Helomvendig i dronesaken: Norsk droneindustri ble aldri spurt. Forsvaret glemte selv gjenkjøpsavtalen

– Vi gikk aldri til norske droneprodusenter. Vi ville ha droner fra den amerikanske produsenten av Raven, AeroVironment, som Forsvaret kjente godt til, sier underdirektør Per Arne Johnsen i Forsvarsmateriell.

LEGGER KORTENE PÅ BORDET: Forsvarsmateriell trekker uttalelser om dronekjøp, og underdirektør Per Arne Johnsen i Forsvarsmateriell forteller her hvordan dronekjøpet egentlig foregikk. – Vi har ikke forespurt norsk industri i denne saken, sier Johnsen. Foto: Forsvaret

Forrige uke avslørte UAS Norway at det norske forsvaret i hemmelighet hadde handlet amerikanske droner fra en privat leverandør for 152 millioner kroner.

Forsvaret gikk gjennom den amerikanske staten i en Foreign Militar Sales-prosess. Dermed unngår man offentlig innsyn i prosessen – og norske lover om konkurranse om offentlige anskaffelser.

I tillegg avslørte UAS Norway at Forsvaret unngikk å sørge for gjenkjøp til norsk forsvarsindustri, slik Regjeringen og Stortinget har som uttalt politikk.

Snakker ut om dronekjøpet

Forsvarsmateriell avviste forrige uke ved flere anledninger at Forsvaret hadde gjort feil. Forsvarsmateriell hevdet det var amerikanernes feil at man unngikk gjenkjøp, og at man også hadde sjekket ut hva den norske droneindustrien hadde å by på før man valgte produsenten fra California.

Onsdag stilte underdirektør Per Arne Johnsen i Forsvarsmateriell opp til intervju med UAS Norway, for å fortelle hvordan salget egentlig hadde foregått.

Johnsen er sjef for kontrakter i avdelingen for Landkapasiteter i Forsvarsmateriell, som anskaffer materiell Forsvaret skal ha, en rolle han har hatt siden 2008.

Johnsen forteller her at kjøpet av de amerikanske dronesystemene ble gjort 19. desember 2017, etter en nær ti år lang prosess. Den første store leveransen av dronesystemene kom i februar fra AeroVironment til amerikanske myndigheter, som skal skipe de første forsendelsene til Norge i løpet av få uker.

Historien bak

Droneprosjektet startet rundt 2008, først som et eget prosjektnummer P5444. Dette handlet om ulike sensorsystemer til oppklaringsprosjekt for fremtidig beltegående og hjulgående kjøretøy for Hæren, hvor droner var tiltenkt sentral rolle.

Etter en evaluering ble prosjektet i 2011-2012 slått sammen med det såkalte Kampvognprosjektet, som handler om nye og oppgraderte kampvogner CV90, i Prosjekt 5436.

Da Forsvaret sendte stortingsproposisjonen om kjøpet («Stortingsproposisjon 93 S (2011-2012 – Pansra kjøretøy til Hæren», ble ikke droner nevnt.

Da Stortinget godkjente kjøpet av kampvogner fra 2012, ble den ferdige kontrakten med svenske BAE Systems Hägglunds AB om vognene umiddelbart underskrevet. Deretter kom underkontraktene på løpende bånd.

 Raven fra 2011

Flere kilder har tidligere omtalt kjøpet av den amerikanske Raven overvåkingsdronen til Afghanistan i 2011 fra den amerikanske produsenten AeroVironment, som hastepreget, og uten konkurranse. Det var en test, og Hæren var fornøyd.

Overfor UAS Norway vedgår Per Arne Johnsen at det aldri var særlig tvil om at man ville fortsette med samme leverandør da man skulle gå videre i prosjektet.

På direkte spørsmål om det var Forsvarsdepartementet eller Hæren som instruerte i valget, svarer Per Arne Johnsen at det var Forsvarsmateriell som var ansvarlig, og valgte produsent og metoden FMS for å skaffe seg den ønskede modellen.

– FMS gir oss tilgang til amerikansk teknologi og GPS i forhold til militære artikler som krever eksporttillatelser som en del av anskaffelsen. Slik fikk vi her tilgang til GPS-teknologi som ikke er kommersielt tilgjengelig, sier Johnsen.

Foreslår selv å kjøpe med USA

Forsvarsmateriell satte i starten av 2015 inn en egen delprosjektleder for drone-kjøpet. Først fra den høsten foreligger det ifølge Johnsen dokumenter som viser den videre faktiske handelen. September foreligger et første notat, hvor Forsvarsmateriell selv foreslår FMS som metode for anskaffelsen.

– Vår egen prosjektleder foreslo det, og vi laget deretter en skriftlig vurdering av dette, sier Johnsen.

En FMS innebærer at Forsvarsmateriell handler med amerikanske myndigheter, som formelt selv kjøper materiell fra amerikanske selskaper, og selger til det norske forsvaret ved Forsvarsmateriell.

Ifølge Johnsen ble dette valget så godkjent av Forsvarsdepartementet, før Forsvarsmateriell gikk videre.

FMS foregår ved at Norge gjennom ambassaden i Washington tar kontakt med amerikanske myndigheter, som selger til Norge. Har amerikanerne dette selv om hyllevare selger man direkte, ellers kjøper den amerikanske staten fra produsenten og selger videre.

Derfor gikk vi til US gov’t

– Det korte svaret på hvorfor vi valgte Foreign Military Sales er at det gir oss tilgang til amerikansk teknologi og GPS-systemer i forhold til militære spesifikasjoner som krever eksporttillatelser. En slik kontrakt gir også eksporttillatelser som del av anskaffelsesmetoden. Det betyr at man kan få et teknologisk nivå som amerikanerne ikke gjør tilgjengelig kommersielt, sier Johnsen.

– Men andre har kjøpt materiellet sivilt direkte fra AeroVironment? Så sent som i fjor kjøpte Tyskland PUMA-droner fra selskapet uten å gå gjennom myndighetene? Hvorfor valgte dere FMS?

– Tidligere anskaffelser av droner er blant annet tidligere gjort direkte mot AeroVironment. For å få tilgang på sensitiv militær teknologi, måtte vi gå via FMS, svarer Johnsen.

– AeroVironment er et sivilt selskap, og produktet skulle vel kunne kjøpes sivilt?

– Jeg legger meg ikke opp i hvordan de har organisert seg som selskap. Men amerikanske myndigheter har inngått kontrakter med selskapet, og benytter systemet i sitt eget forsvar, sier Johnsen.

– Hva er høna og egget her? Man vet man vil gå videre med AeroVironment, er fornøyd med Raven og selskapet, og går for et FMS-case for å få hva man vil ha?

– Ja, for da fikk man levert lignende materiell som man hadde benyttet tidligere, sier Johnsen.

Kontrakt i 2017

Mai 2016 sendte Forsvarsmateriell deretter en Price og Availability-forespørsel for droneutstyret til amerikanske myndigheter, som betyr at man ber om priser og tilgjengelighet i en forenklet prosess.

Man får svar, og 23. februar 2017 forelå det et internt beslutningsdokument i Forsvarsmateriell, om godkjenning av finansiering. To uker senere sender Norge, gjennom ambassaden, et letter of request 9. mars. Når amerikanske myndigheter så svarer med å sende letter of acceptance, blir dette underskrevet av Forsvarsmateriell 19. desember 2017.

– Dette er den formelle datoen for kontrakten, 19. desember 2017.

Gjenkjøpet som «glapp»

– Hvor glapp gjenkjøpet?

– Industrisamarbeidsavtalen skulle være underskrevet før 19. desember 2017, vedgår Johnsen.

– Men det er klare rammer for dette, noen må ha hoppet bukk over noe?

– Man har hatt interne misforståelse i forhold til de parallelle prosessene, sier Johnsen.

Han trekker tilbake tidligere uttalelser fra fungerende kommunikasjonsdirektør Hilde Tank-Nielsen om at dette skulle være gjort etter feil fra amerikansk side.

– Hvem har ansvaret? Hilde Tank-Nielsen sa det var amerikanernes feil?

– Det er Forsvarsmateriells ansvar å gjøre det som skal gjøres i anskaffelsesprosessen.

LES OGSÅ: Manglende gjenkjøpsavtale ble også kritisert av direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars-og sikkerhetsindustriens forening.

– Hvordan var det dette ikke skjedde?

– Det har vært interne misforståelser, sier Johnsen.

Forsvarsmateriells hovedkontor ligger i Bærum, men har en egen avdeling i Oslo sentrum som arbeider med nettopp industrisamarbeidsavtaler, også kalt gjenkjøpsavtaler på vegne av Forsvarsmateriell.

– Ble de ikke involvert?

– De ble involvert, men her har man misforstått og snakket forbi hverandre, sier Johnsen.

– Hvem glemte gjenkjøpet?

– Det er vårt ansvar å skulle gjøre det som skal gjøres i anskaffelsesprosessen. Industrigruppen ble ikke involvert. Vi har hatt interne misforståelser rundt dette. Altså, de ble involvert, men så har man misforstått og snakket forbi hverandre.

– Ble det unngått med vilje? For å unngå forsinkelser eller annet?

– Nei. Det er ikke slik at noen bevisst har unnlatt å gjøre noe. Industrisamarbeidsavtale er en separat avtale, forhandlet frem parallelt av industrisamarbeidsgruppen på vegne av Forsvarsdepartementet. De starter når man starter den formelle dialogen med leverandøren, vanligvis. Det blir bare spekulasjon å snakke om mulig forsinkelse, sier Johnsen.

Han sier saken er unik.

– Jeg kan ikke komme på at det har vært en tilsvarende misforståelse tidligere. Men det er kompliserende at man har amerikanske myndigheter med. Det blir mange aktører.

 Spurte aldri norsk droneindustri

– Forsvarsmateriell har tidligere sagt at man gikk til norsk droneindustri først. Nå virker det annerledes, at man visste godt hvor man ville?

– Vi har ikke forespurt norsk industri i denne saken, sier Johnsen.

Når UAS Norway spør hvorfor FMA var så tydelig på dette tidligere, bryter kommunikasjonsrådgiver Jannicke Hauan Strand inn, og sier hun tror det skyldtes en misforståelse.

– Hvorfor gikk dere ikke til norsk industri?

– Fordi vi mente vi fikk dekket behovet gjennom hva amerikanske myndigheter kunne levere. Man hadde gode erfaringer med blant annet Raven fra tidligere. Samt det med tilgang til sensorkapasitet, GPS, opp til hva disse fartøyene skal gjøre, sier Johnsen.

Han viser også til at AeroVironment tilbyr hyllevare, en komplett leveranse med reservedeler, oppfølging og opplæring og opplegg for godkjenning i Norge.

– Hvordan veier dere dette med å støtte norsk industri?

– Vi søker gjerne tidsriktige og aktuelle løsninger, fremfor å velge gårsdagens teknologi. Det blir en avveining fra prosjekt til prosjekt, men jeg har oppfattet at man her ønsket velprøvde løsninger, og ikke ønsket å ta risiko.

– Som med ukjente norske produkter?

– Ja, det og så handler det om hvor mye penger og hvor god tid man har. Det er mer risiko koblet til utvikling av nye ting enn å benytte noe som er velprøvd, sier Johnsen.

På spørsmål om hvem som har hatt ansvaret for å velge løsningen og leverandøren, viser Johnsen til at styringsgruppen er ledet av investeringsdirektøren i Forsvarsmateriell, og selv om Hæren var med, så har Forsvarsmateriell ansvaret for valget.

– Men jeg oppfatter ikke at vi hadde et valg. Styringsgruppen har gitt godkjenning for det løpet som var lagt, og tar ansvaret for det.

– Hvem bestemte da at man skulle gå til AeroVironment?

– Det er vi som bestiller og har ansvaret, sier Johnsen.

Kontoret for industriavtaler har ikke lykkes med å få det amerikanske selskapet til å forplikte seg til gjenkjøp, selv om man skal ha forsøkt både i brev og møter.

– Vi holder presset opp. AeroVironment har sagt de skal prøve få til noe med norske leverandører i løpet av to år, sier Johnsen.