Droner var sentrale i redningsarbeidet:Gjerdrumrapporten klar: Hektisk og kaotisk

– Etter en kaotisk og hektisk oppstart av redningsaksjonen var det jevnlig dialog og statusoppdateringer mellom operasjonsleder hos politiet og vakthavende redningsleder hos Hovedredningssentralen, heter det i rapporten fra Hovedredningssentralen.

Den omfattende rapporten etter redningsaksjonen i Gjerdrum etter kvikkleireskredet 30. desember slår fast at droner var sentrale i arbeidet, men avslører også at redningsetater ikke kunne bruke droner som verktøy. Hovedredningssentralen innrømmer kommunikasjonsproblemer og peker på ulike standarder mellom helikoptertjenesten og droneflygere.

Begrepene under er hentet direkte fra rapporten:

• Utydelighet i ledelse
• Kaotisk og hektisk
• Hovedredningssentralen var ikke kjent med droneflyvning
• Kunne ikke kommunisere
• Utydelig ansvar i organisasjon
• Bedre til sjøs en på land
• Mangelfull informasjonsdeling og misoppfattelser

– Droner stadig mer utviklet

Evalueringsrapporten «Redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum» er publisert på hjemmesidene Justisdepartementet.

Hovedredningssentralen vier mye plass til dronenes plass i moderne redningsarbeid, etter at andre etater sørget for at droner kom til åstedet, og senere ga dronene mye plass.

– Droner blir stadig mer utviklet og i større grad en viktig ressurs også i redningstjenesten. Det er viktig å utvikle en trygg og effektiv måte å utnytte disse sammen med bemannede luftfartøy, heter det.

Rapporten foreslår en rekke tiltak for å ta i bruk droner i moderne redningstjenester, og vil ha dette inn i utdanningen.

Skjermdump fra Gjerdrumrapporten.

Oslo-politiet ville ha droner

Dronemagasinet har skrevet flere artikler om kvikkleireskredet på Gjerdrum natt til 30. desember i fjor, som førte til at ti mennesker mistet livet.

Les også: Droneoperasjonen i Gjerdrum får internasjonal oppmerksomhet
Les også: Slik ble flysikkerheten opprettholdt i redningsarbeidet etter Gjerdrum-skredet 
Les også: NVE: – Dronedata var alfa og omega i overvåkingen etter leirskredet
Les også: Andøya Space i Gjerdrum: 170 flyvninger. 70 timer i lufta og 24000 bilder 
Les også: Lå skadet i 20 timer. Slik ble dalmatineren Zajka funnet med drone
Les også: Norges største droneoperasjon – droner i lufta i to uker 
Les også: Slik ble droner brukt i forbindelse med Gjerdrum-skredet
Les også: Kvikkleireskredet i Gjerdrum Se den unike dronefilmen
Les også: Se de utrolig dronebildene fra Gjerdrum-skredet:  Skredet er over 200.000 kvadratmeter stort 
Les også: Se unike dronebilder fra skredet på Gjerdrum: Viser enorme ødeleggelser i boligområdet 

Raset startet klokken 03.56. Elleve minutter senere gikk alarmen for 330-skvadronen på Rygge. Allerede klokken 05.20 starter redningshelikopter fra Rygge søk i skredgropa.

Samtidig viser rapporten at politiet bestilte droner til observasjoner bare minutter etter at alarmen gikk. Like over klokken 07 var droner fra Beredskapstroppen i Oslo på vingene. Men dette kjente ikke Hovedredningssentralen til.

– I den akutte livreddende fasen ble det gjennomført flyving med drone. Droneoperatør og helikoptrene kommuniserte med hverandre på Nødnett. Det var fire helikoptre som var engasjert i restriksjonsområdet i Gjerdrum i denne fasen. HRS (Hovedredningssentralen, red. anm.) var ikke kjent med droneflyvningen som pågikk, heter det i rapporten.

– Kunne ikke kommunisere

Dårlig kommunikasjon og manglende felles standarder ble utfordrende for redningsarbeidet.

– Under redningsaksjonen på Gjerdrum var det tidvis luftaktører som ikke kjente til hverandre og heller ikke kunne kommunisere seg imellom, heter det i rapporten.

Etter hvert fikk droner en stor plass i operasjonen. Rapporten tar for seg fordelene dronene hadde, men peker også på en rekke utfordringer, som må løses, for dronene er kommet for å bli, heter det i rapporten.

– Dronebruken under redningsaksjonen på Gjerdrum er den største i sitt slag, og i løpet av de dagene redningsaksjonen varte, flys det i overkant av 200 timer og 400 flygninger, heter det i rapporten.

Utydelighet i ledelse

Den er tydelig på den viktige funksjonen dronene fikk, men er tydelig på at man har lang vei å gå i samarbeidet:

– For flysikkerheten er det et viktig prinsipp at all luftaktivitet kjenner til hverandre. Dette er trolig et symptom på utydeligheten mellom ledelse i landhendelser og luftkoordineringen.

Droner blir stadig mer utviklet og i større grad en viktig ressurs også i redningstjenesten. Det er viktig å utvikle en trygg og effektiv måte å utnytte disse sammen med bemannede luftfartøy, heter det videre.

– Bruk av droner i redningstjenesten gir nye muligheter i forhold til effektivitet, oversikt og sikkerhet. Bruken er bare i startgropen, det er grunn til å anta at droner øker kompleksiteten og antall luftfartøy i mange redningsaksjoner, heter det.

Bedre til sjøs enn på land

Hovedredningssentralen er betydelig bedre til å lede operasjoner til sjøs og luften enn på land, heter det.

– Konseptet har vist seg i å fungere på redningsaksjoner til sjøs og i luften, men er ikke tilsvarende egnet på redningsaksjoner på land. Utfordringen er at det ikke finnes en forutsigbar, dedikert, stedlig og kompetent ressurs som HRS kan gi dette ansvaret til. En særskilt utfordring er sambandsmidler til kommunikasjon mellom luftfartøy og stedlig innsatsledelse: Luftfartøy bruker VHF luftsamband, mens innsatsledelsen bruker Nødnett.

Overfor dronehjelpen var kommunikasjonen vanskelig. Det er nemlig ikke krav til samband for den som flyr drone. Mangelen på toveis kommunikasjonsskanal mellom redningssentralen og droneflygerne ble selvsagt problematisk.

«Helikopter og luftromskoordinator må, i alle faser av redningsaksjoner, kjenne til all luftaktivitet involvert i innsatsen.» skriver Hovedredningssentralen.

Den peker på standardisering som løsning, og behov for felles referansepunkt for høydemåling og annet.

Læringspunkter

Sentrale punkter som må forbedres:

• Mulighet til kommunikasjon. Droner har ikke krav til VHF, Nødnett eller annet samband. Dette skaper utfordringer i forhold til både koordinering og effektiv utnyttelse av ressursen.
• Felles aktør- og aktivitetsoversikt. Alle luftoperatører må forhåndsvarsle HRS, eller utpekt luftkoordinator, om ressurser som skal bidra i redningsaksjoner. Pilotene må i tillegg sjekke inn med luftkoordinator når flygningen iverksettes, for felles kjennskap til luftenheter involvert i redningsinnsatsen.
• Evne til å koordinere. Ingen i ledelsen av redningsaksjon eller annen luftkoordinator hadde direkte kommunikasjon med luftfartøyene på deres primære VHF luftkoordineringsfrekvens de 6 første timene av den akutte søk og redningsfasen. Dette skapte utfordring i forhold til koordinering og kunne potensielt påvirket utfallet av redningsarbeidet.
• Uoversiktlig krisekommunikasjon. Redningsfaglig luftrelevant informasjon ble formidlet over mange kanaler (luftsamband, Nødnett, mobiltelefon og digitale medier) og bidro til mangelfull informasjonsdeling, misoppfattelser og utydelig linje inn til innsatsledelsen.