Her er Norges første droneingeniører – nå leter de etter jobb

– Vi føler at vi er foran, at vi er på brinken av ny teknologi, og at vi kan bruke det vi lærer her til å komme med nye løsninger. Kanskje kan vi bidra til at droneindustrien fortsetter å vokse, sier Karl Fredrik Berg, en av tretten studenter som snart er Norges første droneingeniører. 

Vi befinner oss på universitetet i Tromsø (UiT) Foran oss sitter det første kullet på droneteknologi-studiet som startet på UiT i 2016. Da UiT utlyste studiet i 2016 var det 73 søkere til de 30 plassene. Bachelorutdanningen er unik og trolig den første i sitt slag i verden, og studentene har lært om alt fra praktisk flyvning og datainnsamling, til hvordan man setter opp en virksomhet.  

Les også Unikt droneprosjekt testet på Svalbard. Drone ble flyvende mobilmast

– Vi lærer studentene å bli en dronepilot og alt som har å gjøre med flyteori og naturligvis en stor del praktisk flyvning. Samtidig er det også en del ingeniørfag som er inkludert i studiet, forteller Håvard Mjøen som har vært med helt fra starten da UiT startet opp droneutdanningen.

UNIK UTDANNING: Håvard Mjøen, universitetslektor og prosjektleder for utdanningen gleder seg over å ha det første kullet med droneingeniører klare i løpet av våren 2019. – Nå er vi spente på mottagelsen fra dronebransjen. Vi håper mange av dem kommer ut i jobb så raskt som mulig, studentene holder et godt faglig nivå som vi mener dronebransjen trenger i dag. FOTO: Privat

– Utdanningen går ut på både kjennskap til å kunne fly og inngående kunnskap om lovverket slik det er i dag. Vi har også fått muligheten til å planlegge og utføre oppdrag, forteller Martin Jahr. 

Har tilpasset studiet 

Mye har skjedd i droneindustrien siden studieplanen ble lagt i 2015, og universitetet har forsøkt å tilpasse utdanningen etter tilbakemeldinger fra studentene.

– Spesielt førsteklassen har fått et veldig bra opplegg, med mye flyvning og mye lab. De får plukket mye på dronene og testet mye. Det er kanskje litt av arven vi legger bak oss med tilbakemeldingene vi har gitt. Vi har måttet forme vårt eget studium litt mer, og så har universitetet tilpasset det så godt som mulig etter våre innspill, sier Martin Barthel, som blant annet har vært på besøk i byggebransjen i studietiden.

– De ser et stort potensial, men er litt redde for å begynne med dette. Jeg håper at vi som studenter kan være med å muliggjøre bruk av droner i bransjer hvor de er litt redde for å bruke dem, fordi de ikke vet hvordan systemene fungerer og hvordan de kan brukes optimalt, sier han. 

Vil ha flere søkere 

Studentene forteller at de har hatt mange fine dager sammen de siste årene, og opplevd mye. 

– En av de gøyeste tingene vi har vært med på i studietida, var da vi fikk en oppgave om å bygge en drone på fem kilo og med tre meter vingespenn. Da delte klassen seg i to, og bygde hver sin drone. Vi hadde testflyvning i desember, og det var veldig gøy – den beste dagen på hele studiet. Begge dronene fløy og det var veldig givende å jobbe på lag på den måten, sier Frida Xiang. 

Totalt er det nå i overkant av 50 studenter på droneteknologi-studiet i ishavsbyen. Og det er plass til flere.  

– Vi har litt flere ansatte nå, så vi kan takle 30 studenter per år. Vi håper på høyere søkertall fremover, og målet vårt er at de som går ut i droneindustrien herfra skal være sterkt motiverte og høyt kvalifiserte folk, konstaterer universitetslektor og prosjektleder for utdanningen, Håvard Mjøen. 

Risiko

Som de aller første studentene ved et nytt studium, sendes dette kullet på mange måter ut i det ukjente. De har få muligheter til å lære av andres erfaringer og opplevelser.  

– Det fins ingen tidligere studenter som er ute i jobb og kan fortelle hvordan det gikk. Vi er litt utsatt, sånn sett. Vi vet ikke helt hva som skjer når vi er ferdige her, sier Brynjar Aune Andersen. 

En av studentene, Hans Petter Heimro, har fått jobb hos Nordic Unmanned, de øvrige er fortsatt på utkikk. Noen ønsker å jobbe med å utvikle regelverket, andre vil jobber mer praktisk. At fremtiden føles noe usikker for studentene er naturlig, synes Håvard Mjøen.

– Tanken nå på slutten av studietiden er å bringe inn bransjen i større grad, for å vise mulighetene. Fagdagen vår har vært viktig i så måte. Alle her har vært flinke til å finne gode bacheloroppgaver som er relevante for industrien, og som jeg tror bransjen vil se nytten i. Det vil hjelpe dem å skaffe seg jobb, sier han. 

Etterspurt kompetanse 

Ifølge Karl Fredrik Berg har droneindustrien vært imøtekommende i forbindelse med studentenes bacheloroppgaver. Han skulle imidlertid ønske at flere bedrifter var villig til å tilby praksisplasser. 

– Internships hadde vært en veldig god måte å komme seg inn i industrien på. Jeg har vært veldig på utkikk etter det, men da må man til USA eller andre steder. I Norge søker man gjerne etter en erfaren ingeniør, sier han. 

Teknologien og regelverket utvikles i et høyt tempo i droneverdenen. Ruben Stellander mener derfor at de ferske droneingeniørene innehar kompetanse som vil bli etterspurt i nær fremtid. Og han minner om at det fins mange valgmuligheter. 

– Vi er ingeniører, så vi kan gjøre mye rart. Vi er poteter. Det trenger ikke være hundre prosent dronerelatert. Helst det, selvfølgelig, men vi er fleksible, sier han.