Har gjort 112 funn ved hjelp av drone

2024 har vært et merkeår for Jørgen Lunde Ronge. Det er det første året med full drift i politiets droneavdeling. Det første året hvor alle 12 politidistrikter har kapasiteten. 

Og de bruker den godt. 

– Det er masse aktivitet. Bruk av droner er i ferd med å bli «business as usual», og vi ligger  på rundt 3000 flytimer i året, sier Ronge, som er operativ leder for droner i politiet.

Han forklarer at halvparten av disse timene er i praktiske oppdrag. 

Dronesjefen forteller at han i 2023 var spent på om politiets bruk av det nye verktøyet ville avta, etter hvert som det umiddelbare engasjementet hadde gitt seg. 

– Men det ser ut til å ha blitt motsatt. Vi bruker det gradvis mer og mer, på flere og flere ulike typer oppdrag. Og det blir stadig oftere prioritert. I stedet for å ha en ekstra patrulje på bakken, så mener man at dronen gir såpass høy verdi at man velger å prioritere å ha ressursen i lufta, forteller Ronge. 

REDDER LIV: Slik kan det se ut når dronen i helt mørke finner personer som ikke er gjort rede for. Legg merke til vinkelen på kamera, det gjør at dronen ser “inn” mellom trærne og kan dermed støtte eksempelvis helikopter som ofte ligger høyere oppe i et søk. Foto: Politiet

Var skeptisk

Søk og redning er et av de viktigste bruksområdene, og politiet gjør nå ukentlig funn av savnede ved hjelp av drone. Totalt er det 112 gjort funn – 26 av dem så langt i år. 

– Vi visste at vi kom til å bruke droner mye i slike operasjoner, men vi var egentlig litt skeptiske i forkant. Basert på erfaringer fra andre land og fra bruk av helikoptre, så var ikke vi overbevist om at det kom til å gi høy effekt. Derfor er dette det feltet hvor vi er mest overrasket over resultatene. I en del av tilfellene er det ennå ikke igangsatt en formell søk- og redningsoperasjon, og det er jo et viktig poeng – at vi kan finne folk med drone uten at man trenger å sette i gang store ressurser i samfunnet, sier han.

Det er også blitt mer eller mindre obligatorisk at politiet har droner i lufta på arrangementer med store folkeansamlinger, for å få optimal situasjonsforståelse. Et voksende segment er også innendørs bruk, hvor politiet sender inn spesialiserte droner i bygg hvor det kan være potensielle trusler. 

Må stå i kritikken 

Det er de positive overskriftene. Men det har blitt noen negative også. 

Tidligere i sommer ble en av politiets droner totalskadet i et havari under Arendalsuka. Dronen, en DJI Matrice 300, er sendt inn til nasjonale beredskapsressurser for undersøkelser. Siden saken er under utredning, vil ikke Ronge si noe om denne spesifikke episoden. 

– Men det er naturligvis alltid kjedelig for oss med uønskede hendelser, og vi har et stort fokus på sikkerhet. Så er det jo sånn at det å være politi har en del positive sider, blant annet at vi har egne tekniske etterforskere in-house. Så ved tidligere hendelser har vi fulgt de samme prinsippene som ved store etterforskninger, for å komme ordentlig til bunns i årsaken. 

Hvordan opplever du det når det blir overskrifter og påfølgende kritikk rundt det dere holder på med?

– Det er aldri morsomt å få kritikk, men når jeg løfter blikket litt så er vår rolle todelt. På den ene siden er vi en vanlig luftoperatør, med noen utvidede muligheter og hjemler. Men på den andre siden så er politiet statens voldsmonopol, og det betyr at vi faktisk må stå i kritikken vi av og til får. Sånn er det bare. Vi er vant med at vi har et ekstra blikk på oss, og at folk er interessert i hva vi driver med. Jeg prøver å være balansert og forstå at vi har en helt unik rolle, og da må jeg akseptere at vi har et ekstra søkelys på oss. 

Det var en drone av denne typen her som totalhavarerte under Arendalsuka 2024. Dronen hadde ikke fallskjerm og landet på taket til kirken til venstre. Bilde her er tatt under Arendalsuka 2023 og viser ikke den aktuelle drone som havarerte. Foto: Anders Martinsen

Hva betyr det at droner er en ny teknologi og et nytt verktøy, og at uønskede hendelser kan forme folks oppfatninger om dette? 

– Vi er klar over at vi er mer sårbare enn andre aktører, og det snakker vi en del om internt. Fallhøyden når det gjelder tillit er kanskje større enn i andre deler av politiet, fordi dette er nytt. Derfor har vi helt siden starten vært veldig opptatt av å gjøre kloke vurderinger rundt mulighetsrommet vi har. Det vil si bruke droner på de bruksområdene som åpenbart ikke er kontroversielle, som søk og redning og store hendelser, før vi eventuelt finner på å utforske de mulighetene som kan være det. Så, ja, dette er noe vi tenker mye på, for å sikre at vi har nødvendig tillit, sier Ronge. 

Han påpeker at det i politikulturen ligger en tro på verdien av sanksjoner og straff ved overtredelser. Men i forbindelse med dronehendelsene er fokuset  utelukkende forbedring.

– Det handler om å finne ut hva som skjedde, og hvorfor. Vi går i dialog med pilotene som har hatt disse hendelsene, for å lære så mye som mulig – og unngå at det skjer igjen. 

Nye anskaffelser 

Politiet har i dag avtaler med flere selskaper om leveranser av dronesystemer. Disse går snart ut, og i 2025 skal det være nye avtaler på plass. Etaten har nylig utført en RFI (Request for Information), som er det første steget i offentlige anskaffelser. 

– Vi har bedt om informasjon om dronesystemer med tilhørende teknologi, og vi har også gått ganske langt i å be om mer informasjon om «drone in a box»-løsninger. Vi ser jo at mange rundt omkring i Europa og resten av verden utforsker dette med «drone as first responder». Det er noe vi kommer til å sette i gang med etter hvert.

Er dette utfordrende når politiet er presset på ressurser?

– Nei, dette er rammeavtaler som ikke presser oss direkte økonomisk. Det vi er presset på er heller total arbeidskapasitet, og hvor mange vi har tilgjengelig i et oppdrag. Politiet har til enhver tid en prioriteringsjobb med hvordan vi skal bruke ressursene våre, både når det gjelder tid og materiellbudsjetter. I så måte innebærer ikke nye droneanskaffelser noe nytt, sier Ronge

Han slår fast at det er «en jækla interessant jobb» å få bruke ny og spennende teknologi i politifaget – til formål som åpenbart har en samfunnsytte. 

– At droner faktisk er med på å redde liv, gjør at vi også kan tillate oss å være offensive. Vi får lov til å utforske handlingsrom ved for eksempel å fly mer risikofulle operasjoner enn andre droneoperatører, og på den måten pushe noen grenser. Det er veldig spennende. Men det er også krevende, ikke minst når det gjelder prioritering av tid og satsingsområder når teknologien utvikler seg så raskt. 

Hva er du mest fornøyd med at dere har fått til?

– Kunststykket er jo å ta i bruk ny teknologi i en ganske konservativ etat, hvor sånne type prosesser ofte går ganske sakte. Det at vi har greid å skape en kultur og et handlingsrom internt såpass raskt, er jeg stolt over. Vi har også prioritert høy flykompetanse til pilotene våre, i stedet for å gjøre det enklere og innbefatte flere. Det var et strategisk valg jeg syntes var viktig, og som jeg er godt fornøyd med. 

Er det noe du angrer på, eller burde gjort annerledes?

– Da vi begynte i 2018 var vi ganske sent ute. Både Finland og til dels Sverige var godt i gang med å bruke droner, og vi kunne på en måte stå litt på skuldrene til de andre nordiske politienhetene. Derfor kom vi godt ut fra startblokkene. Det vi har fått kritikk for fra enkelte hold, er at vi pusher noen juridiske gråsoner. Noen problematiserer hvorvidt politiet kan bruke droner i det omfanget vi gjør, uten spesifikke hjemler i politiloven. Vi har derfor noen pågående prosesser for å prøve å sikre at dette blir tydeligere i samsvar med regelverket, sier han. 

Langt fremme internasjonalt 

På Ronges avdeling er det nå fire ansatte, og det skal snart ansettes ytterligere en person. Disse er samlokalisert med antidrone-enheten, som jobber med mottiltak mot ulovlig og truende dronebruk. 

– Samarbeidet mellom oss er veldig godt. Vi som jobber med droner i politiet er naturligvis opptatt av å vite om mulige sårbarheter i systemene, sånn at vi kan sikre at våre operasjoner er så robuste som mulig. De samme sårbarhetene er jo de man vil ønske å utnytte når man har ulike mottiltak på plass, så det å lære og bygge erfaring rundt dette er noe vi har veldig mye gjensidig utbytte av å samarbeide om, forklarer han. 

Ronge opplever sjelden negativ respons på politiets dronebruk fra publikum. Han får tvert imot tilbakemeldinger fra flere kanter om at norsk politi gjør mye riktig på dette området. 

– Vi har ganske gode tall på antall flytimer per dronepilot, og vi utdanner våre folk mer enn alle politietater vi kjenner til i andre land. I tillegg til at vi prioriterer sikkerhet, bruker vi også mye tid på å videreutvikle taktikker og teknikker for å sikre at pilotene våre er trygge når de bruker droner i oppdrag. Teknologisk har vi også kommet ganske langt i Norge, med blant annet spesialiserte dronekjøretøyer og ulike softwareløsninger for å øke effekten. Så vi oppfatter nok at det norske politiet er ganske langt fremme internasjonalt, og det er jo veldig morsomt for oss å få høre av kollegaer rundt omkring, sier han.