud og det skjedde samtidig som den negative utviklingen i bransjen fortsatte. Dette hang sammen med nedgangen i byggebransjen og svak valuta. Skolen har selv ingen læreplasser å tilby, men er avhengig av et samarbeid med bedrifter i bransjen. Markedet for lærlinger ble raskt mettet, og vi var mange som konkurrerte om få plasser. Det er bakgrunnen for at vi i år ha søkt om å få gjøre drone om til et praksisrettet løp med studiekompetanse. Dette har vi fått innvilget og det vil være søkbart med oppstart neste skoleår.
Oslo kommune har våget å satse på et framtidsrettet yrkesfag, men det viste seg at bransjen ikke var helt klar for å ta imot de veldig gode lærlingene som vi hadde å tilby i fjor. Med ny studiestruktur så vil disse elevene både være kvalifisert for å være lærling og for høyere utdanning. Vi har bygget opp et godt studietilbud og kompetanse innenfor dronefag, vi har veldig gode fasiliteter og vi har topp moderne utstyr som vi ønsker å benytte oss av. Vi har tro på at kompetansen elevene får innenfor droner vil være etterspurt og at det vil gi elevene en fordel, også om de velger å studere videre.
Når det gjelder oppfølgingsspørsmålene dine om utgifter i forbindelse med oppstart og drift av drone de første to årene, så har disse vært innenfor budsjettrammen.»
Oppdatering 20.12.2024 kl. 21:49 – Det presiseres at dagens eiere av Airwatch AS ikke har vært involvert med leveransene tidligere eiere av selskapet har gjort ovenfor Bjørnholt Videregående Skole.