Hundretusener deles ut til droner for å redde rådyr
Viltforvalter Pål Sindre Svae sier at i år blir det ny rekord i antall rådyrkillinger som reddes fra slåmaskinen. Myndighetene deler ut hundretusenvis av kroner til innkjøp av droner med termisk kamera.Dronepilotene bruker termisk kamera for å finne rådyrkillingene ute på jordene der det dyrkes gress til dyrefór. I fjor ble 500 dyr, et rekordstort antall, reddet på den måten. Nå deler kommuner og fylkeskommuner ut store beløp til formålet.
– Jeg er helt sikker på at det blir betydelig større tall i år enn i fjor. De 500 i fjor var i hovedsak i Østfold og deler av Akershus. Når vi nå får med oss de viktige rådyrområdene langs sørlandskysten og i Trøndelag, er det klart at dette kommer til å eskalere voldsomt, sier Svae.
Han jobber som vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold kommune, er selv dronepilot og ekspert på bruk av droner til å finne rådyrkillinger.
Svae forteller at folk fra hele landet har tatt kontakt om bruk av droner for å redde rådyr.
– Jeg og andre har snakket med utrolig mange på telefon og e-post. Det er kjempepositivt.
– Ihjelkjørte rådyrkillinger er altså ikke et problem bare i Østfold og Akershus?
– Det er et problem der det er rådyr og landbruk.
Flere frivillige organisasjoner og andre har allerede fått støtte til sine prosjekter i år. Andre venter på svar.
På Sørlandet har Farsund og Lyngdal jeger- og fiskeforening fått til sammen 165.000 kroner i støtte fra viltfondet i Lyngdal kommune og Agder fylkeskommune til sitt droneprosjekt.
– Vi har fire piloter, håper på flere, og vi har tre droner, forteller Arild Westmoen i foreningen til Dronemagasinet.
Også NJFF i Vest-Agder har fått støtte til samme type prosjekt.
Cathrine S. Myhre i Eidsberg Jeger og fiskeforening, lokallag i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), er en av dem som spent venter etter å ha søkt om penger.
Vil utvide
I fjor fikk foreningen utdannet to dronepiloter. En lokal bank hjalp til med midler til kjøp av drone. Nå ønsker de å utvide.
– Pilotene og frivillige jobbet iherdig i slåtteperioden i fjor, men vi ser at behovet er større enn det vi klarer ta unna, sier Myhre til Dronemagasinet.
Foreningen har derfor søkt Viken fylkeskommune om midler til å kurse to dronepiloter til samt innkjøp av enda en drone.
– Det er et sårbart prosjekt med bare to piloter og stor etterspørsel.
Dyrevelferd
Hun sier at hun er ufattelig glad for at fler og fler bønder nå vet at man kan få hjelp til å finne dyrene før de kjører ut med slåttemaskinen.
– Nå er det ikke greit å kjøre slått uten å ha ringt etter drone.
Enkelte er spørrende til hvorfor jegere engasjerer seg for å redde rådyrkillinger.
– Vi får spørsmål om vi gjør dette for å få flere rådyr å skyte til høsten, men det er ikke det det dreier seg om. Det er dyrevelferd. Det er en grusom død for rådyrkalver å gå i slåtten.
Myhre har selv vært med på å bære flere dyr i sikkerhet.
– Det er en så fantastisk opplevelse å hente dyra. Det føles nesten hellig ut. Hvis vi har tid, har vi blitt igjen og sett at mammaen har hentet dem.
Kommune lyser ut penger
Lillestrøm kommune har denne uken bedt om å få søknader om støtte til kjøp av droner. Kommunen, som er mest kjent for fotball og Nova Spektrum (tidligere Norges varemesse), er også en stor landkommune.
Kommunen legger 200.000 kroner i potten for droner som kan bidra til mer dyrevelferd.
500 reddet i fjor
Den nasjonale dugnaden for bruk av droner før førsteslåtten av gressengene endte i 2022 til ny rekord. 500 rådyrkillinger ble reddet fra lemlestelse og død ved hjelp av droner. I år kan blir det sannsynligvis flere.
Dronepiloter og frivillige fikk mange gode opplevelser i fjor. Kjell Langsrud fant 23 rådyrkillinger med sin drone. John Sundby var en av de frivillige som var med ham på oppdrag.
– Det var en kalv som var veldig stor. Da vi tok tak i den, var det voldsomt med sprelling og hyling, den ropte på mor. Mor kom da ut fra skogen med tydelig markering «jeg er her». Vi fikk båret den ut. Med det samme jeg satte den ned i skogkanten, så løp den av gårde, fortalte Sundby til Dronemagasinet.
Kort periode fra midten av mai
De aller fleste rådyrkillingene fødes i en kort periode fra midten av mai og ut i juni. Rådyrene gjemmer sine nyfødte ute i det meterhøye gresset, helst langt ute på jordet.
Når moren er borte fra dem for å beite, ligger killingene helt stille og er nesten usynlig. Rovdyrene finner dem ikke, men det gjør heller ikke bøndene som leter etter dem for å bære dem i sikkerhet før gresset skal slås første gang, det som kalles førsteslåtten.
Førsteslåtten skjer nå så tidlig at det er midt i sesongen der rådyrkillingene ligger gjemt på jorden.
Bare reven tar flere
Norges jeger- og fiskerforbund (NJF) skriver på sine nettsider at bare reven tar livet av flere rådyrkillinger enn knivene på slåmaskinene. I enkelte områder kan så mye som 30 – 40 % av killingene bli drept i forbindelse med førsteslåtten.
«Jegeren er rådyrets beste venn. Dette utsagnet gis et reellt innhold når frivillige hvert år bruker mye av sin fritid til å redde rådyrkillinger fra engslåtten. Det er ikke få timers innsats som ligger bak, og det er all grunn til å berømme alle de som faktisk er der ute og bidrar med en innsats i praktisk viltstellarbeid», skriver forbundet også.
Ministeren ble med
UAS Norway har de siste årene arbeidet sammen Indre Østfold kommune, flere bønder og organisasjoner for å teste bruken av droner med termisk kamera for å finne rådyrkillingene. Resultatene var så gode at man la merke til det i regjeringen.
– Ny teknologi og samarbeid mellom flere aktører gjør at stadig flere rådyrkillinger kan reddes. Dette er viktig og god skadeforebygging, sa landbruks- og matminister Sandra Borch til Dronemagasinet.
Sammen med UAS Norway var hun med på å fly drone og redde rådyrkillinger i juni i fjor.
Les mer: Rådyrkalver kjøres i hjel av slåmaskiner – Vi prøvde å glemme dem